Kjære bestemor

Dette var ikke planlagt. Da vi sa farvel etter helgens hyttetur var det aldeles ikke ment at det skulle bli farvel for siste gang. Vi har fortsatt billetter til konserten på onsdag og vi har fortsatt kaféer å besøke, og jeg rakk ikke engang å fortelle hvordan det gikk med den urgamle grøtoppskriften du fant fram. Men så plutselig har du dratt fra oss. Med skoene på, som du håpet at du skulle. Og det siste sykebilmannen sa var For en flott dame.

Og det var du.

Den beste av alle.

Du var den første som fikk møte den lille østlendingen. Den første som fikk høre om henne i det hele tatt, men i alle fall; Du hilste og sa Hei, det er jeg som er bestemor, og vips, så hadde den lille også fått en bestemor. Typisk.

Jeg kunne lagt ut tusen bilder, men siden du ikke likte å bli tatt bilde av så nei. Okei.

Men det blir tomt på Heng uten deg.

Jeg skal prøve havregrøten din, selv om den skal koke i 10-15 minutter og trekke over natten, og egentlig virker helt håpløs.

Men det blir ikke det samme uten deg.

Tusen takk for alt, bestemor. Jeg skal på jobb i dag, så jeg må slutte å gråte snart.