Sukker vs. honning

Dette er et utdrag fra den fiktive samtalen jeg hadde med Berit Nordstrand. Berit altså. Bra dame. Hun er lege, 6-barnsmor og forfatter av flere bøker. Hun er litt mer folkelig enn Fedon, i den forstand at hun pusher honning og dessert (La dem spise kake!), så det er ikke rart at hun er populær. Og da er det kanskje ikke rart at hun ikke får svart på de faktiske samtalene jeg prøver å få til. Men her er vi i alle fall.

"Berit" og jeg med skibukser, sukker og slikkepott.

- Hei Berit!

- Yo Chassi!

- Hyggelig å hilse på! Og veldig kult at du ville bli med på skitur. Men altså, det jeg lurte på, med min skarve håndfull av ernæringsvekttall; Hvorfor driver du og pusher honning?

- Hjemme hos oss spiser vi kaker, kjeks eller desserter hver eneste dag.

-Ja, nemlig.

- Og honning er en naturlig søtning, som i tillegg inneholder et karbohydrat som heter palatinose. Det er et lav-glykemisk karbohydrat som gir langvarig stabilt blodsukker og bedre fettforbrenning.

- Eh, okei. Men honning har høyere GI enn sukker.

- What? 

- Ja. Honning har en glykemisk indeks på 76, mens vanlig sukker har 67. Ikke særlig lav-glykemisk vel?

- Øø. Men honning er så søtt at du trenger ikke like mye.

Og søtt skal søtt fordrive!

(Pest eller kolera.)

- Okei, men en teskje honning inneholder 23 kalorier og 6 gram sukker, mens en teskje sukker inneholder 16 kalorier og 4 gram sukker. Det skulle bare mangle at man brukte mindre mengder. 

- Men honning er jo fullt av vitaminer og probiotika.

- Okei? Men disse næringsstoffene dør ved oppvarming, og da blir det ikke mye "sunnere bakeprodukter".

- Du har rett, kloke Chassi. Jeg gir meg.

- Jeg tenkte nok at du ville.

(Endelig.)

Fin tur fikk vi i alle fall! Inn til Tomannsbu i mørket.

Med masse snø.

Så la oss si at det var derfor jeg valgte å gå ned den siste bakken.

Men det var litt jordmørkt også.

Stolt vinner av honning/sukker-debatten 2015.

Nå pakker jeg sekken til to ukers skitur og setter meg på toget ganske snart. Jeg skulle lede 15-dagers turen til DNT, og var kjempeglad for det, men den ble avlyst. Så nå har jeg fått en 8-dagers tur over Hardangervidda og kommer til å varme opp med Skarveheimen først. 

S'more

Wait, there s'more! Og ikke bare snø, men også grøt. Hi hi. S'more betyr some more, og det KAN bety marshmallow og sånt, men det kan også være en grøt. Det blir litt snø igjen, her på bloggen altså, men jeg prøver å krydre med grøt, og grøten er krydret selv, og Sammen er vi sterke.

På Storevatn i snø.

Denne helgen startet som de andre. Jeg pilte hjem fra jobb for å rekke å lede en gruppe på tur fredag ettermiddag. Hodelykter på, og denne gangen skulle vil til Blåfjellenden, men vi fant ikke fram engang. Vi gikk i vifteformasjon for å finne hver kvist; "her er det en!", og så jobbe videre til neste. På to timer hadde vi gått bare to kilometer, og det blåste og snødde så vi så vidt kunne se hverandre da vi bestemte oss for å snu. Hurra. Det var jo helg.

Helg med hytteliv.

Vi la oss til å sove på Ådneram, for den ligger ved veien, og så gikk vi til Storevatn neste morgen.

Litt bedre forhold da.

Og kjentfolk i fjellet!

Nytt for helgen var at en liten østlending var ute på en annen fellestur. På nabohytten, bare 1 mil unna! Jeg pilte ut og møtte dem i en lunsjpause. Jeg rakk såvidt en klem før jeg måtte tilbake til gruppen min, men det var det verdt.

