God morgen! Her er den! Frokosten i dag ble havregrøt med avocado. Jeje. Jeg har utsatt avocadogrøten i en evighet bare fordi jeg vet at den ikke vil kunne måle seg kakaogrøten som jo er dagens høydepunkt. Vil heller ha kakao, vil ikke ha avocado. Men i dag skal avocado være frokostens fettkilde og jeg skal ikke tilsette hverken kakao eller peanøttsmør.
Tusen takk for fint forslag fra Silje Mariela som mener bestemt at dette er en greie. Det blir alltid godt til slutt!
Vel vel, lille avocado.. Vil du moses eller skjæres i skiver?
50 gram havregryn til en halv avocado, en scoop vaniljeprotein, salt og kanel. Grøten ble for tynn så jeg drysset i litt semulegryn også. Det er triks for bedre konsistens.
Okei. Sulten! Så beina på bordet og grønn grøt på fanget.
Haha, jeg har spinat i. Det så egentlig ut som helt vanlig havregrøt så jeg har rørt inn to klumper frossen spinat for liksom å illustrere at dette er en grøt med grønnsaker.
Her er dommen:
Grøten smakte altfor søtt (damn you, vaniljeprotein) og ikke særlig annerledes. Jeg tror at avocado bør kombineres med cottage cheese eller yoghurt hvis det skal bli noe spennende.
Er det flere enn meg som leser grøtblogger? Det fins utrolig mange fine!
Dette er alltid den beste: Kaths Tribute to Oatmeal. Men her fant jeg også en som har laget skikkelig avocadohavregrøt: The chic life - Avocado oatmeal. Den er uten spinat.
fredag, april 29, 2011
onsdag, april 27, 2011
Mest til mor
Hei igjen! Mor har begynt å printe ut bloggerapporter og lime dem inn i hytteboken (!), så dette er mest til henne. Hun har selv sendt meg bildene, jeg bare publiserer, og hun sendte dem ikke før i dag så nå har vel andre mennesker glemt påsken for lenge siden, men vær så god, her er vær og føre loggført fra påsken på Songesand 2011.
Det mor vil vite aller mest er nemlig hva slags vær vi har hatt:
- Vi har hatt veldig fint vær og hele Norge har hatt fint vær og alle snakker om det. Vi har hatt temperaturer langt over 20 grader og vi har hatt det hele tiden.
Mens det far vil vite er hvor mye fisk han har fått og hva som er gjort av praktisk arbeid:
- Han fikk én steinbit og saget mange trær for å få bedre utsikt mot elven.
Bestemor vil vite om hun var med denne gangen også:
- Og det var hun! Hun hadde med seg påskeegg og påskete og påskekaffe som hun har hvert år, og vi hadde påskequiz fra Se og Hør og vi kniste og fniste av alt vi ikke visste. :)
Og så er det viktig å huske hvem andre som har vært med:
- Jeg kom på skjærtorsdag og lille bror kom med kjæresten på påskeaften, mens lille søster, stakkars, måtte bli igjen i Bergen med masteroppgaven.
Har vi gjort noe denne påsken?
Men ja:
Har vi ellers gjort noe spennende?
- Nei.. vi har ikke det.
Jo, jeg har gjort noe spennende!
Sånn vil jeg selv huske påsken best:
Jeg satte to verdensrekorder denne påsken, det gjorde jeg rett og slett. Først da jeg løp over fjellet på veien inn og deretter da jeg knuste den første rekorden på veien tilbake. Det var stas! Jeg fant veien helt av meg selv (og jeg har gått meg vill på alle slags vis i dette fjellet!) og løp mange mil og høydemeter i ren bananrus.
Jeg har noen bilder selv også:
Jeg løp hjem på fire timer og det var hur kult som helst! Men siden da har jeg bare sittet i sofaen og spist mye mat og skrevet om hva jeg har spist. :P
(Det var innlegg nummer 444, klokken nærmer seg halv tre (på natten ja) og nå skal jeg koke havregrøt igjen.)
P.S! Jeg har kjøpt avocado til havregrøten men jeg gruer meg til å prøve. Finnes det en oppskrift? Skal jeg røre den inn eller legge den oppå grøten, og hva slags proteinpulver vil passe best? Jeg tenker vanilje. (?)
Det mor vil vite aller mest er nemlig hva slags vær vi har hatt:
- Vi har hatt veldig fint vær og hele Norge har hatt fint vær og alle snakker om det. Vi har hatt temperaturer langt over 20 grader og vi har hatt det hele tiden.
Mens det far vil vite er hvor mye fisk han har fått og hva som er gjort av praktisk arbeid:
- Han fikk én steinbit og saget mange trær for å få bedre utsikt mot elven.
Men jeg vet ikke hva slags bilder hun har sendt meg så jeg aner ikke hva slags diger ball han har i båten.
Bestemor vil vite om hun var med denne gangen også:
- Og det var hun! Hun hadde med seg påskeegg og påskete og påskekaffe som hun har hvert år, og vi hadde påskequiz fra Se og Hør og vi kniste og fniste av alt vi ikke visste. :)
Og så er det viktig å huske hvem andre som har vært med:
- Jeg kom på skjærtorsdag og lille bror kom med kjæresten på påskeaften, mens lille søster, stakkars, måtte bli igjen i Bergen med masteroppgaven.
