En høna eller egget-situasjon

Når dette er frokosten er det ganske ille. Jeg er syk på sinnet (nei, det er jeg ikke, men bokstavrim vil alltid vinne over faktiske diagnoser, og jeg ER syk) og jeg har sikkert jernmangel også, for det finnes ikke energi i meg i det hele tatt. Dette var frokosten min i dag.

Syltetøy og gamle aviser.

 I stedet for dette:

For jeg må spy bare av tanken.

Så. Hvem kom først av høna eller egget?
1. Man mister lysten på havregrøt
2. Og går ned i vekt
3. Og mister all energi

Er dette jernmangel eller et tegn på dårlig kosthold? Hilsen kostholdsveilederen.

Hvordan har DERE det? I dag er valgdagen, men jeg kommer meg ikke ut til valget selv. Kan jeg få spre litt valgvibber her. For eksempel - hva blir dere inspirert til å stemme når dere ser denne?

 

Ikke en ordentlig valgplakat kanskje, men et ordentlig dilemma.

Jeg ville ha stemt Miljøpartiet De Grønne, for det bør alle som bor i Norges LA - the city formerly known as the oil capital. LA fordi alle kjører bil her. Grønt er skjønt, og man trenger ikke kjøre når man kan sykle.

Jeg kjøpte noen nye venner sist uke, fordi livet er så hardt og fordi jeg aldri ble bestevenn 4eva med fivefinger-skoene. Jeg har ikke gitt dem opp, det må jeg si, men jeg har heller ikke brukt dem. Men nå: Terrengsko! The real deal! Jessir. Mer enn du aner, pakistaner.

So fåkking cool.

Som en fotballsko!

Jeg har fått testet dem én tur. I en ordentlig bakkeintervall som består av hoppbakken i Sørmarka. Den er så bratt at det går uansett i slow motion oppover, men nedover - Pow, pow og hoppsannsa over steiner og greiner. Jeg har aldri vært så fåkkings løpehøy før i hele mitt liv. Jeg bare fløy. Og danset. Og sang! Good times. Må bli frisk igjen så jeg kan løpe over Hardangervidda med den supre turgjengen til helgen.

Eller ikke. For da blir det rødvin og fyr i peisen på Haukeliseter Fjellstue.

God bedring til meg og godt valg til deg. Puss puss!

Bloggeren som satte seg på gata

Jeg skulle så lett blitt en sånn "Pakke i posten"-blogger om dette hadde skjedd oftere. Jeg skulle lagt ut ukentlige eller til og med daglige "Pakke i posten"-innlegg, om jeg bare hadde flere pakker å skryte av. For dette er gøy altså! Bergans baby, je-je!

Jeg er så glad at jeg er flau.

Selv pus er flau!

Protesterer liksom på pusers vis.

Mens jeg er mer sånn ye-hey, material giii-iirl.

I morgen skal turtøyet testes, og årets Bergans-kolleksjon ser super duper sweet ut. Jeg er der nå. Og hva skal tøyet brukes til? I alle fall en tur fra Stavanger til Jotunheimen, men jeg blir glad for flere turforslag. Jeg sender den gule fleecen til den som kan gi meg et kult turforslag.

Du kan også få en pakke i posten!

Jeg må vise en klassisk pakkebloggepost, for de er ganske morsomme. Jeg syns det viser hvor lite man kanskje har å fortelle på en blogg, og hvor mye man kan gjøre ut av det. Et søk på "pakke i posten" gir omtrent en million bloggesøketreff, så her fins det nok å ta av. Jeg har brukt en blogg jeg ikke leser, gud forby, men hello, nå som jeg har oppdaget den kommer jeg sikkert til å lese mer. (Det siste innlegget heter Hvordan få det perfekte utseendet, og det er jo ganske aktuelt for alle.) Så. Tromme-lomme-lom, I give you: Bloggeren som satte seg på gata med fingrene i håret og pakken på fanget, og la ut fem illustrerende bilder. (Her fins flere bilder.)

Klarer dere gjette hva jeg har fått i posten i dag? Kanskje det blir en ekstra linking i tillegg til vinneren av linkekonkurransen hvis dere klarer å gjette det. (?!)

Er det ikke kult! Jeg lurer på hva hun fikk, og hvem som vant en link. Men nok stein i glasshus nå. Helgen her er ellers rolig. Jeg drikker te og leser bok, og så har jeg laget fårikål. Hva gjør dere?

Hvem er dere som er så små

Vi er smurfer små og blå! Til mitt forsvar så eier jeg hverken hus eller bil eller oppvaskmaskin.. Jeg lever av tunfisk og må selge kroppen min på gata når jeg vil reise på ferie, så når det kommer en pakke fra Bergans i posten blir det sinnsykt fest i stua. Og se de kule fargene, jeg er smurfeblå! Jeg har lyst å flytte til fjells nu med det samma. Det beste smurfer vet er å få smurfe i evighet.

Hva gjør en smurf om han kjeder seg? Smurfer en trall til han gleder seg.

Lalalalala..

Hei, du der, smurf ordentlig. -Yes, sir!

