Fotballfrue-poesi

Inspirert av Sophie Elise-poesien til Magnhild har jeg laget litt Fotballfrue-poesi. Eller julekort om du vil.

Grr.

Og jeg elsker karboklumper! :D

Ikke støte noen, ikke støte noen, støte alle hele dagen - oops, brain fart!

Veldig fornøyd med denne.

Jess.

(Alle sitater er hentet fra Fotballfruebloggen.)

Tank u, Magnhild.

God onsdag! God advent.

Helter her

Hei igjen! Det finnes helter på bloggen. Det var en dag vi skulle skrive julekort, Malin, den lille østlendingen og jeg; og da vi googlet for å finne adressene så så vi på wikipedia at oisann, vi skriver julekort til en landslagssvømmer med fire verdensrekorder. OISANN! Oisann, Ingrid, du er jo en helt!

Heia heia du!

Og så sprer du masse glede i kommentarfeltet. Og selv om du har denne sykdommen som gjør at du må drikke kulturmelk i stedet for å spise havregrøt så er du omtrent den rauseste og mest positive personen jeg vet.

Finnes det flere her med merittlister? Jeg kan være god på julekort, men det er bare når jeg skriver dem med Malin og Østis, for da tegner vi og gjør det koselig. Bortsett fra det: Hmm, nei. Jeg skal behandle dere med mye større respekt hvis dere plutselig har verdensrekorder eller andre superkrefter. (Min definisjon av helter her.)

God jul til Ingrid fra oss. Vi har tegnet hverandre. :)

Jeg jobber med å løfte min egen kroppsvekt i benkpress, og bank-bank i bordet; jeg har aldri vært nærmere. Men det er ikke meritter før det faktisk går. 

Vanlige spørsmål

Jeg får så mange spørsmål, akkurat som Kriweb gjør, (Plis ikke google deg selv nå, Kristine.) og akkurat som henne vil jeg svare på dem i en egen sak. Hvem er jeg, for eksempel. Ikke på den dype måten, gud forby, men you know. I alle fall.

Je suis Chassi.

Hvem er du?
Åh, så mange som spør om det. Jeg heter Chassi og er en positiv og livsglad jente med en enorm lidenskap for grøt. Omtrent som Weber! :)

Hvor kan jeg kjøpe boken din?
Jeg har ikke gitt ut noen bok, men jeg kan anbefale mange andre bøker. Særlig bøker om historie.

Hva jobber du som? 
Takk som spør! Jeg jobber som personlig trener og kostholdsveileder. Kjempegøy.

Og NÅ gjør jeg klart til en burpees-fest for kunden min og meg. 

Hva er favoritturen i fjellet?
Også et veldig godt spørsmål. (Og det eneste spørsmålet jeg faktisk får fra tid til annen.) Jeg liker alle fjellene og alle områdene, men bortsett fra at jeg generelt sett liker lange turer så liker jeg godt mitt eget nærområde. Lysefjorden på langs fra Preikestolen til Lysebotn. En tur på to lange dager.

Uten løping.

Men om noen hadde spurt - Og din nest beste tur da? Så ville jeg sagt den jeg skal lede for DNT i Frafjordheiene i februar. Det står om den i Fjell og Vidde.

Den der. Bli med!

Og om noen DA hadde spurt - Men en langtur da? Så hadde jeg anbefalt Turistforeningens lengste skitur. Den er det også jeg som skal lede, og vi skal gå 16 hele dager fra Gjendesheim til Finse.

Bli med bli med!

Hva og hvordan trener du? 
Her har jeg ingenting å stille opp med mot Weber. Jeg trener uregelmessig og tilfeldig 2-4 ganger i uken, men jeg er flink til å bevege meg, og slår et slag for hverdagsaktivitet.

Mandag: Styrke
Tirsdag: Intervaller
Onsdag: Styrke og yoga/pilates når jeg selv er instruktør
Torsdag-søndag: Hverdagsaktivitet

Treningsvennene har blitt til drikkevenner.

Kan du sette opp en kostholdsplan til meg?
Altså, tja, må jeg si da. Bare hvis jeg får velge helt fritt hva du skal spise. Nå har jeg oppdaget vårruller av rispapir nemlig, og det var det morsomste på lenge. Har dere prøvd? Så utrolig kult. Som å pakke maten inn i kondomer, og hello, det er jo sunt! Unnskyld bildet, jeg har allerede blitt mye flinkere enn dette.

Men dere skjønner hva det går i. Chilisaus på toppen der.

