Turåret 2016

Velkommen til verdens lengste innlegg! Velkommen til oppsummeringen av turåret 2016. Turåret har vært preget av skader. Det eneste positive med det er at det får meg til å høres ut som en idrettsutøver, syns jeg. Men selv om Bergansklærne har blitt misbrukt til sykkelturer i Stavanger har jeg også fått inn en reprise på Skitur Numero Uno. 2016 begynte med en januar-tur der alle turlederne var samlet og la planer for året, (Det skjer snart igjen, og jeg gleder meg!) og noen ble faktisk gjennomført.

Sykkeltur!
(For å oppsummere ordentlig kan jeg si at det som nå er forloveden min var en date på denne tiden.)

I februar var jeg turleder på en supertur med nattorientering og vind og dårlig sikt. Yay. I gang!

Juhu, alle bare gikk over ende.

Juhu, som det blåste.

Juhu, det var til Blåfjellenden, og det var en så super tur fordi været var drit og en turleder kollapset av utmattelse. Pangstart. I februar har det også blitt en tradisjon med en tur utfor løypene til Børsteinen, og da fikk vi prøvd oss på snøskred.

Fin gjeng, fint vær.

Shit. Hvordan oppsummere turåret uten at det blir en eneste lang oppsummering? Jeg vet ikke. Håper det kommer til meg underveis. Det var på Børsteinen-turen at jeg fikk skikkelig plantar fascitt - vondt i hælen - etter barfotskoene (De gir jeg bort gratis btw.), så neste tur ble derfor én - 1 - kilometer lang. Men fin allikevel.

Vi teltet over byen! Med bål og det hele.

Det var Dalsnuten. Anbefalt hverdagseventyr! Fortsatt i februar. Og fra da og fram til de lange skiturene skulle komme i mars turte jeg ikke å bevege beina i det hele tatt, for å ikke jinxe det. Gruet meg nesten, så skummelt var det, men åh! så gikk det greit.

Galdhøpiggen!

Stoppe vottene sine!

Etter to uker gjennom Jotunheimen, Filefjell og Skarveheimen opplevde jeg pur lykke som jegvetikkehva ... en lang orgasme eller noe! - typisk referanse - da vi fikk buffet på Finse og spiste mer enn jeg noengang har spist. Da var det ingen sak å fortsette med en uke påskeferie på Lillehammer.

Med preparerte løyper!

Og en liten østlending ikke minst. Og påskeegg. Østis flyttet forresten inn på loftet mitt da påsken var over. Litt stress, men summa summarum en solskinnshistorie. Som mannen i forholdet (som jeg egentlig ikke er) prøvde jeg den våren å tilrettelegge for turting, og gjøre dem ekstra kule med sjokoladefylte bananer på bålet, for eksempel. Som til Langavatn i april:

Meget vellykket.

Feelgood på fjellet liksom.

Jeg tror det funket, men jeg dro heller med Margaret da vi valgte en langtur utfor løypene i retning Skrolletørnane og Urdalsknuten.

Da er det hun som er turleder og jeg som halser etter. 

"Margaret, kan vi plis gå litt seinere?" 
"Hvis du bruker energien din på å gå i stedet for å snakke så henger du nok med."

Fin tur. Og jeg som trodde jeg var så sprek, men tingen er at jeg fikk ikke trent annet enn på skiturer, for jeg hadde begynt å få vondt i knærne også.

Trente litt på det da. Skumrulletrening.

I mai var det fortsatt snø, og jeg tok en tur alene til Langavatn. Kan jeg legge ut bilde fra det også? Det er bare litt mye igjen nå.

Sånn ser det ut. Og det var pudder midt i mai! 

Snøen smelter, så mai er alltid årets første tur på beina, og helst inn i Lysefjorden. Også denne gang.

Med Østis på Preikis.

Telt og primus. Mai er fint.

Men det fineste - det aller fineste jeg vet å gjøre i mai er vårskitur på Folgefonna. Og gjerne til den hemmelige stølen som ingen vet om. Den der vi ikke betaler engang, men bare kryper inn på et lite firemannsrom med vedovn og Vi menn fra 1976. Her er numero uno.

Fra stølen. Med sigar-og-stillongs-posituren.

Lykken er skitur i boxershorts.

Hurra for 17. mai. Ja. Tusen bilder og ennå på skitur - unnskyld! Snart ferdig. I juni - nå er det sommer - tok vi en telttur på jærstrendene. Det var også et veldig kult hverdagseventyr.

Blomstergrøt på stranden.

Og i juli er jeg turleder i Suldalsheiene. Kan jeg anbefale ALT? Suldalsheiene er kanonflotte.

Selv så vått som det var.

