7-fjells

Det var en gang tre bukker som skulle gå SYV fjell og gjøre seg spreke, og alle tre så hette de bukkene.. Bestisbukkene kanskje. Nei. Det var en gang tre pt-er og en liten østlending, det var det det var, og de skulle til fjells og gå langt og lenger enn langt. Og de var ikke alene, for med seg hadde de 8000 spreke bergensere.

8000? Javisst. Minst.

Men denne historien handler om østlendingen og Marte og Marit og meg.

Klar ferdig gå, hva skal vi ta på og når skal vi gå. For min del ble det tights og gul lue - for å synes i landskapet - og avgang klokken nullsekstretti. Da fikk vi skyss fra hotellet - som nok var verdens minste hotell og helt uendelig koselig. Og hva skal vi spise? For min del ble deet..

4 havregrynsmuffins
4 skiver
4 fiskekaker
1 proteinbar
1 banan
og 100 gram nøtter og svisker! Mmm.

Proteinbar er det samme som sjokolade. Ja, jeg veit det.

Og sekken var så liten så liten at den nesten ikke syntes.

"Er det en sekk du har der eller er det bootybuildingrumpa di?"

Og for en fin by! Og for en fin dialekt og for noen flotte fjell! Plis la meg komme tilbake neste år.

Det ser ut som et eventyrland.

Der alt går an.

Der alle gjør så godt de kan.

Men nok tull. Jeg har  én ting som er verdt å berette fra årets 7-fjellstur, og det var at Marte nok hadde T.I.D.E.N.E.S. T.Y.N.G.S.T.E. S.E.K.K. (Der klarte jeg det.) Det kom plutselig fram på fjell nummer fem at Marte gikk og bar på noen bøker hun hadde hatt med seg helt til Bergen for å låne bort til en venninne som hun aldri rakk å møte. (!)

Stakkars Marte.

 Og så hadde hun med seg høyhælte sko!

Fordi hun hadde vært på fest. (!)

Dette er sånt som BA-journalisten burde tatt bilde av om han bare hadde visst det. Marte burde fått minst like mye oppmerksomhet som han som gikk med bæreposer.

Dette er fra BA.

Men hun fikk trøst i stedet.

Flinke Marte. Hilsen den lille østlendingen og Marit (med nitro-fuel) og meg.

Vi kom i mål på nesten ni timer og rakk akkurat bussen hjem. 3,2 og 2500 høydemeter. Gøy!

We love you Bergen!

Obs obs til slutt: Gratulerer til Ingvil, som ikke kunne bli med på tur fordi hun fikk et barn på lørdag!! Hurra for deg!

Pinse pinse, hei hei hei

Ingen langhelg er som deg. Jeg bare mimrer for tiden, men nå er det ett år siden jeg inviterte en liten østlending til Lysefjorden for å oppleve fjell og fjord (og meg) for første gang, og da gikk vi den samme turen som vi har gått nå. Da hadde hun aldri sett en merket T engang, men nå har hun sett tusen t-er og dessuten bosatt seg i Stavanger. Og fordi det er pinse og vi må øve oss til 7-fjellsturen så har vi tatt turen igjen.

Fra Prekestolhytta til Songesand.

Og det er en tur som alle burde prøve. Man får skog og fjell og gamle gårder, og sauer og huggormer og en helt fantastisk utsikt over Lysefjorden på en gang. Songesand ligger midtveis i fjorden. Der har vi hytte, men det er også mulig å bo på DNT-hytte eller fortsette videre og se Prekestolen og Kjerag og Lysebotn og verdens lengste tretrapp på Flørli. Fine fjorden.

Den skimtes like bak oss der.

 Og sånn ser den ut fra Songesand.

"Men med SÅ mye klær?"

 Jess. Det er fordi vi var i gang klokken 06.00.

Dette er min ynglings-T.

Og dette er mitt ynglingsturfølge.

