Turåret 2016

Velkommen til verdens lengste innlegg! Velkommen til oppsummeringen av turåret 2016. Turåret har vært preget av skader. Det eneste positive med det er at det får meg til å høres ut som en idrettsutøver, syns jeg. Men selv om Bergansklærne har blitt misbrukt til sykkelturer i Stavanger har jeg også fått inn en reprise på Skitur Numero Uno. 2016 begynte med en januar-tur der alle turlederne var samlet og la planer for året, (Det skjer snart igjen, og jeg gleder meg!) og noen ble faktisk gjennomført.

Sykkeltur!
(For å oppsummere ordentlig kan jeg si at det som nå er forloveden min var en date på denne tiden.)

I februar var jeg turleder på en supertur med nattorientering og vind og dårlig sikt. Yay. I gang!

Juhu, alle bare gikk over ende.

Juhu, som det blåste.

Juhu, det var til Blåfjellenden, og det var en så super tur fordi været var drit og en turleder kollapset av utmattelse. Pangstart. I februar har det også blitt en tradisjon med en tur utfor løypene til Børsteinen, og da fikk vi prøvd oss på snøskred.

Fin gjeng, fint vær.

Shit. Hvordan oppsummere turåret uten at det blir en eneste lang oppsummering? Jeg vet ikke. Håper det kommer til meg underveis. Det var på Børsteinen-turen at jeg fikk skikkelig plantar fascitt - vondt i hælen - etter barfotskoene (De gir jeg bort gratis btw.), så neste tur ble derfor én - 1 - kilometer lang. Men fin allikevel.

Vi teltet over byen! Med bål og det hele.

Det var Dalsnuten. Anbefalt hverdagseventyr! Fortsatt i februar. Og fra da og fram til de lange skiturene skulle komme i mars turte jeg ikke å bevege beina i det hele tatt, for å ikke jinxe det. Gruet meg nesten, så skummelt var det, men åh! så gikk det greit.

Galdhøpiggen!

Stoppe vottene sine!

Etter to uker gjennom Jotunheimen, Filefjell og Skarveheimen opplevde jeg pur lykke som jegvetikkehva ... en lang orgasme eller noe! - typisk referanse - da vi fikk buffet på Finse og spiste mer enn jeg noengang har spist. Da var det ingen sak å fortsette med en uke påskeferie på Lillehammer.

Med preparerte løyper!

Og en liten østlending ikke minst. Og påskeegg. Østis flyttet forresten inn på loftet mitt da påsken var over. Litt stress, men summa summarum en solskinnshistorie. Som mannen i forholdet (som jeg egentlig ikke er) prøvde jeg den våren å tilrettelegge for turting, og gjøre dem ekstra kule med sjokoladefylte bananer på bålet, for eksempel. Som til Langavatn i april:

Meget vellykket.

Feelgood på fjellet liksom.

Jeg tror det funket, men jeg dro heller med Margaret da vi valgte en langtur utfor løypene i retning Skrolletørnane og Urdalsknuten.

Da er det hun som er turleder og jeg som halser etter. 

"Margaret, kan vi plis gå litt seinere?" 
"Hvis du bruker energien din på å gå i stedet for å snakke så henger du nok med."

Fin tur. Og jeg som trodde jeg var så sprek, men tingen er at jeg fikk ikke trent annet enn på skiturer, for jeg hadde begynt å få vondt i knærne også.

Trente litt på det da. Skumrulletrening.

I mai var det fortsatt snø, og jeg tok en tur alene til Langavatn. Kan jeg legge ut bilde fra det også? Det er bare litt mye igjen nå.

Sånn ser det ut. Og det var pudder midt i mai! 

Snøen smelter, så mai er alltid årets første tur på beina, og helst inn i Lysefjorden. Også denne gang.

Med Østis på Preikis.

Telt og primus. Mai er fint.

