Trønderbryllup i Breiavannet

Midt i Breivannet, på Charlottenlund, har Bård og Martine giftet seg. Så utrolig flott! Nydelig brud, nydelig sted, nydelig mat og fine folk.


Askil Holm og Sissy Wish-Siri spiller kjærlighetsduett.


Også Brit var kjempefin og veldig fornøyd.


Her følger cognac-hummersuppe, breiflabb, og sjokoladefondant med bringebær.


Utendørs seremoni.

Fordi dette var mitt aller første bryllup har jeg stresset i ukevis med gave, sko og kjole. Så vanskelig var det at jeg til slutt valgte å kopiere forlover Marte for å være på den trygge siden. Det gikk et brus gjennom salen da det ble klart at vi var like som to brudepiker. Alle syns dette var veldig lurt og vil finne den samme kjolen til neste år.

Sitat Marte: "Best vi oppholder oss på hver vår kant i dag."


Vi fikk danseinstruksjon mens brudeparet var hos fotografen, men det ble vanskelig å matche det flotte brudeparet. Det er vel meningen også, vi ble sikkert bare vist noen tøysetrinn for å markere skillet.


Mange trønderrockere i dette bryllupet! Alle har eget band, mange møttes (som Bård og Martine) på rockefolkehøyskolen i Trondheim, og alle var oppe på scenen og spilte i løpet av kvelden. Og veldig gode! Så imponert! Her spiller Bård selv med Askil og forlover Eirik.

Så fint!

Med malebukså og våte strømper tramper jeg for første gang på parketten. *Tørke tåre*. Dette er soverommet.Kjøkken in spe kan skimtes til høyre, men gangen er ennå et hekkans kaos enda det er her vi har jobbet mest. Her har vi skrelt veggene for gammel strie, sparklet, tapetsert og nå malt på ny. Her har alle sommerkveldene mine gått, og her er grunnen til at jeg ennå ikke har flyttet inn. Ellers mangler bare strøm og vann og vinduer.



Bad to be. Se for dere et vindu i taket, så blir det meget bedre.

Sommeren har vært kald og våt, så det er greit å kunne gjemme seg her med joggis og maling på nesen. Jeg trøster meg med det i alle fall. :(

Palmebrus og sus og dus

Bestemor (t.h.) blir 80, hurra, og tar oss med til Madeira. Her har vi vært i en uke med sightseeing, shopping, soling, spising og trasking. Madeira var flott, været var litt grått. Lille Maren (t.v.) er nå 24.Glimt av sol og motvillig Eirik.Trøtte Maren og spreke bestemor.Fornøyd Charlotte.Drømme drømme.
Klippebasseng var utrolig digg! Bassenget på hotellet var også digg, mens joggeskoene ble aldri brukt. De berømte levadaene, kanalene som går over hele øyen og langt opp i fjellene, var plutselig mindre interessante enn en solseng ved bassenget. Selv uten sol!
Nuvel, her er jaffal sol.
1. juli er Madeiras "nasjonal"-dag og alle gater er pyntet med blomster. Gater og kirker var pyntet hele uken syns jeg, så det kan også være sommeren som feires. Eller en helgen? I en landsby, som heter noe sånn som Cararacasj de carasj, hadde de en fest til ære for sverdfisken.
Julebildet av oss kidsa.Julebildet av alle, jeg er nesten høyest jo! Bestemor vil feires enda mer i Turveien på søndag, da blir det mye kaker og lite sverdfisk.

Utdrikningslag for Martine

12 kjærlighetsdisipler feirer Martine på hyttetur i Drøbak. Brura er hun i den fine kjolen helt forrerst, mens Marte og Nina er forloverne som varter oss opp tre dager til ende.

Først ble Martine kidnappet og tatt med på kjøretur. Framme i Drøbak og i sprudlerus måtte hun gjette hvem vi alle var, men det klarte hun ikke.

Så lønsjet vi, og dro vi til Oscarsborg festning der brura fikk spa og vi andre badet. Deretter deilig grillings og fyllekalas og Espen som stripper.


Og nattbad. Hvilken helg!