Synes dere smurfeliv er topp?

Ja, det kan du smurfe opp. Så hvordan kan jeg best utnytte alt dette her? Jeg har allerede solgt kroppen min for en ferie på fjellet, jeg skal gå årets lengste langtur for DNT. Den heter Langtur Skarvheimen-Hardangervidda og krysser to fjellområder på 12 dager med dagsetapper på cirkus 25 km. Bli med, bli med, det  blir et eventyr!

For faktisk: På fjellet finnes det ingen smurfelover. Ingen synder og ingen sover.

Finnes det da ikke NOEN plager? NIKS! Vi har bare glade smurfedager.

Bergans baby!

Berganskatalogen er ute og årets beste bursdagspresang for min del ble en ny kasse (juhuu!) med klær. Bobliser, jakker, bukser, votter, luer.. O, lykke! Single og spiseforstyrrede (jeg skal slutte å tøyse med det) studenter på 30 må ha lov til å skryte over materielle gleder. Vi har fått tilsendt bildene fra kite-fotoshoot i påsken, det er disse, og snart er det dags for ny ekspedisjon med enda nyere klær. Jeg - gleder - meg. Barnehageassistenter i utebarnehager kan bruke sånne klær hver bidige dag, så dette er helt genialt.

Bergans 2011 altså. Masse freshe farger.

Her er freshe Marcusmann.

Oscar.

Tarjei.

Martin.

Og kitemeister Tor-Erik.

Og fineste Guro som er sammen med Tarjei.

Jeg vet ikke hva jeg gjør her selv. Jeg har turkise øyne som matcher jakkene.

Good times! Tank u, Bergans!

Klærne skal få vise seg fram allerede på nyttårstur til Rondane, og det er fortsatt mulig å melde seg på. Nyttårs på fjellet er magisk.

Fotoshoot

Stasjonert på Haukeliseter med kiter og klær til et helt kompani har vi knipset med Bergans i helgen. Guro og Tarjei fra 71 grader nord var verdens søteste mennesker, og kiterne er som alltid kuleste gutta i gata, så påsken er herved pangstartet.



Kjell Helle Olsen, eieren av hodet til venstre, er leder av Stavanger Turistforening og så mye kjendis som man kan bli på fjellet - etter Cecilie Skog. En særs hyggelig mann. Asgeir til høyre er mister Bergans og dyktig fotograf. NOKSÅ spent på hva det blir ut av dette nå.

Kiterne da. De er så fulle av energi! Tenk å ikke tenke at man skal trene, men bare løpe i spinn hele dagen, - opp i hoppbakken, ut i trekket, topptur med brett og disjodans. Er det mulig? De sluker brødskiver som om vi skulle i krigen, det er kanskje et triks. Jeg trodde en gang jeg skulle søke jobb på Haukeliseter, men jeg hadde falt gjennom som gammel og kjedelig etter maks to dager (fest igjen? Men vi festet jo i går?). 30 kule svorsker lever et dobbeltliv som vaskehjelper og snowboardhelter. De snakker slang som ingen forstår og rapper på bordene. Respekt.

Alle som ikke har prøvd bør sjekke ut Kitesurfing.no for kurs på Haukeli, so fucking cool. Jeg ventet litt forgjeves på kitevinden i går før jeg valgte å dra hjem og fortsette påsken fra byen og hytten. Nå er det påsketirsdag med jobbfri og te, og fineste sangen på p3:

God påske!

Jeg drar til Haukeliseter for fotoshoot med Bergans. Yay! Det blir liksom meg og de kule kitegutta og vinneren av 71 grader nord.

Ha en nydelig påske alle!!

Better Bodies

Oo, så skummel uten hode! Treningsklær er kjempegøy, og mye gøyere enn andre klær (dessverre) fordi de er så gode å gå i. Jeg har vært så heldig å få en super pakke fra Better Bodies med supredupre treningsklær som absolutt kan anbefales. Det er ikke kjempelett å kjøpe disse klærne i Stavanger ennå, men det vil det snart bli, og enn så lenge kan de bestilles på Norwegian Fitness.

De nye klærne har fått være med hele helgen (på hyttetur, ikke kafé) og i dag brukte jeg dem til jobb og i ettermiddag skal de få bli med på trening. Jeg vurderer å flytte permanent inn i camobuksen, det ville vært særdeles behagelig og spart meg for husleie og støvsuging nå når gradene stiger ute.

Obs. Munnen er full av sting og tannen henger ennå fast i en sugekopp.

Grunnen til at jeg dro spontant på hyttetur var at jeg hadde ekstremt dårlig samvittighet for å skulke Sesilåmi, regionens eneste skirenn som jeg var påmeldt og hadde tenkt å gå. Men så ble det jammenmeg avlyst! Det er like lite snø i Sirdalen som her på Songesand, og da kan man ikke arrangere skiløp.

Nei, heller feire våren i joggesko og se på dyrelivet.


Enda en notis: topptreff på søk til bloggen denne uken har vært "Smøretips til Sesilåmi". De har nok blitt skuffet de som trengte pulvertips for jeg smørte med peanøttsmør i fjor.