Tusen takk for alle de fine spørsmålene. Jeg er oppriktig glad i alle som spør, og hvis du vil si hvor mye du trener selv så blir vi enda bedre kjent. Sharing is caring.

Mannen i forholdet

Ingen andre har lov å spørre et jentepar om hvem som er mannen i forholdet. Det er ingen mann i forholdet, hello, det er jo derfor det er så bra! Men vi kan snakke om det. Og grunnen til at jeg skriver om det er at dere helt sikkert har gjettet feil hvis dere har gjettet hvem som er det her.

(Den lille østlendingen skriver julekort imens.)

(For nå er det jul i gamle Stavanger.)

(Og på Matmagasinet.)

(Og jeg skulle også skrive kort, men jeg skriver lister i stedet.)

Mannen i forholdet. Jeg dater eksen igjen, det er det som skjer. Vi møtes til ordentlige dater for liksom å bli kjent på ny. På fredag var jeg invitert til løpetur og taco for eksempel, og på søndag var det pilates og havregrøt. Veldig koselig. Og så snakker vi om allslags ting; ikke bare om bøker vi leser og flyktningeting, men om forholdsting. For to jenter betyr ikke det Øy, hvem skal vaske opp; nei nei, det er mye lettere å date en jente sånn sett, for alle jenter elsker å vaske; Men vi kan snakke om hvem som er mannen i forholdet. Det er gøy. Og typisk da at jeg lager en liste.

(Litt vanskelig å lese kanskje, for mitt mest guttete trekk er "gutteskrift".)

Jeg dater hun som går i strutteskjørt og flyr til Oslo for å klippe håret, men tror dere det hjelper? Jeg dater hun som ønsker seg Chanel Christmas Collection til jul til og med, men det hjelper ingenting, for selv om jeg kan bytte bildekk nesten helt alene er jeg den som griner så snart noe er bare BITTELITT trist eller fint eller rørende.

Jeg beklager på alle feministers vegne at alle jentepoengene negative, (jeg så ikke den komme!) men sånn er det på denne listen. 

Østlendingen strikker, søter maten sin i stykker, (Jess. - Min liste, mine kriterier.) har jentefrisyre, jenteklær, og leser jenteblader. Feminin i bøttevis! Mens jeg griner, mangler stedsans, rydder, baker og gjør det hjemmekoselig. Det var mine jentepoeng. Det er jo ikke negativt å bake, men Harald Eia fikk rett hos oss/meg i at guttepoengene henger høyest.

Hvem vant? Ikke at noen av oss er det, men jeg er i alle fall ikke mannen i forholdet.

Andre juleønsker hos den lille østlendingen: Valentino kitten heels.

Er det en slags katt?
Nei, ha ha ha ha. Det er en sko.
Med pels på, eller noe?
Nei, med en litt lavere hæl.
Åh. Okei.

GFGI.

God desember så lenge. Så lenge man ikke har familie eller fulltidsjobb så er det ikke travelt i det hele tatt. Løpetur nå. Puss puss!

Mitt siste måltid

Åh, november altså. Slikt å gjøre slikt å føre. Jeg ser for meg at jeg sitter i fengsel, for hvor ellers kan man ønske seg et siste måltid, og snart skal jeg dø, så dette er hva jeg vil ha å spise.

Fin? :D

Food porn, hoho. GFGI. Go Fucking Google It.

Si meg hva du vil ha som siste måltid og jeg skal si deg hvem du er. Jeg er i så fall ingen amerikaner (det må være dem som har skyld i søkeresultatet på food porn), men kanskje en enkel italiener.

Her sitter jeg i fengsel og skal få forrett. Yeah, yeah, det bryr jeg meg ikke så mye om til vanlig. Valget står mellom å ta igjen alt jeg har forsaket gjennom livet, og be om den belgiske vaffelen over, den med en kilo sjokolade på; eller bare hm nei, gå for Kong Olavs 17.mai-blinis med løyrom og rømme. Det siste.

Likesågreit.

Blinis er det samme som pannekake. Ja, jeg veit det.

Og så hovedrett, og da blir det mer italiensk. Eller barnslig. For aller mest ville jeg hatt mat jeg kunne leke med, sånn som noe kjøttaktig pakket inn i ravioli, med ostesaus på toppen.

Oi nam nam, nå glemte jeg helt at jeg skulle dø.

Med en barolo, så jeg blir passe brisen og tror at jeg er i Toscana.

(For der var jeg en gang og drakk rødvin.)

