A very good year

Kavalkade, sjokolade, hodeskade. Det er 10 år siden bloggen startet, og jeg har kommet til 2011. Det skjedde så sykt mye i 2011. Sykt mye! Hvor var du, for eksempel, da Trond Birkedal ble tatt for å snikfilme unge gutter på badet? Hvordan taklet du smørkrisen, hvem heiet du på i Rune Øygard-saken, og hvordan taklet du terrorangrepet 22. juli? Dette var også det året da man demonstrerte mot monstermaster i Hardanger, og Sør- og Østlandet hadde en 50-årsflom som jeg opplevde som en helt sinnsykt våt tur over Hardangervidda. Men det er nesten det eneste jeg husker, for jeg hadde fått med meg en liten østlending på turen, og hokus pokus, sånn ble allting snudd på hodet. Snurr film!

- Skal bare trene først. (Jeg var også treningsgal i 2011.)

Jeg må ha vært tilbakestående, for alt jeg ville da var å trene og spise grøt. Jeg stod opp og spiste grøt, trente og spiste grøt, jobbet med trening og spiste grøt, og studerte trening mens jeg spiste grøt.

Og blogget om grøt.

Og eksperimenterte med nye grøtvarianter.

Og laget grøtoppskrifter til en nettside.

Helt sykt begeistret for grøt, var jeg.

 

Og hopp tjohei, sånn var (og er det ennå) det her hos meg.

Når jeg går gjennom 2011 så er det jo bare grøt. I starten i alle fall. Jeg dokumenterte først og fremst utrolig mange rare typer grøt, men også havregrøtdietten, hvordan blodsukkeret mitt ble påvirket av grøt, nødløsninger for når man vil ha grøt, men hverken har havregryn eller komfyr eller kanskje ikke tallerken engang, og så - sikkert en typisk bloggeting å gjøre - lagde jeg grøt av alt som man kjøper på iHerb.

Konklusjonen ble at grøt er ingen beskyttet tittel.

Og så trente jeg. Her er et utdrag fra april 2011:

Treningsuken har vært som dette:
Søndag: 4 timer over fjellet
Mandag: 2 timer tur
Tirsdag: 1 time tur
Onsdag: 2 timer tur og bodypump
Torsdag: 2 timer tur og styrke på bryst og rygg
Fredag: 2 timer tur og bodypump
Lørdag: 1 time tur og styrke på bein (!)

Hvorfor har den vært som dette?
Jeg har vært sløv etter løpeturen i fjellet (med spisekick og sofakick) så det begynte som en rolig uke. Været har vært så fint og jeg har hatt både treningsfri og jobbefri, og jeg kan kunsten å gå på kafé og kunsten å gå fra sted til sted. Bruker mye tid på det. Men så var det godt å være tilbake etter påsken og tjo-hei, styrketrening er gøy, så de siste fire dagene er jeg veldig fornøyd med.

Bare 14 timer kardio og 4 styrkeøkter - veldig sløv uke altså. Så teit!

Jeg pleide å gå en omvei til jobben og bruke to timer på det hver dag.

Og så tok jeg turlederutdanningen og PT-utdanningen på NIH. Ikke helt uten grøtrapporter kanskje, men her er oppsummeringen fra skredkurs og vinterturlederkurs. Og her er en, men da var jeg endelig ferdig.

Jeg husker jeg nesten frøs meg ihjel på det skredkurset.

Birkedal ja. Han fikk grå hår på bare en uke, det husker jeg også.

Og ferdig med godkjente kurs fikk jeg endelig lede de store turene til DNT. Jeg tok en måned fri og gikk hele Rondane og Jotunheimen før de lokale fjellene her hjemme. Og noen stopp med andre bloggere i Oslo.

Master of the map.

Men jeg var sykt fornøyd med det nye livet. Ingen status, ingen rikdom, men mye moro og juhu: joggebukse hele dagen. Selv på fjellet hadde jeg den samme joggebuksen, ser jeg, som jeg brukte på grøtverkstedet og på Toppis. Djises. For ikke å snakke om at jeg sikkert ikke hadde vært hos frisøren siden jeg sa opp jobben. For jeg jobbet ikke lenger med viktige ting som olje og IT, jeg jobber med ENDA viktigere ting som trening og kosthold. Og av alle små og store vendepunkt i 2011, så var det da Dagens Næringsliv valgte å skrive om dette på førstesiden sin at ting begynte å skje. Jeg fikk helt angst da artikkelen kom ut, for jeg syns jeg ble fremstilt som sprø. Jeg sa ting som at jeg koser meg med å se andre spise kake (og det gjør jeg jo ennå, men jeg ville ikke sagt det til en avis) og uff, at jeg spiser chiafrø til kvelds. Men det som skjedde var at jeg fikk fullt av nye lesere som syns at dette var kult og at jeg var kul, og viktigst av alt - en av disse var en liten østlending.