Interiør

Mulige fliser til badegulv.

Det finnes mange mulige fliser til gulvet, men til veggene skal det jaffal være blankt, hvitt og rektangulært.



Mulig vask fra Kvik, veldig fornøyd med denne, men den fordrer dumping av alle sminkesaker og alt annet jeg helst ville hatt stående framme på en hylle her. Det er visst en sånn type vask som er finest helt alene.
To gode naboer, min far og min byggmester, handler IKEA-kjøkken.

Nærmer seg nå

Jeg kastes ut av min nåværende leilighet allerede til helgen. Da er det godt det ikke er lenge igjen før jeg kan flytte inn i den nye kåken. Her ses kjøkkenet til høyre, og fremdeles er det litt gang igjen til venstre. Nyttige gangtips mottas med takk.
Stuen har blitt utvidet bittelitt ved å slå ut det ene kottet.
Og badet ble jo lekkert som fy. Hva sa jeg?

Nordsjørittet! (del 2)

Fina veret, humpete veien! Her er så mange syklister at pausene blir obligatoriske i hver bakke og hver bekk. Det ble umulig å holde øye med Ergoteamet, og hver måtte sykle for seg. Jeg kom inn på 4.25, som sikkert er et sånn måtelig resultat, men jeg skylder på køen i løypa. Ergogroupies psyker hverandre ned og gjør seg klare til start.
27 grader og varmt under hjelmen, heldigvis var det køkultur oppe i skogen. Ellers gjaldt det å kaste seg ut i grøfta når en galning bakfra ropte "Hold høyre!".Dette var jo dødskult uansett! Det føles så bra å få drikke servert på alle bakketopper, å se at trafikken har blitt stoppet fra Egersund til Sandnes, å høre gulkledde bakkemannskap rope varsko for hver krappe sving. Tenk om hverdagen hadde vært så godt tilrettelagt. Og publikum! Jeg skulle også gjerne hatt heia-gjengen med meg hjem.
OBS: Kjendis!Stolt nå.

Nordsjørittet del 1

Nordsjørittet er et 8-mils sykkelløp som går fra Egersund i sør til sykkelbyen Sandnes i nord. Løypa går gjennom skog og terreng, langs Nordsjøveien, over den vestlandske hovedvei og på Kongeveien. I dag er det bare 5 dager igjen, så nå sykler jeg snart i søvne og drømmer skumle drømmer om massevelt og såre rumper. I følge Herr Haabaken (som nok er en Nordsjøveteran) er det gunstig med en skikkelig kraftutladning en uke før rittet, så her følger generalprøverapporten. Det er på utstyret man skal kjenne idrettskvinne, så jeg har kjøpt en pornopølsedrakt og hjelm og hansker. Og sykkel faktisk. Thor Morten og jeg satte oss på toget til Egersund for å sykle et kvasinordsjøritt, men da toget plutselig stoppet opp måtte vi gå av på Ganddal. Derfor gikk turen i går til Figgjo, Ålgård, Arboreet og Hommersåk blant annet. Det ble i alle fall 8 mil. Sykkelcomputeren sier maksfart 50 kilometer i timen og gjennomsnittet tror jeg er 25. Græla vanskelig å nullstille disse nemlig..

Thor Morten trengte ikke kjøpe noe utstyr, for han har blitt sponset av Ergogroup. Heldiggen!! Vel, dett var dett. I følge Haabaken skal vi nå bare restituere oss og spise masse helt til rittet går. Mmm.

Miss Bouvet

Ny jobb! Fra 1. september går jeg fra å være ergogroupie til å bli miss Bouvet. Lokasjonen er fremdeles Forus.

På Bouvet skal jeg seile, squashe og it-konsultere. Håper det blir mye kursing og prosjektledelse, det hadde vært knall.


Bouvet har allerede invitert til fest, så her kan jeg legge ut bilde av min avdeling, A-team, eller Stavanger Applications. Veldig bra gjeng, men jeg kommer så klart til å savne Eyeshare for alltid. Det har vært et kjekt halvannet år.

Jeg vil forresten gå under navnet Judas de neste tre månedene.

