torsdag, november 26, 2015

Mitt siste måltid

Åh, november altså. Slikt å gjøre slikt å føre. Jeg ser for meg at jeg sitter i fengsel, for hvor ellers kan man ønske seg et siste måltid, og snart skal jeg dø, så dette er hva jeg vil ha å spise.


Fin? :D

Food porn, hoho. GFGI. Go Fucking Google It.
Si meg hva du vil ha som siste måltid og jeg skal si deg hvem du er. Jeg er i så fall ingen amerikaner (det må være dem som har skyld i søkeresultatet på food porn), men kanskje en enkel italiener.

Her sitter jeg i fengsel og skal få forrett. Yeah, yeah, det bryr jeg meg ikke så mye om til vanlig. Valget står mellom å ta igjen alt jeg har forsaket gjennom livet, og be om den belgiske vaffelen over, den med en kilo sjokolade på; eller bare hm nei, gå for Kong Olavs 17.mai-blinis med løyrom og rømme. Det siste.



Likesågreit.
Blinis er det samme som pannekake. Ja, jeg veit det.

Og så hovedrett, og da blir det mer italiensk. Eller barnslig. For aller mest ville jeg hatt mat jeg kunne leke med, sånn som noe kjøttaktig pakket inn i ravioli, med ostesaus på toppen.



Oi nam nam, nå glemte jeg helt at jeg skulle dø.
Med en barolo, så jeg blir passe brisen og tror at jeg er i Toscana.

(For der var jeg en gang og drakk rødvin.)
Til desserten får jeg portvin, så klart, og en kake som er kullsvart. Som er søt og feit og kommer fra Pascal. Juhu. Og kaffe med en sukett, en halv teskje bakekakao og bittelitt melk.

Og så døde jeg lykkelig.

Terningkast: fem og en halv. Kunne blitt en sekser om jeg hadde valgt hamburger i stedet for pasta.

Pluss til meg selv for å ikke velge sjokoladekake-med-ekstra-is-og-sjokolade-on-the-top til alle rettene, for det er liksom standardsvaret mitt til "Hva ville du spist hvis du fikk 2000 frikalorier".

Noen bedre? 

onsdag, november 25, 2015

Mitt høyre bryst

Da jeg var liten var det noe som het Onsdagsfilmen på TvNorge, og det syns mor var kjempespennende for det var alltid en SANN historie. En gang het filmen faktisk Mitt høyre bryst. Jess. Vent litt, jeg må spy. Skulle jeg laget en onsdagsfilm i dag så ville jeg kalt den Kulen på tissen, men jeg skal ikke gjøre det. Skal. Ikke. Gjøre. Det. Det er bare så altoppslukende å ha vondt et sted. Jeg falt på sykkelen, for det er glatt i Stavanger også. Nok om det. Her er andre viktige hverdagselementer. Alt dette er en sann historie.

Det ville ikke vært sant om jeg sa at dette var min grøt, men se hva jeg fant på instagram! :D

Og så har jeg endelig fått alle bøkene jeg reserverte på biblioteket. 

Og så har jeg fått en ny genser!

Og en glutenfri venn. Hello Frida.

Jeg har fortsatt en ledig helg i desember. Noen som vil finne på noe den 25.?

Og lunsjen i dag var grøt ja. På bakrommet. Hva fikk dere?
Og selv om jeg ikke har trent så mye i det siste så prøver jeg innimellom å trene bein uten at det gjør vondt i knærne. Det er derfor jeg har løpt i terrenget også, men der er det så vått og glatt nå.

Ting som fungerer er
- Bulgarsk utfall
- Etbeins strakmark
- Sissy squat (GFGI. (var det riktig, Maije? Go Fucking Google It? Veldig barskt uttrykk.))
- og Step-ups kan funke innimellom
Men jeg prøver å få til knebøy med beina heeelt bakpå. :)

For se hva Silje klarer! Ikke så lett som det ser ut til.

Og med det ønsker jeg dere en fortsatt god uke. Noen som vil henge i romjulen? Jeg tror det blir skitur med Margaret. Det er hvitt på fjellet allerede. Hipp hipp. :D

tirsdag, november 24, 2015

Frida hos psykologen

Det fins tre grunner til at jeg blogger. Det er Numero uno: at jeg får oppmerksomhet (meg, meg, meg), to: at jeg finner likesinnede bloggevenner, og tre: at jeg kanskje kan kurere spiseforstyrrelser.