Til desserten får jeg portvin, så klart, og en kake som er kullsvart. Som er søt og feit og kommer fra Pascal. Juhu. Og kaffe med en sukett, en halv teskje bakekakao og bittelitt melk.

Og så døde jeg lykkelig.

Terningkast: fem og en halv. Kunne blitt en sekser om jeg hadde valgt hamburger i stedet for pasta.

Pluss til meg selv for å ikke velge sjokoladekake-med-ekstra-is-og-sjokolade-on-the-top til alle rettene, for det er liksom standardsvaret mitt til "Hva ville du spist hvis du fikk 2000 frikalorier".

Noen bedre? 

Mitt høyre bryst

Da jeg var liten var det noe som het Onsdagsfilmen på TvNorge, og det syns mor var kjempespennende for det var alltid en SANN historie. En gang het filmen faktisk Mitt høyre bryst. Jess. Vent litt, jeg må spy. Skulle jeg laget en onsdagsfilm i dag så ville jeg kalt den Kulen på tissen, men jeg skal ikke gjøre det. Skal. Ikke. Gjøre. Det. Det er bare så altoppslukende å ha vondt et sted. Jeg falt på sykkelen, for det er glatt i Stavanger også. Nok om det. Her er andre viktige hverdagselementer. Alt dette er en sann historie.

Det ville ikke vært sant om jeg sa at dette var min grøt, men se hva jeg fant på instagram! :D

Og så har jeg endelig fått alle bøkene jeg reserverte på biblioteket. 

Og så har jeg fått en ny genser!

Og en glutenfri venn. Hello Frida.

Jeg har fortsatt en ledig helg i desember. Noen som vil finne på noe den 25.?

Og lunsjen i dag var grøt ja. På bakrommet. Hva fikk dere?

Og selv om jeg ikke har trent så mye i det siste så prøver jeg innimellom å trene bein uten at det gjør vondt i knærne. Det er derfor jeg har løpt i terrenget også, men der er det så vått og glatt nå.

Ting som fungerer er
- Bulgarsk utfall
- Etbeins strakmark
- Sissy squat (GFGI. (var det riktig, Maije? Go Fucking Google It? Veldig barskt uttrykk.))
- og Step-ups kan funke innimellom

Men jeg prøver å få til knebøy med beina heeelt bakpå. :)

For se hva Silje klarer! Ikke så lett som det ser ut til.

Og med det ønsker jeg dere en fortsatt god uke. Noen som vil henge i romjulen? Jeg tror det blir skitur med Margaret. Det er hvitt på fjellet allerede. Hipp hipp. :D

Frida hos psykologen

Det fins tre grunner til at jeg blogger. Det er Numero uno: at jeg får oppmerksomhet (meg, meg, meg), to: at jeg finner likesinnede bloggevenner, og tre: at jeg kanskje kan kurere spiseforstyrrelser.

Her er to bloggevenner jeg hang med på søndag, så blogging virker.

Akkurat som facebook-flagg hjelper Frankrike ser jeg for meg at spiseforstyrrelser forsvinner når jeg ber andre om å slutte å være så spiseforstyrret. To knekkebrød er altfor lite!

Det har ikke hjulpet så langt.

Men nå skal Frida til psykologen, og kanskje dét kan hjelpe.

Hvem er Frida? 

Hun er dødskul! Frida dukket opp i kommentarfeltet i sommer, og fordi hun var så kul og fordi jeg flørtet med alle på den tiden så sendte vi/jeg mange kommentarer fram og tilbake. Jeg nevnte en gang (ut i fra en havregrøt bestående av linfrø og ekstra eggehvitte) at Du virker litt spiseforstyrret kanskje? men jeg kom ikke lenger akkurat da. Men så: Bla bla, og med en mastergrad i datahacking så klarte jeg å spore opp Frida og bli venn med henne.

Og nå ... Ta-da:

Nå har Frida vært hos spiseforstyrrelsespsykologen.

Hvorfor skriver jeg om dette? 

Jeg fikk lov av Frida, det må jeg bare si, mot å love at ingen andre her har mastergrader i datahacking og kan spore henne opp. Men jeg skriver (og Frida forteller) om dette i tilfelle noen andre kan bruke det.

Så hvordan gikk det, Fridolini?