Så dagens spørsmål blir: Hvor langt kunne du gått for en klem?

• 1 km
• 5 km
• 10 km
• mer??

Jeg gikk en gang 17 km med 15 kilo på ryggen, men det var like mye for å følge Bertrands helvetesuke (gjøre teite tunge ting før soloppgang, you know) som for å få en klem.

Men s'more. Da gruppen i helgen spurte - som så ofte skjer - om hvorfor grøten min var sort og luktet sjokolade, og jeg fortalte hvordan proteinpulver er dødsgodt når man bare har blitt vant til det, og hvordan ALT blir bedre med kakao, så ble de inspirert til å teste! De fikk ikke proteinpulver, men jeg foreslo å bruke opp kjeksen og sjokoladen fra i går. Og alle bare "Ja!"

Og gjett om jeg ble glad!

Det blir jo s'more! Kjeks, sjokolade, og ligner det ikke veldig på marshmallows det under der? Jo. På søndag skinte solen, og alle var enige om at det var en fin tur.

For ingenting er så fint som sol og snø.

Har dere hatt en fin helg? Puss puss och kram.

Tack, lilla Vikkan, for bilder. :)

B for Børsteinen, eller Best uten vinterferie

Hei hopp! Har dere ferie? Helst ikke! Jeg unner dere alt godt, men det er forferdelig smittsomt med sånne ferievibber som er ute og går; når man hører om alle feriene uten å ha ferie selv. Selv når det regner og veiene er stengt, og alt som fins å finne på er fifty shades of ikke-kino-i-alle-fall, så frister det med fri. Det var januar som skulle være travel, ikke februar, men her er vi. Travle. Og jeg skjønner ikke hva som er travelt engang. Uten katter, barn, husvask, middag eller hage skulle jeg hatt masse tid til ingenting, men vips og tjohei; dagene flyr avgårde. Og hver søndag når jeg kommer hjem fra tur, så smeller jeg på en matorgie før jeg pakker nye grøtposer og er klar til neste tur.

(Graut på Grautheller.)

For hver fredag står jeg i veikanten et sted, med hodelykt og kart, og får orientere en gjeng på ski. Sist helg gikk over Halvfarheii til Børsteinen.

Her er vi avgårde. Først i mørke.

Så en svipp innom Sandvatn (Se hvem som pynter opp med Bergans!)

Og neste morgen i tåke.

Og så på skare.

Og i kuling.

Og nytt terreng.

Til en hytte som tok to timer å grave fram.

Men hei hopp så flott.

Og fint!

Men ellers skjønner jeg ikke hvor dagene blir av.

Siste matorgie - for det er så spennende - begynte med turrestene, altså alt av nøtter og sjokolade, og mye grøt med masse nøttesmør, men så oi; Da jeg ikke hadde mer vanlig mat igjen så spiste jeg en boks rømme med et helt glass syltetøy. Og jeg liker ikke rømme engang!

Og i sekken - for det er også spennende - hadde jeg, i tillegg til grøt og hjemmebakt, av alle ting to rødbeter. Jeg tisset rødt på hele turen! Har dere prøvd det, å spise to hele rødbeter? Hvis noen gang, så aller helst når man må tisse i snøen. Og såå hadde jeg nøtter, sjokolade og Atkinsbarer, og en lydbok fra Storytel. And it was all good. Ny tur i morgen.

Hva gjør dere? Riktig god helg i alle fall!

Hvor var du da Jonas hadde en affär?

Madde sin Jonas altså. Hvor var du da det ble slutt mellom Madde og mister Preppie-Jonas med det bølgete håret? Satt du satt askefast, eller gikk du i demonstrasjonstog mot monstermastene i Hardanger? Jeg sluttet i jobben og begynte på den nye engleskolen til Märtha. Nei, ikke helt. (Men det hadde vel vært noe!) Jeg sluttet i jobben og begynte på Idrettshøgskolen, sånn var det. Det er ti år siden jeg startet bloggen, og jeg feirer fortsatt med kavalkade. 2010!