7-fjellsturen altså. Den henger litt over oss  nå, så selv med tidenes hetebølge MÅTTE vi liksom gå i fjellet selv om det kunne vært fint å ligge på terrassen og drikke smoothie. Jeg overdriver nok ikke når jeg sier at Lysefjorden aldri har vært så varm som den var denne helgen. Det var nok 50 grader MINST. Så da vi kom fram til hytten og oppdaget at vannet hadde tørket ut, så dusj og til og med drikkevann ville bli vanskelig å finne, begynte jeg nesten å grine. Kunne vel gått ned til fjorden for å bade, tenker du kanskje, men nei nei. Da var vi så slitne etter å ha gått på tur at vi lå vannrette og slitne i all vår vannmangel helt til vi måtte gå tilbake igjen.

"Klar for å gå tilbake, lille østlending?"

Turen tok 7 timer hver vei. Det er ca 18 km og 600 høydemeter. Turmaten denne gang var speltlomper, maiskolber, og sommerkoteletter (juba juba) kombinert med havregrynsmuffins og masse sukkerfri saft. Sekken var pakket så lett som mulig, og pinsekøen hjem var absolutt overkommelig. Og alle var enige om at det var en fin tur.

Håper dere har hatt en fin pinse! Eller nei.. Enjoy the sun, cupcakes! Mye bedre.

Nest etter tunfiskboksen

Hei, lille Vilde! Jeg lurte på om jeg skulle be om hjelp til mesquite-pulveret også, men  lucuma føltes mer prekært og jeg turte ikke være så kravstor, så jeg gjorde ikke det. Men siden du lurer du også, så... altså, hvis jeg skal gjette ut i fra diverse nettsteder og blogger og sånt, så kan ALT som kjøpes på iHerb brukes til godiskuler. Hvis du ikke vil lage godiskuler så vet jeg ikke. Det bør ikke brukes i grøt, så mye vet jeg. Førstemann å finne ut av det!

Noen som har tips til mesquite?

Jeg må bare si jeg tror ikke noen i hele verden har det så varmt som vi har det i drivhuset vårt. Å våkne her i dag føltes som den gangen jeg våknet i teltet på Roskilde og besvimte av oksygenmangel før jeg rakk å sette meg opp i soveposen. Helt sykt! Vinduer langs hele taket, DET.ER.SÅ.VARMT! Som Camilla Pihl ville sagt. Eller som iPaden sier:

"Ipad-enheten må avkjøles."

En sånn beskjed har jeg aldri fått før, men nå kjennes den glødende stakkars. Og stakkars meg. All energi suges ut av kroppen så jeg blir helt apatisk og kommer meg ikke ut engang. Mon tro om det hjelper å sitte oppå kjøkkenbenken.

Ja, jeg innbiller meg det.

Og kanskje det hjelper å ikke spise varm mat?

Nei, det sier historien ingenting om.

Meen. Dette er ment som et forsvarsskrift til meg selv. Etter at jeg la ut dagboken fra i fjor har jeg fått kommentarer som "Det var godt at du ikke døde av treningsforstyrrelser!" og "Tenk at du så døden i hvitøyet og vendte ryggen til!" Hjelp hjelp. Det var aldri sånn. Jeg brukte dagboken for å loggføre treningen min, det er vel ingenting galt i det. Det jeg selv reagerte på da jeg så tilbake var at jeg trente så mye og at jeg ikke skjønte at spisekickene fulgte naturlig etter den enorme treningsmengden. For det skjønner jeg nå. Jeg logger fortsatt treningen min.

Som for eksempel sånn.

Men jeg tar meg flust med fridager med god samvittighet. Og angående det med vekten så finnes det vel ingen som ikke ser på vekten sin og er misfornøyd innimellom, fordi det pleide å være mindre eller mere og fordi man bare har seg selv å sammenligne seg med. Jeg var lykkelig da og jeg er enda lykkeligere nå. Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Osv.

Nok om det! En liten østlending har kommet opp med verdens kuleste pålegg. Jeg er ganske misunnelig. Hun hadde en gang en blogg hun også, som var helt hysterisk morsom så klart, men jeg ble så misunnelig at hun slettet den til slutt. Tenk å være så slem! Noen ganger kaster jeg tyggi i naturen også, men jeg gir henne mer enn gjerne æren for dette kule pålegget.