Har vi gjort noe denne påsken?
Vi gikk jo tur! Her har jeg stjålet kakao fra DNT-hytten, og den måtte jeg bære i hånden hele dagen, og far har fått nye joggesko.
Men ja:
Vi spiste frokostene på terrassen! Jeg bakte som vanlig rundstykker til alle men hadde som vanlig spist havregrøt før dere andre sto opp.
Har vi ellers gjort noe spennende?
- Nei.. vi har ikke det.
Jo, jeg har gjort noe spennende!
Sånn vil jeg selv huske påsken best:
Jeg satte to verdensrekorder denne påsken, det gjorde jeg rett og slett. Først da jeg løp over fjellet på veien inn og deretter da jeg knuste den første rekorden på veien tilbake. Det var stas! Jeg fant veien helt av meg selv (og jeg har gått meg vill på alle slags vis i dette fjellet!) og løp mange mil og høydemeter i ren bananrus.
Jeg har noen bilder selv også:
Først en kjapp matpause (tunfisk og appelsin) og kartpause, for det tar noen timer å løpe Lysefjorden selv når det er snakk om verdensrekorder. Og som alltid when alone.. med nesten ingen klær.
Jeg løp hjem på fire timer og det var hur kult som helst! Men siden da har jeg bare sittet i sofaen og spist mye mat og skrevet om hva jeg har spist. :P
(Det var innlegg nummer 444, klokken nærmer seg halv tre (på natten ja) og nå skal jeg koke havregrøt igjen.)
P.S! Jeg har kjøpt avocado til havregrøten men jeg gruer meg til å prøve. Finnes det en oppskrift? Skal jeg røre den inn eller legge den oppå grøten, og hva slags proteinpulver vil passe best? Jeg tenker vanilje. (?)
søndag, april 24, 2011
It's complicated
Jeg vet ikke om vi elsker hverandre eller hater hverandre eller kommer overens i det hele tatt. Den ene dagen er vi verste fiender, den neste dagen åpne og imøtekommende, og i dag har vi vært best friends forever. Sånn er det helt umulig å vite hva jeg hvor jeg har denne fiberhusken. Vi har per nå et meget komplisert forhold.
Da jeg kom hjem fra fjellet i dag var jeg sulten som en ulv etter å ha løpt hele Lysefjorden på langs, så selv om jeg ikke ville ha nøtter i påskeegget var jeg glad for at jeg hadde fått det likevel. Jeg spiste dem fortere enn noen kan si påskehare da jeg kom fram og var svett og sliten, men likevel var jeg fortsatt sulten. Skikkelig skummelt sulten (etter også å ha spist en diger yoghurt med kakao). Jeg ante at spisekicket ville komme som et tordnende tog og tømme alle skapene mine. Så....
Så hvorfor ikke begynne med fiberhusk? Det er jo bare fiber og ingen kalorier!
Dette kan nesten kalles en oppskrift:
En kopp melk og en spiseskje fiberhusk røres godt og tilsettes natreen, kanel og mandelessens. Det er alt og alt er kaldt. Men her ligger trikset.. Når man blander fiberhusk med melk i stedet for vann blir konsistensen mindre geléaktig! (Melk i stedet for vann, melk i stedet for vann, melk i stedet for vann.)
Det blir sånn:
Og det smaker som semulegrøt med mandelessens! I alle fall hvis man spiser den fort. Hvis man venter bittelitt blir det mer som semulepudding med mandelessens, men det blir i alle fall ikke gelé.
Det ble altså et spisekick ut av denne kvelden, så jeg har spist både grøt og pudding og gelé (for jeg testet med vann også) og meget mere, men jeg ble glad for å oppdage at fiberhusken kan smake godt og gjøre nytte for seg. Aldri så galt at det blablabla. Det er så dumt med mat som går til spille, og fiberhusken har så lenge vært en standhaftig tinnsoldat i skuffen at det var rett før jeg mistet troen.
Det var det positive altså. Men spisekicket kom som et tog og en virvelvind og julen på kjerringa og det var ingenting jeg kunne gjøre for å slippe unna. Hjelp, hjelp, nei, ingen til å hjelpe. Dømt til å tømme skap og kjøleskap. Det ble oppkarbing og oppfeting og nå er jeg kvalm.
For å oppsummere opplevelsen med pluss og minus som Ingalill alltid gjør..
Pluss
- Jess til oppdagelsen av ny grøt med fiberhusk! (Jeg syns å huske at det het fløyelsgrøt når vi tilsatte mandelessens i semulegrøten på skolekjøkkenet.)
- Jess til oppdagelsen av at gulrøtter dyppet i peanøttsmør smaker dødsgodt!
Minus
- Jeg er virkelig kvalm.
- Jeg har spist titusen påskekalorier uten å ha spist en eneste sjokolade.
Den skikkelige påskerapporten får komme når noen sender meg bilder. Jeg har også lyst å legge ut fin rapport med fjell og solbriller og appelsiner men jeg har ikke knipset selv.