Og så gikk jeg en uke alene fra vest til øst i Ryfylke. Jeg kalte det Friluftsuken, for jeg drev og testet forskjellige treningsregimer. Dette regimet krevde mye mat, for det blir mye trasking når man ikke har noe selskap. Skal jeg telte her, det begynner å bli mørkt? nei, kan like gjerne gå noen timer til.

Klokken er halv ni - 1 stk makrell og 1 stk potetmos. Jeg loggførte for treningsvitenskapen.

Kanskje var det da knærne gikk helt i stykker. Jeg hadde dødsvondt i juli da vi krysset Hardangervidda på den turen der alle deltakerne kranglet med hverandre. Jeg legger ved et hyggelig solskinnsbilde for det om, for det var jo ellers en helt super tur med supre mennesker.

God stemning mot Hellevassbu.

Så da Østis og jeg skulle krysse hele fjellheimen med en dobbelmadrass i pizzabilen ble det en nokså amputert tur, der hun gikk Glittertind og jeg kokte grøt liksom. Her skimtes Turtagrø i tåken. August.

Og jeg har en primus med grøt på gang.

Det passet fint å bruke høsten til å teste treningsregimer, for da hadde jeg dobbel grunn til å teste både fysioterapeut, naprapat, rehab, øh, lege og allslags knebehandling. Jeg turte ikke teste knærne igjen før langt uti september, på fisketur med god mat:

Høst. Bok. Regnvær. Topp.

Og jentetur! Med turgjengen fra Flørli i fjorden min til den nye hytta Skåpet.

Fjolling, bading, vin og bare supersweet. Bra gjeng!

Noe mer da? Nei, faktisk ikke. Jeg testet en tur til, i oktober, men da var knærne vonde igjen, og av en eller annen grunn har jeg bare dette bildet av meg selv med buksen nede. Illustrerer turen ganske godt egentlig.

Bomtur til Sandvatn.

Oi, vent igjen, en til. Jeg går gjennom hele året på bloggen, og nå trodde jeg turene var dekket, men det var jo den høstferien jeg tilbrakte alene på en støl, den må med. Jeg ønsker meg mer enn noe annet en egen støl nå.

Spiste bare pølser (Jeg testet fortsatt treningsregimer) og leste bøker. Magisk.

Men så var det ikke mer. Snipp snapp snute, der kjøpte vi en leilighet. Slutt på fritid. Til snøen kommer i alle fall. Takk til Bergans og takk til turselskapet. Takk for i år! Nå er det to dager igjen av bloggen; og akkurat sånne innlegg som dette, med tusen bilder og en egooppsummering tror jeg ingen vil savne unntatt meg.

Antall turdøgn: 52.

Takk for turen, Østis.

3 nyttårsforsett

Hei og vel overstått! Julen varte bare tre dager for min del, men fint for det om. Bedre lykke neste gang. Jeg har vært i juleselskap, hatt selskap selv, og fått veldig flotte julegaver. Jeg fikk et cruise! Jeg føler meg som kardashian, så flott var det. Og hvis jeg ikke har sagt det før så har jeg flyttet inn i ny leilighet. Ikke bare jeg, vi er to, men østis har vært på østlandet. Vi hadde ikke lagt fotballgrønt teppe om hun hadde vært til stede. He he. Eller malt veggene gule! Det med teppet er sant.

Her er gjengen.

Og der er det grønne teppet.

Jeg har passet en liten hund midt i oppussingskaoset. Jeg skal ikke late som om det var særlig kult, for det fins ikke tid til så mye som en luftetur, men okei, nå måtte jeg lufte, så da fikk jeg se hvor jeg bor.

Og det er her. (Finn hunden!)

Jeg har trent én gang, så da snappet jeg det til alle jeg kjenner. Men det er derfor jeg trenger nyttårsforsetter nå, for å få mer tid til det jeg vil bruke tiden på.

Hei.

 Nyttårsforsetter for 2017, here we go!
1. Sykle til jobben tre ganger i uken. Tenk at jeg pleide å sykle hver dag. Skjerpings!
2. Se flere serier. Jeg ble inspirert av årsoppsummeringen fra filmpolitiet på nrk. I 2016 rakk jeg bare fire serier; henholdsvis The crown, Narcos sesong 1, The suits sesong 3 og House of cards. Eller var det i år den siste til Orange is the new black kom? Den så jeg også. Men vil se enda mer.

Andre anbefalinger? spytt ut.

3. Og for å få bedre tid til dette har jeg som et siste forsett å slutte å blogge. Ikke før jeg har kåret julekalendervinneren og pushet en turårkavalkade; kanskje lagt ut Trolljegertreningsprogrammet jeg har laget til oss jentene som skal bli trolljegere til sommeren, men så. Punktum.

Fortsatt god jul fra kaoset i pussy penthouse. Nei, det sa jeg ikke.