Og hun syns jeg var forfriskende gal. :D

I løpet av et kommentarfelt hadde jeg invitert henne til Stavanger og til å bli med over Hardangervidda, og selv om hun aldri hadde sett en turistforenings-T så ble hun med. Hvor kult er vel det!

Helt utrolig kult.

Før 2011 var over hadde den lille østlendingen flyttet til Stavanger og gått enda flere turer, og har hun ikke sluttet med det så går hun nok ennå. Jeg rakk å få akutt jernmangel av trening og grøtspising dette året, og ble syk i flere uker, - helt slått ut og helt ute - men summa sumarum:

Yes, it was.

Og da lurer jeg selvfølgelig på: Hva gjorde DU i 2011?

Sukker vs. honning

Dette er et utdrag fra den fiktive samtalen jeg hadde med Berit Nordstrand. Berit altså. Bra dame. Hun er lege, 6-barnsmor og forfatter av flere bøker. Hun er litt mer folkelig enn Fedon, i den forstand at hun pusher honning og dessert (La dem spise kake!), så det er ikke rart at hun er populær. Og da er det kanskje ikke rart at hun ikke får svart på de faktiske samtalene jeg prøver å få til. Men her er vi i alle fall.

"Berit" og jeg med skibukser, sukker og slikkepott.

- Hei Berit!

- Yo Chassi!

- Hyggelig å hilse på! Og veldig kult at du ville bli med på skitur. Men altså, det jeg lurte på, med min skarve håndfull av ernæringsvekttall; Hvorfor driver du og pusher honning?

- Hjemme hos oss spiser vi kaker, kjeks eller desserter hver eneste dag.

-Ja, nemlig.

- Og honning er en naturlig søtning, som i tillegg inneholder et karbohydrat som heter palatinose. Det er et lav-glykemisk karbohydrat som gir langvarig stabilt blodsukker og bedre fettforbrenning.

- Eh, okei. Men honning har høyere GI enn sukker.

- What? 

- Ja. Honning har en glykemisk indeks på 76, mens vanlig sukker har 67. Ikke særlig lav-glykemisk vel?

- Øø. Men honning er så søtt at du trenger ikke like mye.

Og søtt skal søtt fordrive!

(Pest eller kolera.)

- Okei, men en teskje honning inneholder 23 kalorier og 6 gram sukker, mens en teskje sukker inneholder 16 kalorier og 4 gram sukker. Det skulle bare mangle at man brukte mindre mengder. 

- Men honning er jo fullt av vitaminer og probiotika.

- Okei? Men disse næringsstoffene dør ved oppvarming, og da blir det ikke mye "sunnere bakeprodukter".

- Du har rett, kloke Chassi. Jeg gir meg.

- Jeg tenkte nok at du ville.

(Endelig.)

Fin tur fikk vi i alle fall! Inn til Tomannsbu i mørket.

Med masse snø.

Så la oss si at det var derfor jeg valgte å gå ned den siste bakken.

Men det var litt jordmørkt også.

Stolt vinner av honning/sukker-debatten 2015.

Nå pakker jeg sekken til to ukers skitur og setter meg på toget ganske snart. Jeg skulle lede 15-dagers turen til DNT, og var kjempeglad for det, men den ble avlyst. Så nå har jeg fått en 8-dagers tur over Hardangervidda og kommer til å varme opp med Skarveheimen først. 

S'more

Wait, there s'more! Og ikke bare snø, men også grøt. Hi hi. S'more betyr some more, og det KAN bety marshmallow og sånt, men det kan også være en grøt. Det blir litt snø igjen, her på bloggen altså, men jeg prøver å krydre med grøt, og grøten er krydret selv, og Sammen er vi sterke.

På Storevatn i snø.

Denne helgen startet som de andre. Jeg pilte hjem fra jobb for å rekke å lede en gruppe på tur fredag ettermiddag. Hodelykter på, og denne gangen skulle vil til Blåfjellenden, men vi fant ikke fram engang. Vi gikk i vifteformasjon for å finne hver kvist; "her er det en!", og så jobbe videre til neste. På to timer hadde vi gått bare to kilometer, og det blåste og snødde så vi så vidt kunne se hverandre da vi bestemte oss for å snu. Hurra. Det var jo helg.

Helg med hytteliv.