Jeg blir veldig glad for flere tips til fiberhusk! Håper alle har hatt en nydelig ferie! :)
Da jeg kom hjem fra fjellet i dag var jeg sulten som en ulv etter å ha løpt hele Lysefjorden på langs, så selv om jeg ikke ville ha nøtter i påskeegget var jeg glad for at jeg hadde fått det likevel. Jeg spiste dem fortere enn noen kan si påskehare da jeg kom fram og var svett og sliten, men likevel var jeg fortsatt sulten. Skikkelig skummelt sulten (etter også å ha spist en diger yoghurt med kakao). Jeg ante at spisekicket ville komme som et tordnende tog og tømme alle skapene mine. Så....
Så hvorfor ikke begynne med fiberhusk? Det er jo bare fiber og ingen kalorier!
Dette kan nesten kalles en oppskrift:
En kopp melk og en spiseskje fiberhusk røres godt og tilsettes natreen, kanel og mandelessens. Det er alt og alt er kaldt. Men her ligger trikset.. Når man blander fiberhusk med melk i stedet for vann blir konsistensen mindre geléaktig! (Melk i stedet for vann, melk i stedet for vann, melk i stedet for vann.)
Det blir sånn:
Og det smaker som semulegrøt med mandelessens! I alle fall hvis man spiser den fort. Hvis man venter bittelitt blir det mer som semulepudding med mandelessens, men det blir i alle fall ikke gelé.
Det ble altså et spisekick ut av denne kvelden, så jeg har spist både grøt og pudding og gelé (for jeg testet med vann også) og meget mere, men jeg ble glad for å oppdage at fiberhusken kan smake godt og gjøre nytte for seg. Aldri så galt at det blablabla. Det er så dumt med mat som går til spille, og fiberhusken har så lenge vært en standhaftig tinnsoldat i skuffen at det var rett før jeg mistet troen.
Det var det positive altså. Men spisekicket kom som et tog og en virvelvind og julen på kjerringa og det var ingenting jeg kunne gjøre for å slippe unna. Hjelp, hjelp, nei, ingen til å hjelpe. Dømt til å tømme skap og kjøleskap. Det ble oppkarbing og oppfeting og nå er jeg kvalm.
For å oppsummere opplevelsen med pluss og minus som Ingalill alltid gjør..
Pluss
- Jess til oppdagelsen av ny grøt med fiberhusk! (Jeg syns å huske at det het fløyelsgrøt når vi tilsatte mandelessens i semulegrøten på skolekjøkkenet.)
- Jess til oppdagelsen av at gulrøtter dyppet i peanøttsmør smaker dødsgodt!
Minus
- Jeg er virkelig kvalm.
- Jeg har spist titusen påskekalorier uten å ha spist en eneste sjokolade.
Den skikkelige påskerapporten får komme når noen sender meg bilder. Jeg har også lyst å legge ut fin rapport med fjell og solbriller og appelsiner men jeg har ikke knipset selv.
Jeg blir veldig glad for flere tips til fiberhusk! Håper alle har hatt en nydelig ferie! :)
torsdag, april 21, 2011
Verdens rareste grøt!!!
Fiberhusk har funnet sin misjon! Jeg har fusjonert de ekleste geléene som fins og laget verdens rareste grøt! Fiberhuskgelé pluss chiafrøgelé er lik sant. Jeg beklager alle utropstegnene hvis dere andre visste dette fra før av, men jeg er helt overveldet. Hah!
I tilfelle noen lurer på om dette er godt så må jeg svare som jeg nettopp svarte i forbindelse med tunfisk/cottage cheese-blandingen at det er vel irrelevant. Neida.. det er ikke det! Akkurat som tunfisk og cottage cheese er en kjempegod blanding så er dette også det, men akkurat som jeg sa da så syns jeg at alt som ligner bare bittelitt på mat er kjempegodt.
For å gjøre en kort historie lang så var det slik det gikk til:
Det smakte godt altså! Det gjorde det. Det - smakte - godt. Verdens rareste er også verdens magreste så dette er sånn tullemat man kan spise når man egentlig har spist, for her fins flust av både fiber og omega3 og likevel er det snakk om kanskje 40 kalorier totalt.
Kan jeg snart kalle meg en matblogger? Det handler om mat i alle fall.
I tilfelle noen lurer på om dette er godt så må jeg svare som jeg nettopp svarte i forbindelse med tunfisk/cottage cheese-blandingen at det er vel irrelevant. Neida.. det er ikke det! Akkurat som tunfisk og cottage cheese er en kjempegod blanding så er dette også det, men akkurat som jeg sa da så syns jeg at alt som ligner bare bittelitt på mat er kjempegodt.
For å gjøre en kort historie lang så var det slik det gikk til:
Jeg har spist en rettikoppengrøt men jeg er sulten likevel.. Hva skjer om jeg rører kakao inn i den dumme chiageléen? Åja, det blir tjukt i alle fall.
Om om jeg rører inn kanel og masse søtningsstoff? Whatthefuck, jeg har laget verdens rareste grøt!!!!
Det smakte godt altså! Det gjorde det. Det - smakte - godt. Verdens rareste er også verdens magreste så dette er sånn tullemat man kan spise når man egentlig har spist, for her fins flust av både fiber og omega3 og likevel er det snakk om kanskje 40 kalorier totalt.