Akta dig för askan, lilla sau.

Akta dig för vargen, lilla Madde.

Åh, i 2010 skjedde det MYE. Eller kanskje ser det ekstra mye ut fordi jeg blogget så mye da. Jeg hadde fått sponsoravtaler med Norwegian Fitness og Bergans, så jeg blogget veldig mye. Med matbilder, formbilder, antrekksbilder (ett) og alle mine dypeste hemmeligheter.

Jeg hadde allerede blitt bodypumpinstruktør, og som en del av livet på Toppform sugde jeg til meg dietter og treningsprogram og den litt intense stemningen man typisk finner blant ansatte på et treningssenter. De var litt forstyrrede alle sammen, og vips, der ble jeg litt forstyrret selv også.

You know, med startpakken fra Gymgrossisten.

Og måltid av agurk og kaviar.

Og sånne formbilder.

Men det var så travelt å jobbe først på Statoil, hvis det ikke var da jeg var på Gas de France, for så å pile ut og holde bodypump-timer (ikke minst fordi jeg gikk og syklet hvor enn jeg skulle - som alltid ble noen mil til dagen) at jeg sluttet i jobben. Jeg ville jobbe med trening, eller i det minste bevege meg enda mer - helst hele tiden faktisk - så jeg begynte å jobbe deltid i en friluftsbarnehage og studere på NIH.

Og så tok jeg turlederutdanningen til DNT.

Og hadde min første teltur i snøen.

Barnehagen var kanonslitsom. Jeg måtte dessuten leve av tunfisk og kjærlighet, for jeg tjente omtrent ingenting, men jeg var utrolig fornøyd med det nye livet. NIH for eksempel, var en fest. Det var fantastisk bare å få kunnskap nok til å sile ut alle diettene jeg leste om og hørte om. Dessuten styrte jeg dagene mine selv, og dét er vel verdt noe. På denne tiden var det sånn at alle bloggejentene kjente hverandre. Vi møttes til trening og kaffe, jeg fikk bo hos Silje Mariela da jeg var i Oslo på studiehelger, og ja, good times altså.

Good times!

Så i 2010, kort oppsummert, gikk så her:

• begynte med peanøttsmør i grøten
• ble fulltids treningsnarkoman
• fant en filosofi som passer fint for fattige
• røykte vannpipe
• datet meg gjennom turistforeningen
• gikk mye tur
• kom ut av skapet som ortorektiker
• klarte min første chin-up (!)
• manglet en fortann

Det siste var drit.

Her er jeg på date.

Her er jeg på fotoshoot!

Og det var 2010. Hva gjorde dere? Pliiiis fortell, for det er det kjekkeste jeg vet. :D

Yo. Snow!

(Alt blir bedre på engelsk.) Det er tirsdag og det regner i Stavanger, men jeg har vært på skitur, så det kan bare regne. Og blåse. Jeg har så mye å gå på at jeg smiler i stormen og pakker sekken til neste helg. Skulk en fredag, det er så verdt det.

JEG er verdt det.

Tre ting som gjør livet verdt å leve er skiturer, grøt og ... Vent, det ble bare to ting. Jeg er svak for små østlendinger også. Tre. Og te! Fire. Fire ting er alt man trenger.

(Fem med nøttesmør. Jeg fikk denne av en kunde i dag.)

Så jeg planlegger flere turer.

Men denne helgen var en jentetur.

Vi gikk inn til Grautheller, for da visste vi at vi ville komme oss hjem når de stengte veien. Det blåste 29 m/s på lørdag. Eller, det skulle i alle fall det. Veien ble stengt, vi kunne ikke se doen fra hytta og måtte gå to og to sammen på det verste. Vi blåste over ende som dominobrikker.

Her var jeg.

Er det ikke fint?

Som et juleeventyr.