Vi la oss til å sove på Ådneram, for den ligger ved veien, og så gikk vi til Storevatn neste morgen.

Litt bedre forhold da.

Og kjentfolk i fjellet!

Nytt for helgen var at en liten østlending var ute på en annen fellestur. På nabohytten, bare 1 mil unna! Jeg pilte ut og møtte dem i en lunsjpause. Jeg rakk såvidt en klem før jeg måtte tilbake til gruppen min, men det var det verdt.

Så dagens spørsmål blir: Hvor langt kunne du gått for en klem?

• 1 km
• 5 km
• 10 km
• mer??

Jeg gikk en gang 17 km med 15 kilo på ryggen, men det var like mye for å følge Bertrands helvetesuke (gjøre teite tunge ting før soloppgang, you know) som for å få en klem.

Men s'more. Da gruppen i helgen spurte - som så ofte skjer - om hvorfor grøten min var sort og luktet sjokolade, og jeg fortalte hvordan proteinpulver er dødsgodt når man bare har blitt vant til det, og hvordan ALT blir bedre med kakao, så ble de inspirert til å teste! De fikk ikke proteinpulver, men jeg foreslo å bruke opp kjeksen og sjokoladen fra i går. Og alle bare "Ja!"

Og gjett om jeg ble glad!

Det blir jo s'more! Kjeks, sjokolade, og ligner det ikke veldig på marshmallows det under der? Jo. På søndag skinte solen, og alle var enige om at det var en fin tur.

For ingenting er så fint som sol og snø.

Har dere hatt en fin helg? Puss puss och kram.

Tack, lilla Vikkan, for bilder. :)

B for Børsteinen, eller Best uten vinterferie

Hei hopp! Har dere ferie? Helst ikke! Jeg unner dere alt godt, men det er forferdelig smittsomt med sånne ferievibber som er ute og går; når man hører om alle feriene uten å ha ferie selv. Selv når det regner og veiene er stengt, og alt som fins å finne på er fifty shades of ikke-kino-i-alle-fall, så frister det med fri. Det var januar som skulle være travel, ikke februar, men her er vi. Travle. Og jeg skjønner ikke hva som er travelt engang. Uten katter, barn, husvask, middag eller hage skulle jeg hatt masse tid til ingenting, men vips og tjohei; dagene flyr avgårde. Og hver søndag når jeg kommer hjem fra tur, så smeller jeg på en matorgie før jeg pakker nye grøtposer og er klar til neste tur.

(Graut på Grautheller.)

For hver fredag står jeg i veikanten et sted, med hodelykt og kart, og får orientere en gjeng på ski. Sist helg gikk over Halvfarheii til Børsteinen.

Her er vi avgårde. Først i mørke.

Så en svipp innom Sandvatn (Se hvem som pynter opp med Bergans!)

Og neste morgen i tåke.

Og så på skare.

Og i kuling.

Og nytt terreng.

Til en hytte som tok to timer å grave fram.

Men hei hopp så flott.

Og fint!

Men ellers skjønner jeg ikke hvor dagene blir av.

Siste matorgie - for det er så spennende - begynte med turrestene, altså alt av nøtter og sjokolade, og mye grøt med masse nøttesmør, men så oi; Da jeg ikke hadde mer vanlig mat igjen så spiste jeg en boks rømme med et helt glass syltetøy. Og jeg liker ikke rømme engang!

Og i sekken - for det er også spennende - hadde jeg, i tillegg til grøt og hjemmebakt, av alle ting to rødbeter. Jeg tisset rødt på hele turen! Har dere prøvd det, å spise to hele rødbeter? Hvis noen gang, så aller helst når man må tisse i snøen. Og såå hadde jeg nøtter, sjokolade og Atkinsbarer, og en lydbok fra Storytel. And it was all good. Ny tur i morgen.

Hva gjør dere? Riktig god helg i alle fall!

Hvor var du da Jonas hadde en affär?

Madde sin Jonas altså. Hvor var du da det ble slutt mellom Madde og mister Preppie-Jonas med det bølgete håret? Satt du satt askefast, eller gikk du i demonstrasjonstog mot monstermastene i Hardanger? Jeg sluttet i jobben og begynte på den nye engleskolen til Märtha. Nei, ikke helt. (Men det hadde vel vært noe!) Jeg sluttet i jobben og begynte på Idrettshøgskolen, sånn var det. Det er ti år siden jeg startet bloggen, og jeg feirer fortsatt med kavalkade. 2010!

Akta dig för askan, lilla sau.

Akta dig för vargen, lilla Madde.