Kan jeg snart kalle meg en matblogger? Det handler om mat i alle fall.
onsdag, april 20, 2011
På "kafé"
Chassi: Hvem er det du tekster med?
Lille Lui: Jeg skriver til dama at jeg er i byen med deg og at du spiser cottage cheese med tunfisk midt på gaten.
Chassi: Helloooo, dere to altså! Hva sier hun da?
Lille Lui: Hun spør hvorfor vi ikke heller kan gå på kafé som vanlige mennesker.
Chassi: Men vi var jo på kafé!
Lille Lui: Og de var utsolgt for tunfisksalat...
Chassi: Heheh.
Lille Lui: Hehe. Jeg må nok skrive det også.
Chassi: Den er dødsgod den tunfisksalaten.
Lille Lui: Jeg har skjønt at du syns det. Hun svarte at hun ler seg ihjel.
Chassi: Hils og si at det var bare hyggelig.
Chassi: Nå er jeg god og mett! Skal vi gå og finne Farris?
Lille Lui: M-hm. Og snus.
tirsdag, april 19, 2011
Kakao er utrolig bra
Om jeg skulle bruke denne siden til å bringe et budskap så måtte det være, til alle som leser... at Kakao er utrolig bra. Det er den beste matvaren jeg vet om! Det er sånn mat som er mat og stemning på én gang, akkurat som te og kaffe og kanel og appelsin er det. Lukt, smak, stemning, og sunt.
Grunnen til at jeg en gang sluttet å spise sjokolade er at jeg aldri kunne spise bare litt, jeg måtte spise meg helt mett eller spise opp alt, men med kakao kan man lage et måltid ut av sjokoladesmaken! Man kan spise seg mett, og fordi det blir sunn og næringsriktig mat kan man gjøre det flere ganger til dagen. Det gjør jeg.
Topp 3-listen over mat med kakao:
Grøt med kakao har jeg skrevet om tusen ganger. I dag vurderte jeg å lage en grøt uten kakao (Oh, the drama!!) men så ombestemte jeg meg og rørte derfor inn kakaoen helt til slutt. (Helt til slutt?!) Da syns jeg det så så fint ut med kakaomønsteret at jeg valgte å røre den bare halvveis, og på den måten ble kakaosmaken nesten enda tydeligere.
Jeg får så god tid til å tenke når jeg går i fjellet, og da tenker jeg gjerne på Yoghurt med kakao. True story. Bland en halvliter yoghurt med masse kakao og litt kanel og søtning som natreen og det blir verdens beste sjokoladeis. For å få litt flere karbohydrater er det et megatriks å spise en banan til, den kan man dyppe i blandingen (Gjør det!!!), eller en annen mulighet for å få litt flere karbohydrater til måltidet er å spise en appelsin til dessert. Jeg blir rett og slett glad bare av tanken.
Frukt med kakao da, dét er godt. Vi måtte tømme kjøleskapet i barnehagen i går, og pærene så ikke ut som de ville overleve påskeferien ... Jeg har en matregel som nesten trumfer sunnhetsregelen, og det er at man ikke kan kaste mat.
Kristine: Vil du ta med pærene?
Chassi: Neeei, jeg har allerede spist en.
Kristine: Da må vi kaste dem.
Chassi: Åååå. Jeg tar dem.
Kan ikke kaste mat. Jeg tok med meg de fem pærene og spiste dem alle sammen (dyppet i kakao) i løpet av tja.. to minutter. Dødsgodt! Kjøp en frukt og dypp den i kakao. Pærer og bananer er aller best.
Pærer er jo sunt, men fem pærer er omtrent fire for mye så nå henter jeg fort igjen de to kiloene jeg mistet da jeg gikk på ski. Og à propos sunt versus bra; hva er det med at alle skal spise sunn påskesnacks, at nøtter er så sunt så bare spis i vei?! Man blir like tjukk av nøtter som av chips, det er fortsatt snakk om 600 kjappe kalorier! I påskeegget mitt vil jeg helst ha proteinpulver, det fikk jeg i julestrømpen og det slår aldri feil.
Kakao er altså utrolig bra. Men det er mer, jeg har så mye på hjertet.. I går ville jeg lage grøt med fiberhusk igjen! Jeg hadde allerede glemt hvordan det gikk forrige gang eller jeg vet ikke hva jeg tenkte egentlig, men det gikk slik:
Sunnhetsregelen og matkasteregelen måtte for en gangs skyld gi tapt for den ellers undertrykte smaksregelen så denne gikk i søppelet. Fy filler hvor fiberhusk er ekkelt! En bitteliten spiseskje og alt blir til klumpete gelé.
Og så stjal jeg en souvenir i barnehagen før jeg gikk i går:
Jeg kunne tatt bilde av pærene også men min nye hovedregel vil være å ikke ta bilder av annen mat enn grøt.
Solen skinner, nå skal jeg på kafé!
Grunnen til at jeg en gang sluttet å spise sjokolade er at jeg aldri kunne spise bare litt, jeg måtte spise meg helt mett eller spise opp alt, men med kakao kan man lage et måltid ut av sjokoladesmaken! Man kan spise seg mett, og fordi det blir sunn og næringsriktig mat kan man gjøre det flere ganger til dagen. Det gjør jeg.