Verdens kuleste pålegg er også verdens sunneste og enkleste og billigste, nest etter tunfiskboksen, så jeg håper dere vil prøve. Får jeg lov til å synge oppskriften?

Nåååår en liten påleggsmaker lager verdens beste pålegg 
tar hun først en boks med kikerter og siler bittelitt
Oppi silen siles erter 
og det neste hun må gjøre
er å røre inn nøttesmøret
oppi miksmasteren sin!

.

Og mens smør og erter røres
har hun ingenting å gjøre
for nå røres alt i sammen 
og blir ferdig på et blunk!
Det blir sunt og salt og deilig
Det kan spises med en skjei i 
Fullt av prottis, lite fett, - gjør sånn at man blir god og mett!

- Prottis er det samme som proteiner. 
- Ja, jeg veit det.

Oppskriften består av kikerter i ubegrenset mengde og en teskje peanøttsmør.

Det var forresten en nydelig artikkel på iForm i går, om hvorfor atkins-metoden kan fungere, men ikke er så optimal likevel (Atkins diett - farlig eller genial?). Konklusjonen var at proteiner er bra, og jeg tror det er derfor jeg likte artikkelen så godt. Det var akkurat det jeg ville høre.

I anledning Jemen

Hei! Det er ikke vanskelig å finne nasjonaldager å feire. Jeg fant jeg fant! Javisst. I dag er Jemens nasjonaldag og i den anledning har jeg laget en grøt inspirert av det jemenske flagget. Jemen er i følge World Economic Forum verdens minst likestilte land, men det må jeg si, at de har en veldig god nasjonaldagsgrøt. Jeg både slikket bollen og slikket flagget og smilte lenge etterpå.

Tank u Jemen.

You give me so much joy!

- Mest fordi noen etterlyste en 17. mai-grøt. Jeg trenger vel ikke fortelle hvordan denne lages, for det er på en måte gitt ut i fra bildet, men så här gikk det tills:

60 gram enkorn (alle slags korn fungerer som en avveksling fra havregryn)
20 gram proteinpulver
1 kjempestor ss kakao
1/2 ts espressopulver
1 pinch med salt
1 sukett (!)
Pynt: sukkerfritt bringebærsyltetøy og cottage cheese
Tilbehør: tran og kaffe


Terningkast 6. 

Jemens nasjonaldag skal tilbringes på Toppform. Tirsdag pleier å være squashdag, men jeg tapte sesongens siste kamp forrige uke - og det er på en måte en lettelse - så i dag står jeg fritt til å trene hva jeg vil uten å drite meg ut. Jeg går glipp av morfars bursdag dessverre. Den burde feires vel så stort som hele Jemen, men jeg har malt terrassen hans og håper han får en fin dag med alle de andre.

Squashen ser meget bedre ut enn før i alle fall.

Og samme med terrassen.

Ellers skinner solen i Stavanger og snart er det pinse! Jeg har lyst til å gå fra Prekestolen til Songesand og bli brun og øve meg på 7-fjellsturen, så jeg håper veldig at det lar seg gjøre. Hvis noen har lyst til å passe to fantastisk flotte pusekatter så kan dere sende meg en mail. Gjør det. De er ingenting kravstore, men de kan ikke gå tre dager uten mat.

Den lille østlendingen har forresten gitt dem GRESS.

Og så en siste ting. Det hender at jeg bestiller ting fra iHerb og ikke vet hva jeg skal bruke dem til, gjør dere det? Det er typisk ting som høres veldig gode ut, med en beskrivelse som sier at dette smaker som is og kan brukes som is. Nam nam! Denne gangen gjelder det en pakke lucuma. Lucuma er et pulver som er laget av en frukt fra Peru og som kan brukes til is, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, for jeg lager aldri is, og så har jeg lest at lucuma gjør bakedeig til stein. :-/

Så jeg blir glad for lucumatips.

Klemmen!

