A very good year

Kavalkade, sjokolade, hodeskade. Det er 10 år siden bloggen startet, og jeg har kommet til 2011. Det skjedde så sykt mye i 2011. Sykt mye! Hvor var du, for eksempel, da Trond Birkedal ble tatt for å snikfilme unge gutter på badet? Hvordan taklet du smørkrisen, hvem heiet du på i Rune Øygard-saken, og hvordan taklet du terrorangrepet 22. juli? Dette var også det året da man demonstrerte mot monstermaster i Hardanger, og Sør- og Østlandet hadde en 50-årsflom som jeg opplevde som en helt sinnsykt våt tur over Hardangervidda. Men det er nesten det eneste jeg husker, for jeg hadde fått med meg en liten østlending på turen, og hokus pokus, sånn ble allting snudd på hodet. Snurr film!

- Skal bare trene først. (Jeg var også treningsgal i 2011.)

Jeg må ha vært tilbakestående, for alt jeg ville da var å trene og spise grøt. Jeg stod opp og spiste grøt, trente og spiste grøt, jobbet med trening og spiste grøt, og studerte trening mens jeg spiste grøt.

Og blogget om grøt.

Og eksperimenterte med nye grøtvarianter.

Og laget grøtoppskrifter til en nettside.

Helt sykt begeistret for grøt, var jeg.

 

Og hopp tjohei, sånn var (og er det ennå) det her hos meg.

Når jeg går gjennom 2011 så er det jo bare grøt. I starten i alle fall. Jeg dokumenterte først og fremst utrolig mange rare typer grøt, men også havregrøtdietten, hvordan blodsukkeret mitt ble påvirket av grøt, nødløsninger for når man vil ha grøt, men hverken har havregryn eller komfyr eller kanskje ikke tallerken engang, og så - sikkert en typisk bloggeting å gjøre - lagde jeg grøt av alt som man kjøper på iHerb.

Konklusjonen ble at grøt er ingen beskyttet tittel.

Og så trente jeg. Her er et utdrag fra april 2011:

Treningsuken har vært som dette:
Søndag: 4 timer over fjellet
Mandag: 2 timer tur
Tirsdag: 1 time tur
Onsdag: 2 timer tur og bodypump
Torsdag: 2 timer tur og styrke på bryst og rygg
Fredag: 2 timer tur og bodypump
Lørdag: 1 time tur og styrke på bein (!)

Hvorfor har den vært som dette?
Jeg har vært sløv etter løpeturen i fjellet (med spisekick og sofakick) så det begynte som en rolig uke. Været har vært så fint og jeg har hatt både treningsfri og jobbefri, og jeg kan kunsten å gå på kafé og kunsten å gå fra sted til sted. Bruker mye tid på det. Men så var det godt å være tilbake etter påsken og tjo-hei, styrketrening er gøy, så de siste fire dagene er jeg veldig fornøyd med.

Bare 14 timer kardio og 4 styrkeøkter - veldig sløv uke altså. Så teit!

Jeg pleide å gå en omvei til jobben og bruke to timer på det hver dag.

Og så tok jeg turlederutdanningen og PT-utdanningen på NIH. Ikke helt uten grøtrapporter kanskje, men her er oppsummeringen fra skredkurs og vinterturlederkurs. Og her er en, men da var jeg endelig ferdig.

Jeg husker jeg nesten frøs meg ihjel på det skredkurset.

Birkedal ja. Han fikk grå hår på bare en uke, det husker jeg også.

Og ferdig med godkjente kurs fikk jeg endelig lede de store turene til DNT. Jeg tok en måned fri og gikk hele Rondane og Jotunheimen før de lokale fjellene her hjemme. Og noen stopp med andre bloggere i Oslo.

Master of the map.

Men jeg var sykt fornøyd med det nye livet. Ingen status, ingen rikdom, men mye moro og juhu: joggebukse hele dagen. Selv på fjellet hadde jeg den samme joggebuksen, ser jeg, som jeg brukte på grøtverkstedet og på Toppis. Djises. For ikke å snakke om at jeg sikkert ikke hadde vært hos frisøren siden jeg sa opp jobben. For jeg jobbet ikke lenger med viktige ting som olje og IT, jeg jobber med ENDA viktigere ting som trening og kosthold. Og av alle små og store vendepunkt i 2011, så var det da Dagens Næringsliv valgte å skrive om dette på førstesiden sin at ting begynte å skje. Jeg fikk helt angst da artikkelen kom ut, for jeg syns jeg ble fremstilt som sprø. Jeg sa ting som at jeg koser meg med å se andre spise kake (og det gjør jeg jo ennå, men jeg ville ikke sagt det til en avis) og uff, at jeg spiser chiafrø til kvelds. Men det som skjedde var at jeg fikk fullt av nye lesere som syns at dette var kult og at jeg var kul, og viktigst av alt - en av disse var en liten østlending.

Og hun syns jeg var forfriskende gal. :D

I løpet av et kommentarfelt hadde jeg invitert henne til Stavanger og til å bli med over Hardangervidda, og selv om hun aldri hadde sett en turistforenings-T så ble hun med. Hvor kult er vel det!

Helt utrolig kult.

Før 2011 var over hadde den lille østlendingen flyttet til Stavanger og gått enda flere turer, og har hun ikke sluttet med det så går hun nok ennå. Jeg rakk å få akutt jernmangel av trening og grøtspising dette året, og ble syk i flere uker, - helt slått ut og helt ute - men summa sumarum:

Yes, it was.

Og da lurer jeg selvfølgelig på: Hva gjorde DU i 2011?