Topp 3-listen over mat med kakao:
- Grøt med kakao
- Yoghurt med kakao
- Frukt med kakao
Grøt med kakao har jeg skrevet om tusen ganger. I dag vurderte jeg å lage en grøt uten kakao (Oh, the drama!!) men så ombestemte jeg meg og rørte derfor inn kakaoen helt til slutt. (Helt til slutt?!) Da syns jeg det så så fint ut med kakaomønsteret at jeg valgte å røre den bare halvveis, og på den måten ble kakaosmaken nesten enda tydeligere.
Jeg får så god tid til å tenke når jeg går i fjellet, og da tenker jeg gjerne på Yoghurt med kakao. True story. Bland en halvliter yoghurt med masse kakao og litt kanel og søtning som natreen og det blir verdens beste sjokoladeis. For å få litt flere karbohydrater er det et megatriks å spise en banan til, den kan man dyppe i blandingen (Gjør det!!!), eller en annen mulighet for å få litt flere karbohydrater til måltidet er å spise en appelsin til dessert. Jeg blir rett og slett glad bare av tanken.
Frukt med kakao da, dét er godt. Vi måtte tømme kjøleskapet i barnehagen i går, og pærene så ikke ut som de ville overleve påskeferien ... Jeg har en matregel som nesten trumfer sunnhetsregelen, og det er at man ikke kan kaste mat.
Kristine: Vil du ta med pærene?
Chassi: Neeei, jeg har allerede spist en.
Kristine: Da må vi kaste dem.
Chassi: Åååå. Jeg tar dem.
Kan ikke kaste mat. Jeg tok med meg de fem pærene og spiste dem alle sammen (dyppet i kakao) i løpet av tja.. to minutter. Dødsgodt! Kjøp en frukt og dypp den i kakao. Pærer og bananer er aller best.
Det var siste dag i barnehagen i går, vi kokte egg over bålet og lekte kampsport i solen og jeg fikk de nydeligste avskjedsgaver. For en fantastisk arbeidsplass! Heretter blir det bare Toppform.
Pærer er jo sunt, men fem pærer er omtrent fire for mye så nå henter jeg fort igjen de to kiloene jeg mistet da jeg gikk på ski. Og à propos sunt versus bra; hva er det med at alle skal spise sunn påskesnacks, at nøtter er så sunt så bare spis i vei?! Man blir like tjukk av nøtter som av chips, det er fortsatt snakk om 600 kjappe kalorier! I påskeegget mitt vil jeg helst ha proteinpulver, det fikk jeg i julestrømpen og det slår aldri feil.
Obs! Gymgrossisten selger plutselig proteinpulver med kaffe og banansjokolade og alt er på tilbud! Jeg kjøpte en av hver.
Kakao er altså utrolig bra. Men det er mer, jeg har så mye på hjertet.. I går ville jeg lage grøt med fiberhusk igjen! Jeg hadde allerede glemt hvordan det gikk forrige gang eller jeg vet ikke hva jeg tenkte egentlig, men det gikk slik:
Sunnhetsregelen og matkasteregelen måtte for en gangs skyld gi tapt for den ellers undertrykte smaksregelen så denne gikk i søppelet. Fy filler hvor fiberhusk er ekkelt! En bitteliten spiseskje og alt blir til klumpete gelé.
Og så stjal jeg en souvenir i barnehagen før jeg gikk i går:
Slike lapper henger de i garderoben når barna trenger grøt. Det er vanligst å henge opp Jeg trenger flere bleier så at de også trenger grøt innimellom syns jeg er fantastisk morsomt.
Jeg kunne tatt bilde av pærene også men min nye hovedregel vil være å ikke ta bilder av annen mat enn grøt.
Solen skinner, nå skal jeg på kafé!
mandag, april 18, 2011
Det ble en slankekur
God morgen! Åh, så godt å våkne i sin egen seng i dag, jeg har oppdaget verden på nytt! Jeg satte gryten på komfyren og tok fram havregrynene og tenkte Shit, nå kan jeg endelig igjen lage grøt av hva som helst! Skuffen er full av mel og gryn og skapet er fullt av smaker! Det ble den gode gamle kakaogrøten med peanøttsmør og kanel og nutreen og bittelitt melk med havregryn og semulegryn som basis. Og litt chiafrøgelé etter tips fra Nina Furseth.
Og så sto jeg liksom der og tenkte Det er noe som mangler, og så meg rundt på kjøkkenet som er fullt av korn og gryn og proteiner...
Åh! Sjokomintpulver så klart!!!
Og så rørte jeg rundt i en perfekt gryte med grøt og var glad for å være hjemme! Men så tenkte jeg igjen, det er noe mer altså! Og jeg speidet rundt på kjøkkenet, hva kan det være...
Åh, jeg har radio!!!
På med radioen!
Deretter ble det kaffe med melk og kanel, og så ble det svart te med melk, og til slutt ble det en grønn te, og så kunne dagen begynne.