Postkort fra Hvaler

Hei! Dette er en liten hilsen fra nasjonaldagens vugge, stedet hvor nasjonaldagen ble stiftet leeenge før 1814. Som alle andre helligdager har også nasjonaldagen sitt hedenske opphav, og på Hvaler feiret man 17. mai som dagen da de første nordmenn rodde inn fra svenskegrensen. Eller var det dette som var dagen da hvalerfolket satte døtrene sine i avl, jeg husker ikke helt, men det skjedde i 1014, og det var en mye større dag enn grunnlovsdagen. Like stor som julaften på vestlandet. Skal du ikke be bordbønn, spør vi gjerne på vestlandet, mens her spør de  Skal du ikke bære flagg!? (Jeg visste ikke bedre.) Her er et utdrag fra 17. mai AS IT WAS MEANT TO BE:

Hvaler har Norges minste 17. mai-tog, så vi gikk fram og tilbake til det var tid for dagens tale.

"Gratulerer med dagen og død over svenskene!"

Her er det mindre viktig hvem som spiser flest pølser. Det handler om tog og flagg og flotte klær.

Se, så store flagg!!

Og fin frokost selvfølgelig.

Jeg fikk en bunadspause mellom tolv og ett, da jeg laget havregrøt.

Se så deilig uten bunad!

Og her kommer vi til poenget... Eller ett poeng. Jeg har laget et peanøttsmør med banan! Djises, så kult. Oppskriften er ikke min, men den består av en halv banan og to spiseskjeer peanøttsmør som blandes i en mikser, og tryll tryll...

Se, så kult!

Chocolate Covered Katie får det til å se ut som dette:

Og hvis det ser enda kulere ut så er det fordi hun har kakao i.

Hva kan man vel ikke gjøre med et nøttesmør som er smørevennlig og kalorifattig og som smaker som peanøtt og banan? Man kan i alle fall dekorere hele grøten. Det ble som et peanøttlokk og det ble veldig godt. :-)

Håper dere har hatt en fin 17. mai! Snart får vi besøk hit helt fra Oslo. Puss puss puss på postkort.

Den lates vei til kakedeig

Hei igjen! Det har - bank bank bank - aldri før blitt født en kake på dette kjøkkenet, men det skal det nå. Eller det skal det bli slutt på. Ingenting vanskelig å bake kake! Det er lov å være lat når man lager denne kaken fordi 1) det blir nesten mindre oppvask enn til grøt og 2) denne kaken krever hverken vekt eller litermål eller tankevirksomhet i det hele tatt.

Er det grøt.. er det kake? Det er liksom begge deler. Man putter sine vanlige grøtingredienser, pluss et egg og en teskje bakepulver, i en form og rører rundt, og snart kan vi spise oss mette på kake og spise til kaken er tom. Det blir verdens beste måltid med verdens beste samvittighet.

Slik er den lates vei til kakedeig.

Dritlett. Men her er det ikke nok å være lat, man må være tålmodig også. Den eneste grunnen til at jeg aldri har gjort dette tidligere, for jeg har sett magiske bilder av hvor gøy det blir med grøt som er bakt i ovnen, er at det tar litt tid. Du rekker å kjenne på hvor lang tid en halv time kan ta.

Å følge kakefødselen i ovnen er som å studere en snegle.

Spenning i slow motion.

En halv time altså. Men dette er en kake for de late, så jeg hadde aldri klokke på. Det kan ikke gå så veldig galt. Vær så god, så er det mat!

Og da er det KAKE.

Ser DET godt ut eller?! Mhm! It was magic. Pære på toppen forresten, for dette er en grøt som kan pyntes på. Og det beste med hele historien er at hele kaken er laget av to porsjoner havregrøt, så hele kaken skal spises opp. You can have your cake and eat it too.

Med melk og peanttsmør oppå.

Oppskriften er 120 gram havregryn, 2 scoops proteinpulver, 2 ss kakao, 1 egg, 1 ts bakepulver, litt salt, litt stevia, og vann og melk i omtrent samme mengde som du bruker til grøt. 170 grader i ovnen i ca en halv time. Dette er til to personer.

Bok nå, og så jobb og så sesongens siste squashkamp i singelligaen. Jeg har tapt hver eneste en, det er helt utrolig. Det koster litt selvrespekt. Men i dag er siste arbeidsdag før 17. mai på Hvaler og fest med Frigg og Pulsi, og det blir vel bra. Hurra for 17. mai! Hva skal dere gjøre?