Men det fineste - det aller fineste jeg vet å gjøre i mai er vårskitur på Folgefonna. Og gjerne til den hemmelige stølen som ingen vet om. Den der vi ikke betaler engang, men bare kryper inn på et lite firemannsrom med vedovn og Vi menn fra 1976. Her er numero uno.

Fra stølen. Med sigar-og-stillongs-posituren.

Lykken er skitur i boxershorts.

Hurra for 17. mai. Ja. Tusen bilder og ennå på skitur - unnskyld! Snart ferdig. I juni - nå er det sommer - tok vi en telttur på jærstrendene. Det var også et veldig kult hverdagseventyr.

Blomstergrøt på stranden.

Og i juli er jeg turleder i Suldalsheiene. Kan jeg anbefale ALT? Suldalsheiene er kanonflotte.

Selv så vått som det var.

Og så gikk jeg en uke alene fra vest til øst i Ryfylke. Jeg kalte det Friluftsuken, for jeg drev og testet forskjellige treningsregimer. Dette regimet krevde mye mat, for det blir mye trasking når man ikke har noe selskap. Skal jeg telte her, det begynner å bli mørkt? nei, kan like gjerne gå noen timer til.

Klokken er halv ni - 1 stk makrell og 1 stk potetmos. Jeg loggførte for treningsvitenskapen.

Kanskje var det da knærne gikk helt i stykker. Jeg hadde dødsvondt i juli da vi krysset Hardangervidda på den turen der alle deltakerne kranglet med hverandre. Jeg legger ved et hyggelig solskinnsbilde for det om, for det var jo ellers en helt super tur med supre mennesker.

God stemning mot Hellevassbu.

Så da Østis og jeg skulle krysse hele fjellheimen med en dobbelmadrass i pizzabilen ble det en nokså amputert tur, der hun gikk Glittertind og jeg kokte grøt liksom. Her skimtes Turtagrø i tåken. August.

Og jeg har en primus med grøt på gang.

Det passet fint å bruke høsten til å teste treningsregimer, for da hadde jeg dobbel grunn til å teste både fysioterapeut, naprapat, rehab, øh, lege og allslags knebehandling. Jeg turte ikke teste knærne igjen før langt uti september, på fisketur med god mat:

Høst. Bok. Regnvær. Topp.

Og jentetur! Med turgjengen fra Flørli i fjorden min til den nye hytta Skåpet.

Fjolling, bading, vin og bare supersweet. Bra gjeng!

Noe mer da? Nei, faktisk ikke. Jeg testet en tur til, i oktober, men da var knærne vonde igjen, og av en eller annen grunn har jeg bare dette bildet av meg selv med buksen nede. Illustrerer turen ganske godt egentlig.

Bomtur til Sandvatn.

Oi, vent igjen, en til. Jeg går gjennom hele året på bloggen, og nå trodde jeg turene var dekket, men det var jo den høstferien jeg tilbrakte alene på en støl, den må med. Jeg ønsker meg mer enn noe annet en egen støl nå.

Spiste bare pølser (Jeg testet fortsatt treningsregimer) og leste bøker. Magisk.

Men så var det ikke mer. Snipp snapp snute, der kjøpte vi en leilighet. Slutt på fritid. Til snøen kommer i alle fall. Takk til Bergans og takk til turselskapet. Takk for i år! Nå er det to dager igjen av bloggen; og akkurat sånne innlegg som dette, med tusen bilder og en egooppsummering tror jeg ingen vil savne unntatt meg.

Antall turdøgn: 52.

Takk for turen, Østis.

Alt man kan ønske seg

For en helg! Om noen hadde spurt meg - For nå er jeg liksom han rare gamlingen i Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, han som ikke har sett folk på fem år - Hei, du raringen som lever av blåbær i skogen, når dusjet du sist? ..så måtte jeg sagt Hø hø hø. Som betyr I could tell you, but I'd have to kill you. Men straks! Jeg skal dusje straks. Jeg skal øyestraks slutte å late som jeg er en huleboer, jeg må bare fortelle om turen først.

For en tur, for en helg!