Plan for dagen er lunsj med bestemor på Kultkafeen der de har verdens beste tunfisksalat, og så skal jeg få vårfikset sykkelen på verkstedet (det er snakk om å pumpe luft i dekkene og sprute olje på kjettingen men jeg tror på en arbeidsdeling i samfunnet så det velger jeg å ikke klare selv) og så skal jeg fylle kjøleskapet med ferske grønnsaker og vaske klærne (selv om de burde brennes), og så skal jeg betale alle regningene som har kommet de siste ukene.
Og så må jeg oppdatere meg på nettet.
Men ja. Det ble en slankekur å gå så lenge på ski. Jeg fant fram vekten fra langt inni kottet for å sjekke, og resultatet var minus to kilo. Nå veier jeg 56. Det var vel noe sånt jeg hadde forventet, men tenk hvordan tallet hadde blitt om jeg ikke hadde spist en liter yoghurt og havregrøt og to appelsiner og en banan til kvelds i går! Det var omtrent det jeg hadde fått levert i leiligheten før mor og far dro på påskeferie.
Og så sto jeg liksom der og tenkte Det er noe som mangler, og så meg rundt på kjøkkenet som er fullt av korn og gryn og proteiner...
Åh! Sjokomintpulver så klart!!!
Og så rørte jeg rundt i en perfekt gryte med grøt og var glad for å være hjemme! Men så tenkte jeg igjen, det er noe mer altså! Og jeg speidet rundt på kjøkkenet, hva kan det være...
Åh, jeg har radio!!!
På med radioen!
Deretter ble det kaffe med melk og kanel, og så ble det svart te med melk, og til slutt ble det en grønn te, og så kunne dagen begynne.
Plan for dagen er lunsj med bestemor på Kultkafeen der de har verdens beste tunfisksalat, og så skal jeg få vårfikset sykkelen på verkstedet (det er snakk om å pumpe luft i dekkene og sprute olje på kjettingen men jeg tror på en arbeidsdeling i samfunnet så det velger jeg å ikke klare selv) og så skal jeg fylle kjøleskapet med ferske grønnsaker og vaske klærne (selv om de burde brennes), og så skal jeg betale alle regningene som har kommet de siste ukene.
Og så må jeg oppdatere meg på nettet.
Men ja. Det ble en slankekur å gå så lenge på ski. Jeg fant fram vekten fra langt inni kottet for å sjekke, og resultatet var minus to kilo. Nå veier jeg 56. Det var vel noe sånt jeg hadde forventet, men tenk hvordan tallet hadde blitt om jeg ikke hadde spist en liter yoghurt og havregrøt og to appelsiner og en banan til kvelds i går! Det var omtrent det jeg hadde fått levert i leiligheten før mor og far dro på påskeferie.
lørdag, april 16, 2011
Vent litt... skal vise vei
Denne gangen er det jeg som er master of the map for jeg er hovedturlederen. Jeg er i Jotunheimen og jeg skal lede 12 fremmede mennesker over fjellene. Noen er fra Sveits og noen er fra Danmark og alle har det til felles at de har vært mer i Jotunheimen enn jeg har, men jeg skal vise vei altså, null stress, skal bare spise først.
Tjukke skiver med lite pålegg er det siste store. Om jeg måtte velge mellom tjukke skiver og bokselapskaus ville jeg valgt tjukke skiver any day.
Master of the map and master of the compass. Hjelp, hjelp, redde seg den som kan.
Gruppen ser klar ut. Okei... Here goes... Så jeg viser vei.
Det har gått greit så klart. Alle unntatt en er nå hjemme i god behold (og den ene måtte fraktes hjem med gnagsår større enn skoene) og alle har vi hatt det utrolig fint på fjellet. Orienteringen gikk lettere nå som jeg hadde kvister og ruter til å hjelpe meg men jeg kjente likevel ansvaret tynge så jeg kompenserte med å gå veldig fort og piske alle tidlig opp. Uffameg, her har man kommet helt fra Sveits for å kose seg.
I alle fall. Gruppen tolket taktikken som at jeg måtte være veldig sprek (og sosialt lite intelligent) men det er greit. Etter Rondane var jeg uansett i mitt livs form og kunne løpe opp alle fjellene og bære alle sekkene og kroppen fungerte som en maskin! Chins, pullups, whatevs.. Alt var mulig, måtte det vare!
Veiviseren meg viser vei over vannet så alle blir våte.. og det gikk greit. Det var liksom første test for å se om denne leken (omtrent som Kongen befaler) virkelig fungerte, og det gjorde den.
"Har dere det bra? Skal vi ta lunsj nå?"
"Nei, vi er klissvåte."
"Okei! Jeg har spist uansett.."
What to do? Jeg prøver alternativ vei over steinene ettersom ingen likte å gå i vannet, og det gikk greit. Bra! Der jeg kommer fra vil dette regnes som fine skiforhold men i Oslo er man bedre vant, det vet jeg jo.
Sååå fortsetter jeg over lyngen, og ingen klager selv om noen velger å ta av skiene. Det er sikkert fordi de har skismøring på. Dette er stavangersnø og i Stavanger bruker vi alltid smørefrie ski så vi kan rekke ut i snøen før den smelter bort, men her er jeg den eneste uten skismøring på.