Hurra hurra hurra!

For et år siden

Kjære dagbok. Jeg har en sånn femårsdagbok som ser ut som en almanakk, men som går over fem år, så jeg kan se hva jeg tenkte og gjorde på denne tiden i fjor. Når man en dag leser litt tilbake, som jeg gjorde nå, så har det jo skjedd dødsmye, hjelpes - og det uten at jeg visste det! Jeg er så overrasket at jeg ville blitt mindre overrasket om jeg hadde fått vite at dagboken var skrevet av en annen.

For nøyaktig et år siden kom Dagens Næringsliv på besøk for å følge meg en hel dag og skrive om hvor sykt sunn jeg var. Det er notert i dagboken med en smiley som er litt lei, fordi det var nokså skummelt, men se hva som tar plass i denne dagboken likevel, en lang oppramsing av dagens trening! Og dagens vekt.

10. mai 2011.
Dagens Næringsliv på besøk. :(
Jobb i helsestudio + Easylife 16-21.
57,8 kg
Knebøy 40 kg 6*2, 50 kg 4*2
Frontbøy 10 kg, 15 kg
Bulgarsk utfall 7,5 kg
Chins 5+4+3+2
Pullups m/ assistanse 15 kg
Lat row manual 15 kg 10*3
Sittende ro 35 kg 8*3+drop
Dips 10+8+8
To timer tur.

Jeg blir sliten bare av å lese!

Mens fra 2012 sier dagboken Tabata og bootybuilding = gøy! Mye kjekkere! Den samme tendensen kan skimtes fra to dager tidligere:

8. mai 2011
58,5 :(
2 timer tur.
Bodyattack som blir avbrutt av beinhinnebetennelse.
Pullups m/ass 6*6
Ab-roll 3*10
Sittende mage med vekt til siden
Rygghev.

8. mai 2012
Taper squashkampen som vanlig, men lærer mye nytt som vanlig. Snart slutt på sesongen.
Spaserer til jobb og kjører direkte til DNT-møte med V. :)

Helt greit å tape squashkampen! Livet er en lek i 2012.

Jeg kan egentlig fortsette i det uendelige. Her er enda to dager tidligere:

6. mai 2011
2 timer tur
Jobb dagtid 9-16
57,3 (fortsatt kg)
Benkpress 40 kg 8*3
Skråbenk 20 kg 10*3
Pec dec (app) 12,5 kg 10*3
Flies i kabel 7,5 kg 10*3
Dips 8*3
Triceps pulldown 20 kg? 10*3
Biceps manual sittende 8? 10*3
Biceps curl i kabel 20 kg? 10*3
Ab-roll 10*3

6. mai 2012
Stavanger turistforening feirer 125år og vi går jubileumstur rundt hele byen. 1,3 mil.

Mye kjekkere i 2012!

På bloggen skriver jeg i 2011 om peanøttgrøt og peanøttmel, som jeg endelig har fått bestilt fra Netrition.com, for dette var før iHerb-tiden. (Dette er fra den tiden postfrakten kostet 500 kroner og det å eie et kilo peanøttmel var like stort som å eie en porsche.)

Og det var dødskult med peanøttgrøt.

Men i den høyst private dagboken skriver jeg:

Spisedag plutselig.
Må aldri lage peanøttsmør igjen.
57,3 kg. 

Hjelpes, det høres trist ut. Stakkars meg. I 2012 står det om bollebaking og katter på terrassen og livet er en lek. Ingen vil noen gang få vite om jeg spiste boller selv, men likevel.

Hurra for 2012.

Jeg kan ikke huske å ha forandret meg i det hele tatt, men jeg kan skjønne hvorfor DN skrev om meg i den sykt sunne artikkelen. Alle burde skrive femårsdagbøker, det blir konklusjonen. 2012 er flott, og ellers er alt som før.

Samme kjøkkenet, men jeg gjemmer brillene, for noen hemmeligheter må man ha.

Det er heldigvis en topphemmelig blogg dette, så nå trykker jeg på knappen før jeg angrer.