Som ble til en storm.

Snøhuleselfie.

Jeg skal lede en ny tur til helgen, så bli gjerne med. Hytta vi skal til er så nedsnødd at scooteren som skulle kviste kjørte over taket uten å få det med seg, men nå har noen gravd en tunnel inn til døra, så vi kommer oss inn. Helt sant. Her er påmelding.

Men ellers: Fotballfruen skal bli PT! Er det mulig? Ho ho. Takk, Malin, det var dagens! Kanskje de må flytte til en by da. Uansett kan hun signere PT-kommentarene sine med enda større troverdighet.

Er ikke rumpa litt høy her?
Nei, rumpa er helt fin. Hilsen PT.

Og oi! To favoritter har bursdag! Dolce ble ni år forrige uke, og den lille skal feires i morgen. Det blir nok ikke så mye feiring da, for det er ikke lenge siden hun kom syk hjem fra Amsterdam, men det blir en bursdag okke som.

Hipp hipp begge to!

Guilty pleasures

Hei! Har dere noen guilty pleasures? Søsteren min har en egen spilleliste med bare guilty pleasures - altså bare Britney Spears og musikk man ikke burde like - og det er jo helt genialt. Så langt som å sette det i skikkelig spotify-system har jeg ikke kommet selv, men jeg flust av andre flaue fornøyelser.

Her nyter jeg en av dem.

I all min sykdom og nød, eller i alle fall i de late dagene jeg har hatt i det siste - for forkjølelsen har blitt til bihulebetennelse, og selv om jeg ennå er på jobb så har det blitt lite sprell sånn ellers - så har jeg lastet ned Storytel. Der kan jeg høre på tusenvis (?) av lydbøker for tre ganger prisen av Spotify, og det har vært kanondigg. Men når Storytel spør på store plakater på bussholdeplassen:

"Hvilken bok hører hun på?"

Så må jeg si Hello my name is Chassi, and I'm listening to ukeblad slash mykporno slash klisjeromaner. Guilty pleasure. Jeg visste ikke at jeg hadde det i meg engang. Jeg koser meg med odelsgutten Johan som - selv om han kommer fra bygdas rikeste gård - blir forelsket (og tar seg til rette!) hos fattigtausa Mali som forresten er forelsket i tater-Jo. Jo jo.

"Tater-Jo har så vene auge. Han kan liksom sjå ho rakt inn i sjela."

Og sånn går no dagan. (De går så fort at jeg har kommet gjennom flere bøker på en uke.)

Guilty pleasure nummer to er at jeg er tilbake til tre kakemåltid om dagen, selv om jeg vet at jeg kan få jernmangel og grøthode om jeg ikke varierer mer med maten.

Frokost. (Sjokoladen skal bare illustrere at dette er KAKE.)

Middagen ser ut akkurat som frokosten, kan jeg fortelle, og vips så er det kvelds:

Og da nytes kaken til stearinlys og pledd.

Guilty pleasures nummer tre er at jeg INNIMELLOM tar bilder av meg selv med lite klær på. Det er ikke slibrige bilder altså, men det er kanskje ikke noe å snakke høyt om allikevel.

Grr. Februar 2015.

Og guilty pleasure nummer fire er at når jeg ikke spiser grøt så spiser jeg sjokoladebarer, og leker at det ikke er sjokolade mens jeg egentlig vet at det er det. Har dere prøvd S'more-questbaren? Den var dødsgod. Den er best av alle, syns jeg, rett etter Chocolate chrunch. Og ikke bare det; Nå har jeg fått vite at S'more står for Some more, fordi det er det du liksom tenker når du spiser marshmallows med grahamkjeks og sjokolade. Amerikanerne er så galne!

Gimme some more.

Men nå: Det er tirsdag, snart torsdag og snart helg, og da tar jeg fri for å dra til fjells. O fryd. Har dere planer? Og plis ikke la meg blottstille meg forgjeves nå: Har dere noen guilty pleasures? :P