Fortsatt god jul!

Julekalenderen tikker og går

- i sitt helt eget tempo! som gjør det helt umulig å vite hva tid det er jul. Kanskje her, kanskje der .., kanskje blir det meg kanskje blir det deg. (Hvilken sang!?) Jeg har fem spørsmål. Det om sangen teller ikke. Takk forresten for fine bidrag på forrige! Premien er en grøtbok. Den heter Grøt og er knallbra. Har dere forresten igjen sett den nye grøtboken som har kommet? Den heter Grøt på ville veier, og virker også veldig bra. Akkurat som nettsiden deres, som er som feelgood med grøt. (Plis send meg et eksemplar, kjære Ville veier-forfattere, så skal jeg skrive enda mer fint om dere. Jeg kan sende oppskrifter også, til bind to!)

Veldig gjerne.

Fem spørsmål!
1. Hva har du på deg akkurat nå?

(Selv er jeg white trash workout style i dag.)

2. Hva er det kjipeste du blir servert til middag?

(Håper det IKKE er grøt.)

3. Beskriv din favorittlørdagsformiddag.

4. Hva er det særeste du gjør? Som en hobby eller aktivitet.

5. Det femte er bittelitt mer krevende, så jeg kaller det for et bonusspørsmål. Men det er her det blir moro, for dette skal jo ende i at jeg lager personlighetsanalyser, og at du kommer til å se deg selv i et helt nytt lys; så "spørsmål" nummer fem: Send et bilde av kjøleskapet ditt. Til chassi44@hotmail.com, eller evt på face.

Noen bloggere har fått privatinvitasjoner, og har allerede sendt meg kjøleskap, så dette blir bra. La lekene begynne! :D

Minikurs i oppussing

1. Legg deg ned og grin
2. Ring far
3. Kjøp hjelp

Så nå går det unna. Endelig! For det gjorde det ikke fra før. Men vent litt, for her kommer et minikurs i rydding også, og det er jeg god på. Når det gjelder oppussing kan jeg bare takke den lille østlendingen som trøstet og bestilte trøste-sushi, fiksefar og lillebror, og byggmannnen som skal takkes med penger etterhvert.

Østis pusser opp et bord hun fant på Finn. Hun kan dette.

Rydding er bedre enn yoga. Jeg har lest den japanske boken om rydding, Marie Kondo heter hun, og nå Synnøve Skarbøs ryddebok; i tillegg til at jeg hadde et greit grunnlag allerede. Synnøve var á propos på Skavlan en dag, og fortalte om hvordan hun likte så godt å rydde at hun kunne tenke seg å rydde hos venner og ukjente, fordi det var så gøy; Og da - hurra - følte jeg også at det var okei å like rydding. Hello, alle de kule liker vel det! Nå er jeg der.

Kule folk som liker rydding:
- Synnøve Skarbø
- Fotballfruen
- ?

Jess. Rydder for å ikke tenke på at det er skisesong nå.

Det beste tipset jeg kan gi til rydding er å sjekke ut Simple living-manifestet. Livet blir enklere av å rydde ut skrot, og her har de gjort en hel religion ut av det, så plis sjekk. Men jeg legger også ved en sjekkliste fra Synnøve, bare fordi vi hadde en runde her på huset/loftet, Østis og jeg, på hva vi har liggende og slenge av ting som ikke UNDER NOEN OMSTENDIGHET skal finnes i huset.

Hun har alt dette liggende, mens jeg har bare litt for mange syltetøyglass.

Det gjelder penner som ikke virker; utenlandske mynter; puslespill som mangler brikker; steiner som er plukket på stranda; krus med skår i; bruksanvisninger; aviser som ikke er fra i dag; gammel sminke og parfymer; kortstokker som mangler kort; gamle malingspann, fliser og planker; ødelagt julepynt; enslige øredobber, sko, sokker, hansker og votter; leker fra kinderegg og mcdonalds; tomme isbokser; syltetøyglass; elektronikk, ledninger og kabler du ikke bruker lenger; gryter og panner med oppskrapet bunn; nøkler du ikke vet hvor hører hjemme og ikke har brukt på flere år; solkrem fra i fjor; ett enkelt kunstglass du fikk en gang i tida; hotellsåper og sjampoer du tok med fordi det var gratis.

Okei, jeg har noen mystiske ledninger også, men jeg vant allikevel. Mandag! Ny uke og nye muligheter. Kos og krams.

Uken som gikk

Høydepunkt:
Jeg fikk lede langturen jeg ba om for DNT! Og den skal bli lenger enn som så, for jeg skal begynne å gå før turen starter, og fortsette en uke etterpå. Snart kommer snøen!

Venter på snøen.