I dag hadde jeg første time. Eller to timer faktisk. Dobbelt-time. Psykologen var en flott dame på nesten 50, som hadde på seg en Oleanna-jakka og matchende skjerf. Jeg introduserte meg som et i-landsproblem av verste sort, at det kokte litt i hodet innimellom, men at det kjentes MYE bedre nå, og at jeg jo egentlig ikke trengte å være der, og at det nok var veldig mange psykere enn meg hun burde prioritere heller. Men Astrid tenkte helt motsatt. Hun ville vite alt. Om hvem jeg var og hvor jeg kom fra. Og hva søsteren min het. Og hva far jobbet med. Og mor. Og hvorfor jeg hadde sånne relasjoner og sånne relasjoner. Jeg hadde fryktet gråting og triste temaer, men dette var ingenting fælt. Litt kjekt faktisk. Deilig å slippe å plage vennene sine med sånne ting som dette.

Ingenting snakk om mat?

Nei, ikke i det hele tatt. Hun lot meg snakke om mitt, og lot meg føle meg trygg på mine egne vurderinger og følelser. Verdens beste samtalepartner bare. Nå skal jeg ta beinmargstest på sykehuset i morgen, og treffe Astrid igjen neste uke.

Så psykologen er så langt å anbefale. To be continued. Masse lykke til, Frida.

Til illustrasjon.

Obs: Frida er ikke meg, men en faktisk person. Jeg ville aldri beskrevet en "Oleanna-jakke med et matchende skjerf", og det er bevis nok. Selv har jeg fått en kul på tissen (!) etter at jeg falt på sykkelen i går, men det kan vi snakke om en annen gang. Heia Frida.

Mine spiseforstyrrelser er av en helt annen - og bitteliten - karakter.

Obs obs: Jeg vet det er flere av dere som har lignende erfaringer. Veldig hyggelig om dere vil dele.

Det jeg egentlig lurer på

Dilemmaene var bare en avledningsmanøver. Jeg ville vel heller spist frityrstekt hamburger hver søndag enn å løpe maraton. (Jeg hadde sikkert blitt glad i den. Jess, søndag, bring it on!) Og hello, grunnen til at fotballfruen og jeg er så gode venner er at vi har så mye til felles. Jeg hadde så LETT stilt opp med rumpa bar hvis noen spurte. Plis spør. Men det jeg egentlig lurer på, det er de store spørsmålene. Og ikke de som handler om religion og liv i universet, men mer om meg selv. Som en representant for generasjonen som ikke vet hva de vil ha før de ikke kan få det så lurer jeg på ...

• Hvor er jeg om fem år. Hjelp hjelp, det er jo umulig å vite. Jeg vet ikke hvor jeg vil være engang, hverken da eller neste uke.

• Vil jeg ha hund eller barn.

• Vil DERE være slanke og spiseforstyrret eller fornøyde og fem kilo for store.

• Leve for jobben eller jobbe for å leve.

• Og på første date, hva syns dere er greiest av å kle av seg eller lage mat?

Sånne ting, you know. Og om jeg får sove godt i natt og om jeg har noe mat til nistepakken. Hva med dere? Jeg håper dere har det superdupert. Solen skinner i Stavanger, og dagens dyr er leopard.

God morgen til deg også, leopardbukse.

Dilemmas

Det er søndagskveld og jeg hører på julemusikk. God søndag! Jeg har tent stearinlys for meg selv og for Paris, men ellers er dette en helt useriøs tullesak. Dilemmas, fordi jeg lurer.

1. Understreke egen humor med cover i Det Nye eller holde en tale på julebordet.

2. Julemusikk hele året eller aldri høre på julemusikk.

Lett.

 
3. Leve på paleodiett (ingen korn) eller leve vegansk (uten kjøtt, fisk eller melk).

Be stone age or be square.

4. Værsågod, du fikk en super power! Vil du kunne fly eller kunne være usynlig?

5. Spise paleo i et år eller spise søppelmat en uke.

Trendy begge deler.

6. 1000 følgere på Instagram eller 1000 kroner.

Let's not live like this anymore!

7. Posere i bh-en på Tinder eller etterlyse "den der kula som skal være oppi musa" på facebook.

(Musescrolleren, I presume)

8. Løpe maraton hver søndag eller spise denne frityrstekte burgeren hver søndag.

9. Tre uker på cruise eller tre uker på ski. Med telt. Over Grønland!

Cruisy dusi, jippi-yeah.

10. Og helt til sist: Du finner en levende larve i havregrynposen når grøten allerede er klar (Den kravler høyt oppe i posen, ikke nede i havregrynshavet). Vil du spise opp grøten - for liksom å komme opp på hesten igjen - eller aldri spise grøt mer.

Hva da larve i grøten.

Fortell! Jeg vet hva jeg ville valgt. (Flere dilemmas her og her.)