Ååå, jeg lengter nesten hjem i stavangersnøen. Akkurat sånn pluss en appelsin skal påsken være! Jeg har også lengtet etter yoghurt og peanøttsmør i grøten men mor har lovet at det vil finnes yoghurt i kjøleskapet når jeg kommer hjem! Tusen millioner til mor. :)
Påskesnø finner jeg også, men så lenge det er jeg som gjør tråkkejobben er påskesnøen godtatt. Og... Så lenge man finner fram til slutt (jaha!) og det selges øl i hytten (joho!) så er ALT godtatt.
Dette er jotunheimgjengen på Fondsbu. Fin gjeng!
Dette er chins i Yksendalsbu. Fem chins og tre pullups!
Dette er sveitserne over Gjende. Jeg vet ikke hvorfor de gikk sånn som dette men selv hadde jeg for lengst funnet mp3-en og lukket meg inn i min egen verden. Vannet er 18 kilometer langt og skiene skrapet i isen og eget selskap føltes som mer enn nok akkurat da. Jeg drømte om mat og sang innimellom til Ephemera.
Oslo nå og Stavanger i morgen. Hurra! Jeg skal lede tusen nye turer ganske snart, og jeg lærer fort av egne feil, så plis bli med!
Tjukke skiver med lite pålegg er det siste store. Om jeg måtte velge mellom tjukke skiver og bokselapskaus ville jeg valgt tjukke skiver any day.
Master of the map and master of the compass. Hjelp, hjelp, redde seg den som kan.
Gruppen ser klar ut. Okei... Here goes... Så jeg viser vei.
Det har gått greit så klart. Alle unntatt en er nå hjemme i god behold (og den ene måtte fraktes hjem med gnagsår større enn skoene) og alle har vi hatt det utrolig fint på fjellet. Orienteringen gikk lettere nå som jeg hadde kvister og ruter til å hjelpe meg men jeg kjente likevel ansvaret tynge så jeg kompenserte med å gå veldig fort og piske alle tidlig opp. Uffameg, her har man kommet helt fra Sveits for å kose seg.
I alle fall. Gruppen tolket taktikken som at jeg måtte være veldig sprek (og sosialt lite intelligent) men det er greit. Etter Rondane var jeg uansett i mitt livs form og kunne løpe opp alle fjellene og bære alle sekkene og kroppen fungerte som en maskin! Chins, pullups, whatevs.. Alt var mulig, måtte det vare!
Veiviseren meg viser vei over vannet så alle blir våte.. og det gikk greit. Det var liksom første test for å se om denne leken (omtrent som Kongen befaler) virkelig fungerte, og det gjorde den.
"Har dere det bra? Skal vi ta lunsj nå?"
"Nei, vi er klissvåte."
"Okei! Jeg har spist uansett.."
What to do? Jeg prøver alternativ vei over steinene ettersom ingen likte å gå i vannet, og det gikk greit. Bra! Der jeg kommer fra vil dette regnes som fine skiforhold men i Oslo er man bedre vant, det vet jeg jo.
Sååå fortsetter jeg over lyngen, og ingen klager selv om noen velger å ta av skiene. Det er sikkert fordi de har skismøring på. Dette er stavangersnø og i Stavanger bruker vi alltid smørefrie ski så vi kan rekke ut i snøen før den smelter bort, men her er jeg den eneste uten skismøring på.
Ååå, jeg lengter nesten hjem i stavangersnøen. Akkurat sånn pluss en appelsin skal påsken være! Jeg har også lengtet etter yoghurt og peanøttsmør i grøten men mor har lovet at det vil finnes yoghurt i kjøleskapet når jeg kommer hjem! Tusen millioner til mor. :)
Påskesnø finner jeg også, men så lenge det er jeg som gjør tråkkejobben er påskesnøen godtatt. Og... Så lenge man finner fram til slutt (jaha!) og det selges øl i hytten (joho!) så er ALT godtatt.
Dette er jotunheimgjengen på Fondsbu. Fin gjeng!
Dette er chins i Yksendalsbu. Fem chins og tre pullups!
Dette er sveitserne over Gjende. Jeg vet ikke hvorfor de gikk sånn som dette men selv hadde jeg for lengst funnet mp3-en og lukket meg inn i min egen verden. Vannet er 18 kilometer langt og skiene skrapet i isen og eget selskap føltes som mer enn nok akkurat da. Jeg drømte om mat og sang innimellom til Ephemera.
søndag, april 10, 2011
De fins faktisk
Jeg har så vidt vært innom Oslo for å vaske klærne mine og finne nye sko siden de gamle ble gått i stykker i Rondane og nå går bussen til Jotunheimen om et par timer. Jeg har ikke sovet på tre døgn. Jeg blør neseblod og har tatt av et par kilo (pullups mye lettere nå) men jeg er snart tilbake på fjellet og der blir allting bra. Hva slags merkelig syndrom er vel det. Jeg syns jeg har brukt tiden godt i alle fall! Bloggemenneskene fins faktisk i virkeligheten og jeg er uendelig glad for å få treffe dem innimellom. Kan snakke om mat og trening og andre blogger! Jess. :)
Først racerdate med Silje Mariela og de sterke jentene på Sandviksgymmen. Jeg måtte gjøre dynamisk oppvarming med et avløpsrør for jeg tror Silje trodde at jeg hadde gjort det før, men jeg hadde ikke det så det var pokker så vondt, og alt jeg ville var å hilse på og få en klem! Lurte meg unna frontbøy bare fordi de var så sterke. Takk for seg og kos deg så masse i USA, Siljevennen!