Det skulle være så skikkelig dårlig vær denne helgen at selv om den bare varte fra fredag til søndag, så sparte jeg på fettlaget og dusjingen før dét til og med. :)

Det er kaldt nok uten vind nemlig.

Vi var 18 stykker som gikk til Blåfjellenden i tussmørket på fredag. Takk, dere ukjente men supre folk for en fin og aktiv helg. Her er oppsummeringen:

Masse nysnø i Frafjordheiene.

Jeg var Spiderman.

Og alle bare trillet ned fjellene.

Havregrøt med smør og sukker.

Questbar og termos på hemsen.

Et solgløtt.

Og nattorientering.

For ikke å snakke om en unnskyldning til å ikke dusje. Alt man kan ønske seg for en helg.

Å komme i skiform med sykkel

Det går fint an å komme i skiform med sykkel. Å legge opp til skisesongen med sykkel er helt normalt i mange land. U-land, that is, men det er også aktuelt for alle som har vondt i beina eller lite snø der de bor. Nå som det er vinterferie for alle unntatt meg er det ekstra aktuelt å sykle mens de andre går på ski.

Siste treningsuken så sånn ut
Mandag - 1 time sykkel
Tirsdag - 1 time sykkel
Onsdag - Pilates og en runde med benkpress
Torsdag -  Styrketrening
Fredag - Fri
Lørdag - 2,5 timer sykkel
Søndag - Fri

To og en halv time = 1019 kalorier = Fin langkjøring.

Jeg har fått en jakke fra Bergans som jeg er så fornøyd med at jeg har lovet dem å bare gjøre aktiviteter som krever varme dunjakker. Det er et løfte jeg har klart å holde så langt.

(Den er helt knallgul!)

Da Den lille østlendingen og jeg skulle feire Valentines med en lang sykkeltur til strendene var det så kaldt at vi stoppet på Toppform, tok av oss dunjakkene og lurte oss inn på en spinningtime før vi syklet hjem igjen. Spinning med ullklær var tilsvarende VARMT som ute var fryktelig kaldt, men dette ble en kul og alternativ økt. (Hvordan feiret dere Valentines?)

Det var mye morsommere enn da jeg lånte spinningsalen og syklet helt alene.

Til helgen kommer er jeg turleder i Frafjordheiene, og videre er jeg på ski først hver helg og så hver dag fram til mai. Tjohei, og hipp hurra for meg; Nå begynner snart moroa. 

Tur tretten til tjue 2015

(Resten av 2015-turene.) Hvor lenge klarte jeg å holde meg? Hvor lenge var Abraham i Paradis? Ikke lenge. Det er fortsatt 2015 her hvor jeg er, og jeg har enda flere turer å oppsummere fra året som snart har gått. Mens vi venter på jul og på snøen, og på jeg-vet-ikke ... på påsken? Påsken er min favoritthøytid. Her er sommeren, likesågreit.

Min sommer som singel startet med singeltur i Jotunheimen. Vi gikk fra Fondsbu og østover og nordover, og det var så mye snø at andre gikk på ski. Flotte mennesker. Alltid det. Det ble ingen kjæreste på meg, men jeg tror det ble det på flere andre. Jeg var turleder og måtte flørte i skjul.

Tur 13 - Undercover flørting i Jotunheimen.

Og hvorfor ikke fortsette når man allerede er i området. Dnt trengte plutselig en turleder i Jotunheimen Sør, så da dro jeg dit. Vi gikk en uke i hyggelig selskap og hyggelig terreng, for det er jo helt nydelig der i sør, og mye enklere å gå enn i de steinete fjellene.

Tur 14 - Representert ved Yksendalsbu.

 Og hvorfor ikke enda en uke? Over Hardangervidda denne gangen. En tur som heter Hardangervidda light, som var en meget behagelig opplevelse, med korte dagsetapper og deilig mat.

Tur 15 - Hardangervidda light.