Her er to bloggevenner jeg hang med på søndag, så blogging virker.
Akkurat som facebook-flagg hjelper Frankrike ser jeg for meg at spiseforstyrrelser forsvinner når jeg ber andre om å slutte å være så spiseforstyrret. To knekkebrød er altfor lite!

Det har ikke hjulpet så langt.
Men nå skal Frida til psykologen, og kanskje dét kan hjelpe.

Hvem er Frida? 

Hun er dødskul! Frida dukket opp i kommentarfeltet i sommer, og fordi hun var så kul og fordi jeg flørtet med alle på den tiden så sendte vi/jeg mange kommentarer fram og tilbake. Jeg nevnte en gang (ut i fra en havregrøt bestående av linfrø og ekstra eggehvitte) at Du virker litt spiseforstyrret kanskje? men jeg kom ikke lenger akkurat da. Men så: Bla bla, og med en mastergrad i datahacking så klarte jeg å spore opp Frida og bli venn med henne.

Og nå ... Ta-da:

Nå har Frida vært hos spiseforstyrrelsespsykologen.

Hvorfor skriver jeg om dette? 

Jeg fikk lov av Frida, det må jeg bare si, mot å love at ingen andre her har mastergrader i datahacking og kan spore henne opp. Men jeg skriver (og Frida forteller) om dette i tilfelle noen andre kan bruke det.

Så hvordan gikk det, Fridolini?
I dag hadde jeg første time. Eller to timer faktisk. Dobbelt-time. Psykologen var en flott dame på nesten 50, som hadde på seg en Oleanna-jakka og matchende skjerf. Jeg introduserte meg som et i-landsproblem av verste sort, at det kokte litt i hodet innimellom, men at det kjentes MYE bedre nå, og at jeg jo egentlig ikke trengte å være der, og at det nok var veldig mange psykere enn meg hun burde prioritere heller. Men Astrid tenkte helt motsatt. Hun ville vite alt. Om hvem jeg var og hvor jeg kom fra. Og hva søsteren min het. Og hva far jobbet med. Og mor. Og hvorfor jeg hadde sånne relasjoner og sånne relasjoner. Jeg hadde fryktet gråting og triste temaer, men dette var ingenting fælt. Litt kjekt faktisk. Deilig å slippe å plage vennene sine med sånne ting som dette.
Ingenting snakk om mat?
Nei, ikke i det hele tatt. Hun lot meg snakke om mitt, og lot meg føle meg trygg på mine egne vurderinger og følelser. Verdens beste samtalepartner bare. Nå skal jeg ta beinmargstest på sykehuset i morgen, og treffe Astrid igjen neste uke.
Så psykologen er så langt å anbefale. To be continued. Masse lykke til, Frida.

Til illustrasjon.
Obs: Frida er ikke meg, men en faktisk person. Jeg ville aldri beskrevet en "Oleanna-jakke med et matchende skjerf", og det er bevis nok. Selv har jeg fått en kul på tissen (!) etter at jeg falt på sykkelen i går, men det kan vi snakke om en annen gang. Heia Frida.

Mine spiseforstyrrelser er av en helt annen - og bitteliten - karakter.
Obs obs: Jeg vet det er flere av dere som har lignende erfaringer. Veldig hyggelig om dere vil dele.

onsdag, november 18, 2015

Det jeg egentlig lurer på

Dilemmaene var bare en avledningsmanøver. Jeg ville vel heller spist frityrstekt hamburger hver søndag enn å løpe maraton. (Jeg hadde sikkert blitt glad i den. Jess, søndag, bring it on!) Og hello, grunnen til at fotballfruen og jeg er så gode venner er at vi har så mye til felles. Jeg hadde så LETT stilt opp med rumpa bar hvis noen spurte. Plis spør. Men det jeg egentlig lurer på, det er de store spørsmålene. Og ikke de som handler om religion og liv i universet, men mer om meg selv. Som en representant for generasjonen som ikke vet hva de vil ha før de ikke kan få det så lurer jeg på ...