Nedepunkt(?):
Å jobbe i leiligheten hver ledige time. Det er gøy, men det tar så mye tid. Jeg kan forresten vise før og etter-bilder, - mye gøyere! Sånn så det ut da vi overtok:

Gaanske fint, men ikke fint nok.

Og sånn ser det ut nå:

Dritfint!

Musikk:
Julelisten på repeat.

Trening:
Svært lite trening nå, men fortsatt fokus på bein. Pga knærne.

Grr.

Ukens underholdning: 
Nye og gamle Monsen-episoder.

Ukens bok: 
Haren med øyne av rav.

Litt kjedelig, men snart ferdig.

Julegaver i boks: 
Én. Men den er jeg veldig fornøyd med.

Proteinbarer: 
Ni kanskje? De var på tilbud og de dukker opp i kalenderen, så det er liksom det vi spiser i den tomme leiligheten. Til og med på dugnad: Noen som vil ha proteinbarer? Nei? Okei.

Alkoholenheter:
Tre.

Egentlig har uken gått seint, så det er nok derfor jeg oppsummerer på en onsdag. Noen bedre?

Dette er julekalenderen

Ikke for seint for julekalendere vel? Akkurat i tide, tenker jeg, til å tenke på ting som ikke har med jul å gjøre. Dette er julekalendere der dere svarer på morsomme spørsmål. Så jeg blir bedre kjent med dere, og alle blir kjent med hverandre.

Med ujevne mellomrom vil jeg legge ut noen spørsmål á la (var det riktig vei på tøddelen?) de følgende, og vinneren får en premie. En grøtbok! Alt jeg har oppnådd på denne bloggen - utenom forloveden da - er grøtbøker, så jeg har en til overs.

5 spørsmål :)

Hvis du skulle lage en kontaktannonse til avisen, hvordan skulle den se ut? Maks 30 ord. Vær ærlig og lat som du er singel.

Eksempel: Ensom, veltrent og velutdannet jente søker snill skatteadvokat. Jeg liker vin, ski, og trening, - helst alt samtidig - og det gjør du også. Eller lange fjellturer, klining og rolige kvelder med en bok.

Eller sånn.

2. Hva ønsker du deg til jul? (av materialistiske ego-ønsker. Det nytter ikke med snille barn og fred i verden her altså.)

3. Hva er det dyreste du tenker å gi i gave til jul, og hvem får dette? (barn/kone/mann/samboer)

4. Favorittbok/film/teaterstykke/opera/konsert - gjennom tidene?

5. Hva vil din mor/far/søster/bror/kone/mann/samboer/venninne si er din verste uvane?


Hilsen Chassi, med juleøl og julestemning; som ønsker seg den dyreste soveposen i butikken, og vet at Kaizers avskjedskonsert var den beste konserten. Nei forresten! Jeg ville valgt teaterstykket med Kaizers. Jeg husker ikke hva det heter, og jeg sier det ikke fordi jeg er en blodfan, men det var veldig bra.

Fortsatt god desember!

Og hun sa ja

I går var foreningen samlet; gjengen av venninner fra videregående, og før jeg hadde fortalt ferdig historien min så gråt alle sammen. Og nå håper at dere også vil gråte. Neida. Jo, faktisk.

Det har skjedd nesten altfor mye i det siste. Ikke bare har vi fått oss leilighet, men på fredag hadde dama fått seg ny jobb og morfar var i ferd med å dø. Så da vi tok med mormor på konsert med symfoniorkesteret, og de spilte Mendelssohns bryllupsmarsj, ble det så spesielt at jeg blødde neseblod under hele seansen. Men det var ikke dét som var historien. Da vi kom ut på parkeringsplassen var det typisk kaos på grunn av regnvær og mange biler. Og da jeg hadde sett til at mormor var trygt på plass i bilen, og begynte å kjøre ... i en suv ... (jeg skjelver bare jeg skriver det her) hørte jeg plutselig mor rope fra baksetet: Du kjørte over østlendingen! Og jeg løp ut og ropte med hele meg, som jeg aldri kan huske å ha ropt før (og da med hennes virkelige navn, som er enda mer effektfullt.): Østlendingeeeen!

Og der lå hun. Overkjørt.

Vi kjørte til sykehuset. Østis i sjokk lå besvimt i baksetet, og hadde øynene vridd sånn langt opp i hodet. Jeg tenkte at hvis dette går godt så skal jeg fri, livet er for kort altså! men jeg rakk å fylle en hel søppelbøtte med neseblod på sykehuset før vi visste.

Østis våknet, legen sa okei, og bortsett fra at hun hadde tisset ut hele sykehussengen så hadde det gått bra. Og hun sa ja!

Så jeg er forlovet!

Med dronningen på julebordet.

Med hun kule som pusser opp leiligheten vår nå!

Men morfar er ikke lenger iblant oss.