Åh, i 2010 skjedde det MYE. Eller kanskje ser det ekstra mye ut fordi jeg blogget så mye da. Jeg hadde fått sponsoravtaler med Norwegian Fitness og Bergans, så jeg blogget veldig mye. Med matbilder, formbilder, antrekksbilder (ett) og alle mine dypeste hemmeligheter.

Jeg hadde allerede blitt bodypumpinstruktør, og som en del av livet på Toppform sugde jeg til meg dietter og treningsprogram og den litt intense stemningen man typisk finner blant ansatte på et treningssenter. De var litt forstyrrede alle sammen, og vips, der ble jeg litt forstyrret selv også.

You know, med startpakken fra Gymgrossisten.

Og måltid av agurk og kaviar.

Og sånne formbilder.

Men det var så travelt å jobbe først på Statoil, hvis det ikke var da jeg var på Gas de France, for så å pile ut og holde bodypump-timer (ikke minst fordi jeg gikk og syklet hvor enn jeg skulle - som alltid ble noen mil til dagen) at jeg sluttet i jobben. Jeg ville jobbe med trening, eller i det minste bevege meg enda mer - helst hele tiden faktisk - så jeg begynte å jobbe deltid i en friluftsbarnehage og studere på NIH.

Og så tok jeg turlederutdanningen til DNT.

Og hadde min første teltur i snøen.

Barnehagen var kanonslitsom. Jeg måtte dessuten leve av tunfisk og kjærlighet, for jeg tjente omtrent ingenting, men jeg var utrolig fornøyd med det nye livet. NIH for eksempel, var en fest. Det var fantastisk bare å få kunnskap nok til å sile ut alle diettene jeg leste om og hørte om. Dessuten styrte jeg dagene mine selv, og dét er vel verdt noe. På denne tiden var det sånn at alle bloggejentene kjente hverandre. Vi møttes til trening og kaffe, jeg fikk bo hos Silje Mariela da jeg var i Oslo på studiehelger, og ja, good times altså.

Good times!

Så i 2010, kort oppsummert, gikk så her:

• begynte med peanøttsmør i grøten
• ble fulltids treningsnarkoman
• fant en filosofi som passer fint for fattige
• røykte vannpipe
• datet meg gjennom turistforeningen
• gikk mye tur
• kom ut av skapet som ortorektiker
• klarte min første chin-up (!)
• manglet en fortann

Det siste var drit.

Her er jeg på date.

Her er jeg på fotoshoot!

Og det var 2010. Hva gjorde dere? Pliiiis fortell, for det er det kjekkeste jeg vet. :D

Yo. Snow!

(Alt blir bedre på engelsk.) Det er tirsdag og det regner i Stavanger, men jeg har vært på skitur, så det kan bare regne. Og blåse. Jeg har så mye å gå på at jeg smiler i stormen og pakker sekken til neste helg. Skulk en fredag, det er så verdt det.

JEG er verdt det.

Tre ting som gjør livet verdt å leve er skiturer, grøt og ... Vent, det ble bare to ting. Jeg er svak for små østlendinger også. Tre. Og te! Fire. Fire ting er alt man trenger.

(Fem med nøttesmør. Jeg fikk denne av en kunde i dag.)

Så jeg planlegger flere turer.

Men denne helgen var en jentetur.

Vi gikk inn til Grautheller, for da visste vi at vi ville komme oss hjem når de stengte veien. Det blåste 29 m/s på lørdag. Eller, det skulle i alle fall det. Veien ble stengt, vi kunne ikke se doen fra hytta og måtte gå to og to sammen på det verste. Vi blåste over ende som dominobrikker.

Her var jeg.

Er det ikke fint?

Som et juleeventyr.

Som ble til en storm.

Snøhuleselfie.

Jeg skal lede en ny tur til helgen, så bli gjerne med. Hytta vi skal til er så nedsnødd at scooteren som skulle kviste kjørte over taket uten å få det med seg, men nå har noen gravd en tunnel inn til døra, så vi kommer oss inn. Helt sant. Her er påmelding.

Men ellers: Fotballfruen skal bli PT! Er det mulig? Ho ho. Takk, Malin, det var dagens! Kanskje de må flytte til en by da. Uansett kan hun signere PT-kommentarene sine med enda større troverdighet.

Er ikke rumpa litt høy her?
Nei, rumpa er helt fin. Hilsen PT.

Og oi! To favoritter har bursdag! Dolce ble ni år forrige uke, og den lille skal feires i morgen. Det blir nok ikke så mye feiring da, for det er ikke lenge siden hun kom syk hjem fra Amsterdam, men det blir en bursdag okke som.

Hipp hipp begge to!