Håper jeg ikke roter til rekkefølgen nå, men hva gjør vel det. Det ble i alle fall en sommer med mange uker i fjellet, og utelukkende som turleder. Jeg henger så lett med femti år gamle amerikanere, og jeg blir uendelig glad for å få hjemmestrikkede sokker av en fornøyd turdeltaker.

Mas mas om singellivet og grønne luer og det der, men hva annet har man å snakke om når livet handler om tinder og turer. Jeg ga bort en singellue til den som kunne gjette at jeg var ved Blåfjell på tur 16. Planen var å gå i en uke, men det finnes ikke bøker nok i verden til å ligge en uke alene i telt når det regner.

Tur 16 - Med teltet rundt Blåfjell.

Etter at ferien var slutt fikk jeg flere fine helger og en date. Det var en travel tid, ikke minst fordi daten bodde i Ryfylke. Vi gikk på turer sammen, og uten at jeg syns jeg gjorde noe nummer ut av det ble den ene dokumenterte turen årets mest leste innlegg. Stølslivet i Suldalsheiene var helt spesielt.

Tur 17 - Jeg har måttet slette de beste bildene, men her er fra hytteboken på stølen.

Litt på tur med daten og litt på tur alene. Summa sumarum var jeg svært fornøyd med sommeren da jeg gikk enda en helg i Lysefjorden og snøen ENDELIG hadde smeltet så man kunne bruke joggesko. Klissvåte gjørmete joggesko og lommen full av sjokolade.

Tur 18 - I fjorden min.

Og så bare. Turgjengen! Har dere en turgjeng? Det kule med å ha en sånn turgjeng er at man kan møtes fra hele landet. Marte kom fra Oslo, Sunny fra Bergen, Pia fra Trondheim, jeg fra Stavanger og oi, en liten østlending fra Aberdeen. Turer, rødvin og så lo vi så vi grein. Hver dag.

Tur 19 - I love you, Turgjengen.

Nå er jeg snart i mål her. Høsten ble helt kaotisk (i hodet! av kjærlighetskvaler!) og jeg ble så sliten til slutt at jeg vet ikke hva. Sånn sliten at jeg måtte kjøre bil til jobben og etterhvert kunne jeg ikke jobbe engang. Da rømte jeg til Frafjordheiene. Og gikk fra Frafjord til Lysefjorden hvor far ventet med båten.

Tur 20 - Recovery i Frafjordheiene.

Og nå er det desember og jeg har fått én tur på ski, men snøen smeltet bort. Det er ti grader her, og det regner. Omtrent som på 17. mai. Norge altså, det finnes ikke bedre land å bo i. Helt uironisk, ja. Men NÅ er det jul. God jul igjen! Mere moro i 2016!

Turåret 2015

Det er lille julaften allerede, er det mulig? Jeg har ennå ikke vaska gølvet, (og det er ikke noe jeg sier for å være julemorsom, for jeg skal ha familien til julebrunsj og MÅ faktisk vaske gulvet) men jeg prioriterer julegavene i dag; og så kan jeg heller håpe at små mus kommer og pynter både meg og loftet mitt. Game on. Dette derimot, er ingenting julete, men et utdrag fra turåret som har gått, for at dere også skal bli inspirert til å dra på fjellturer. Det er så fint nemlig. Holy moly så mye fint jeg har sett på et år.

Tur nummer 1 - Grautheller.

Det blåste storm hele våren 2015, husker dere det? Så flere turer ble avlyst, og de vi fikk til ble typisk lagt om på grunn av vinden. Tur nummer én ble en kort jentetur med Margaret, hun er så trygg å ha med seg når været er litt skummelt. Vi gikk og vi blåste inn til Grautheller, og ta-da, der er turåret er i gang.

Tur 2 - Børsteinen.

Og så snødde det jo helt sykt mye, husker dere dét? Så da vi kom med en gruppe til Børsteinen måtte vi grave i flere timer for å komme inn i hytta. Nydelig tur i alle fall, jeg vil bli med på denne i år også.