Så full fart ut til hun som bor i en hytte og nå har jeg fått se hytten til og med! Den ser ut akkurat som hytten på Heng! Jeg skulle også gjerne bodd i en hytte.
Mye finere enn hytten på Heng egentlig.
Fra hytten til Elixia på Kolbotn der Marit jobber og holy malony så tok vi en kroppsanalyse!
Analysen mente at jeg hadde krympet og mistet muskler i overkroppen siden sist. Fettprosent nå er 14,5 mot 13,3 på forrige test, og siden jeg veide 57,1 etter en dag med mat og drikke så antar jeg at morgenvekt (tenk å si sånn, ikke les dette..) er cirkus 56 mot cirkus 58 før jeg dro til fjells. Det er det er det som er effekten av høykarbo og utholdenhetstrening og dette sier jeg bare fordi det er spennende å se hvordan kroppen reagerer på sitt nye liv, på brødskiver i tusentall og mange timer på ski. Men altså. Jeg er tilbake til proteiner og peanøttsmør så snart jeg kommer hjem, og jeg gleder meg til det.
Åh, Oslo er så bra og solen skinner og folk er fantastiske. Sterke Hilde og fineste Pinglo-Kristin og beste Kanela og Marit i parken.. med kaffe og hver våre sære lunsjvaner, det er så gøy! Jeg har vært strikt og streng på en yoghurt- og appelsindiett disse dagene fordi det er det jeg savner mest på fjellet (Jeg har spist liter på liter med yoghurt og kakao!) men hadde det ikke vært for det så ble jeg nesten rørt over å se at Kanela kjøpte en pakke skinke og en farris. Da er det ikke bare meg! "Og se, Kanela, jeg har kanel i kaffen!" Mhm. Jeg hoppet opp og ned av bare glede.
Cottage cheese med en tunfiskboks er også en ny hit. Alt annet enn brød nå.
Det er ganske tidkrevende å skrive på pad og jeg må pakke ferdig. Hvis alt går som det skal så vil mor få en melding om ikke så veldig lenge som sier "Jeg rakk bussen, hurra! Håper dere har det bra!", for klokken er tre om natten og jeg skal snart lose fremmede mennesker gjennom Jotunheimen.
God natt!
BlogPress from my iPad
Først racerdate med Silje Mariela og de sterke jentene på Sandviksgymmen. Jeg måtte gjøre dynamisk oppvarming med et avløpsrør for jeg tror Silje trodde at jeg hadde gjort det før, men jeg hadde ikke det så det var pokker så vondt, og alt jeg ville var å hilse på og få en klem! Lurte meg unna frontbøy bare fordi de var så sterke. Takk for seg og kos deg så masse i USA, Siljevennen!
Så full fart ut til hun som bor i en hytte og nå har jeg fått se hytten til og med! Den ser ut akkurat som hytten på Heng! Jeg skulle også gjerne bodd i en hytte.
Mye finere enn hytten på Heng egentlig.
Fra hytten til Elixia på Kolbotn der Marit jobber og holy malony så tok vi en kroppsanalyse!
Analysen mente at jeg hadde krympet og mistet muskler i overkroppen siden sist. Fettprosent nå er 14,5 mot 13,3 på forrige test, og siden jeg veide 57,1 etter en dag med mat og drikke så antar jeg at morgenvekt (tenk å si sånn, ikke les dette..) er cirkus 56 mot cirkus 58 før jeg dro til fjells. Det er det er det som er effekten av høykarbo og utholdenhetstrening og dette sier jeg bare fordi det er spennende å se hvordan kroppen reagerer på sitt nye liv, på brødskiver i tusentall og mange timer på ski. Men altså. Jeg er tilbake til proteiner og peanøttsmør så snart jeg kommer hjem, og jeg gleder meg til det.
Åh, Oslo er så bra og solen skinner og folk er fantastiske. Sterke Hilde og fineste Pinglo-Kristin og beste Kanela og Marit i parken.. med kaffe og hver våre sære lunsjvaner, det er så gøy! Jeg har vært strikt og streng på en yoghurt- og appelsindiett disse dagene fordi det er det jeg savner mest på fjellet (Jeg har spist liter på liter med yoghurt og kakao!) men hadde det ikke vært for det så ble jeg nesten rørt over å se at Kanela kjøpte en pakke skinke og en farris. Da er det ikke bare meg! "Og se, Kanela, jeg har kanel i kaffen!" Mhm. Jeg hoppet opp og ned av bare glede.
Cottage cheese med en tunfiskboks er også en ny hit. Alt annet enn brød nå.
Det er ganske tidkrevende å skrive på pad og jeg må pakke ferdig. Hvis alt går som det skal så vil mor få en melding om ikke så veldig lenge som sier "Jeg rakk bussen, hurra! Håper dere har det bra!", for klokken er tre om natten og jeg skal snart lose fremmede mennesker gjennom Jotunheimen.
God natt!
BlogPress from my iPad
Abonner på:
Innlegg (Atom)