Shit man!

Nå er det alvor. Her står eplemosten og råneradioen, og her er min første oppussingsskade fra tapetkniven.

Med full sirene bar det rett til legevakten for å lime fingen på igjen.






Dette er den lange tarmen som altså skal bli leiligheten min. Nå skal jeg oppdatere bloggå jevnlig etter hvert som vinduer kommer opp i taket og noen vegger ramler ned.

Denne lille vasken vil plutselig ta form av en kjøkkenbenk. Ooo!







Og dette lille toalettet vil plutselig bli det lekreste i byen.

Vent og se!

Siddisdåpen

Siddisløpet rundt Stokken var dåpen etter hjemkomst til Stavanger. Det gikk fint! Var nesten ingenting nervøs da jeg så alle tightsene og noen lange løpenegre. Her er jeg og alt er overstått. Det ble cirkus 45 blank, selv om tiden i avisen kanskje er en annen. 47-og-en-halv? Nekter! Arild kom inn på fantastiske 37-og-noe, Geir 41-noe, og kvelden ble feiret med brunt brennevin og disjo på Hall Toll.

Og slik går dagene

April har vært en måned med mye gøy. Ski, fjell, golf, squash og økonomikurs. Og snart venter kajakkurs, seilekurs og havpadlingskurs.

Det kan se ut som mye gøy eller et desperat behov etter å fylle alle timene i døgnet. Men det er faktisk gøy.

Jeg har fått æren av å være web-ansvarlig for fjellsportgruppa. Jeg har endelig fått grønnkortet. Og snart har jeg leiligheten i lommen.

Om en uke er det også Siddisløpet rundt Stokkavannet. Jeg har løpt Stokkavannet omtrent én gang i hele midt liv. Sist søndag faktisk. Så det blir spennende.

Skryt, skryt. Kommer ikke på mer.

Den årlige

Påsken ble feiret på Songesand igjen. Vi hadde litt sol, litt regn, litt kaldt og mye snø.

Lørdag kveld (påskeaften?) satt Eirik og jeg foran peisen i Songedalen med havregrøt på fanget og muselort på gulvet. Ungdommen er undervurdert.

Ellers hadde vi en fin tur til Sundmork med de andre Eltervågene. Men turen over fjellet fra Årdal vil vi vente med til været blir litt varmere.

Haute cuisine

Folk legger ut bilder av fin mat de spiser, men det enkle er jo alltid det beste og sauehoder er bare til fest. Her er en egen vri der ris og raspede gulrøtter blandes sammen med masse sitron.

Jeg pleide å synes det var veldig sunt helt til Dagbladet blåste opp fiskekaker på fy-listen over mat med altfor mye salt. Filler og.

Her er oppskriften for alle med et avslappet forhold til saltforbruk:

• Litt ris (1 dl for eks) som kokes
• Raspet gulrot (en stor eller to små)
• To fiskekaker
• 1/4 sitron
• Ikke salt

Dette kan spises minst to ganger i uken. Restene kan bare blandes enda mer i pannen og stekes neste dag. Velbekomme!

Endelig kjendis!

Rogalands avis er undervurdert. Og hadde jeg bare visst at det var det som skulle til hadde jeg jo spist smalahove hver dag!

Mor 50

Mor fyller femti, hurra hurra! Og vi feirer mor med stort kalas, hurra hurra!

Dagen feires nå i Suba.








Græla bra underholdning på denne festen! Maren, Eirik og jeg er mor anno 60, 70 og 80-tallet.

Og her sammen med bestemor.

En ganske okei dag i Røldal

Jihi! Farlig kaldt, men voldsomt flott i Røldal. Ikke like vel på søndagen da det blåste i tillegg. Tror jeg så en frostskade der på bussen hjem. Det blåste nemlig så trekket sto, og vi peste oss opp bakken på beina. En stakkar ble tatt av et skred og halve gruppen måtte snu oppå fjellet da de kom til et stup, for så å gå mot vinden uten feller på rennski til oss andre kalde som ventet på den andre siden.


Søren Polfarer kurset oss i Telemark.