Tur 3 - Frafjordheiene liksom.

Neste helg skulle vi til Blåfjellenden i vind, stupmørke og enorme mengder snø. Vi fant ikke fram engang! Måtte snu og gå til Storevatn. (Jeg prøver igjen i februar, så bli gjerne med.)

Tur 4 - Masse snø.

Når fellesturene blir avlyst går turlederne ofte en egen tur alene, og det gjorde vi denne helgen. Det blåste fremdeles og veiene var stengt, men vi kom oss inn til Tomannsbu. Toppers. Jeg fikk en ny venn som jeg diskuterte Berit Nordstrand med hele kvelden. (Chassi - Berit, 1-0. He he.)

Tur 5 - Alene gjennom Skarveheimen.

Og så da. Det blir mars og fellesturen min gjennom Rondane og Jotunheimen ble avlyst, blæh, så da gikk jeg en uke alene gjennom Skarveheimen. Jeg hadde det allikvel helt supert.

Tur 6 - Covergirl hos Dnt.

Og derfra møtte jeg Dnt-gjengen på Ustaoset og fikk selskap over Hardangervidda. Da var det så godt å treffe andre mennesker at jeg ga ti fremmede mennesker en spontanklem. (Jeg er covergirl hos Dnt.)

Tur 7 - Hardangervidda en gang til.

Og så er det påske! Den lille østlendingen blir med å gå Hardangervidda en gang til. Sol og åh! Åh. Fullt av folk og sol og snø, yeah yeah.

Det ble en sovesal-turné.

Går aldri lei av vidda. Jeg fikk en sammenhengende måned på ski, og vips var det mai, du skjønne milde.

Tur 8 - Folgefonna.

Det blir mai og solen skinner, men fortsatt kan man gå på ski. I alle fall på Folgefonna, og dette var nok årets flotteste tur. En sånn tur der man roper høyt at Dette er så braaaa!! Fy filler, vi har det så flott!

Shit man, så fiiiint!

Vi gikk tre turledere til en liten støl i Blomstølskardet, og alt var magisk. Plis la oss gjøre det igjen.

Tur åtte, skal vi se ... Nå har jeg blitt singel, så den neste turen er en singeltur. Så klart, for tenk om det virker! Det gjorde det ikke, men mange hyggelige mennesker og alkohol plutselig, midt i skogen. (!)

Tur 8 - Singeltur.

Og ikke bare har jeg blitt singel, men jeg mistet bilen min i bruddet, så tur nummer ni ble en slags 71 grader nord-tur, der jeg sykler og løper om hverandre, med huset mitt på ryggen og en latterlig stram tidsplan. Årets tøffeste, i Lysefjorden.

Tur 9 - Lysefjorden inspirert av 71 grader nord.

Da er det lett å gjøre 7-fjellsturen i Bergen etterpå. Mutt putt alene og litt trist en regntung morgen i Bergen, men god stemning og fin tur for det om. Nei vent, det var ikke det engang, for jeg falt og brakk tommelen. Jeg rakk ikke mer enn fem fjell før bussen gikk, men jeg fikk t-skjorten på nåde.

Tur 10 - Takk for t-skjorte, Bergen.

Mai passerer og det burde være dags for sommerturer, men det er det ikke. Lysefjorden er det eneste stedet uten snø, så jeg pakker teltet og virrer rundt alene i flere dager. Jeg hørte ut flere lydbøker, spiste real turmat og vasket meg i bekken. En minisommer.

Tur 11 - Lysefjorden i telt.

Men allikevel kunne vi gå på ski til Sandvatn helt til St.Hansaften, og det gjorde vi. Turlederne.

Tur 12 - Skitur på St.Hans.

Gode minner, for det meste. Men man husker best solskinnsdagene, og sånn skal det være. :)

Pause. Jeg kom halvveis i året og halvveis i oppsummeringen. Har dere gode turminner selv? Eller fine turplaner? Å dele er å bry seg. Ta vare! I morgen er det jul. God jul!