  • Hvor er jeg om fem år. Hjelp hjelp, det er jo umulig å vite. Jeg vet ikke hvor jeg vil være engang, hverken da eller neste uke.
  • Vil jeg ha hund eller barn.
  • Vil DERE være slanke og spiseforstyrret eller fornøyde og fem kilo for store.
  • Leve for jobben eller jobbe for å leve.
  • Og på første date, hva syns dere er greiest av å kle av seg eller lage mat?

Sånne ting, you know. Og om jeg får sove godt i natt og om jeg har noe mat til nistepakken. Hva med dere? Jeg håper dere har det superdupert. Solen skinner i Stavanger, og dagens dyr er leopard.

God morgen til deg også, leopardbukse.

søndag, november 15, 2015

Dilemmas

Det er søndagskveld og jeg hører på julemusikk. God søndag! Jeg har tent stearinlys for meg selv og for Paris, men ellers er dette en helt useriøs tullesak. Dilemmas, fordi jeg lurer.

1. Understreke egen humor med cover i Det Nye eller holde en tale på julebordet.

2. Julemusikk hele året eller aldri høre på julemusikk.

Lett.
 
3. Leve på paleodiett (ingen korn) eller leve vegansk (uten kjøtt, fisk eller melk).

Be stone age or be square.
4. Værsågod, du fikk en super power! Vil du kunne fly eller kunne være usynlig?
5. Spise paleo i et år eller spise søppelmat en uke.

Trendy begge deler.

6. 1000 følgere på Instagram eller 1000 kroner.
Let's not live like this anymore!
7. Posere i bh-en på Tinder eller etterlyse "den der kula som skal være oppi musa" på facebook.

(Musescrolleren, I presume)

8. Løpe maraton hver søndag eller spise denne frityrstekte burgeren hver søndag.

9. Tre uker på cruise eller tre uker på ski. Med telt. Over Grønland!
Cruisy dusi, jippi-yeah.
10. Og helt til sist: Du finner en levende larve i havregrynposen når grøten allerede er klar (Den kravler høyt oppe i posen, ikke nede i havregrynshavet). Vil du spise opp grøten - for liksom å komme opp på hesten igjen - eller aldri spise grøt mer.

Hva da larve i grøten.
Fortell! Jeg vet hva jeg ville valgt. (Flere dilemmas her og her.)

onsdag, november 11, 2015

Som en fåkkings berg-og-dalbane

Kjære Chassi, sier VG, for de er så flinke til å tegne livsdiagram med oppturer og nedturer, og jeg blir liksom portrettintervjuet. Jeg er Mia Gundersen. Eller flyktningen fra Syria! Hvordan har livet ditt vært til nå, spør vg. Og jeg bare: Dødsbra.

Livet har vært en fest.

Jeg forteller til vg at jeg liker vin bedre enn øl, og sand i shortsen heller enn klor i håret. Og så tegner vi et diagram sammen. Det blir slik:

En evig opptur.
Hva vil du framheve, spør vg. Og jeg bare You know, tomatsuppe hver tirsdag og fiskekaker hver mandag. Jeg liker rutiner. Og fy filler, så fint å bli tryggere og kulere for hvert år som går.

Men hvis vi skulle sett med mikroskop på den siste biten av diagrammet, for det går an i vg, så ville det blitt sånn:

Som en fåkkings berg-og-dalbane.
Alt dette på bare noen måneder. Jeg er fortsatt i en berg-og-dalbane, det må være derfor jeg har skrevet feil årstall. Vet godt at vi er i 2015. Høsten bare Woho, date, buhu, vente, woho, dødsbra date, buhu/woho/vet ikke hva som skjer. Og så ble jeg singel igjen, og det var kjempedumt. Men nå håper jeg at det skal flate seg ut. Nyttårsforsett for neste år blir Mindre Manisk i 2016.

Nå har jeg en ny liten date. Ikke liten som i den lille østlendingen, for det er ikke henne, men faktisk en bitteliten skotte. Mye mindre enn østlendingen og bosatt i Skottland. Vi tøyser veldig med at hun er så liten.

Husker du, lille skotte, da jeg sendte deg et sugerør, og du sa takk for den fine soveposen?
Og da du skulle vente på meg på sørsiden av Solastranden, men så plutselig kom det et vindkast og du ventet i nord?
Ho ho. Kjempegøy.
Og snart flytter hun til Stavanger. Til sjøkanten her.
Her!

Og en dag gikk vi tur på stranden.
Men for det meste er det bare meg og tjukke bøker, og venner og familie. I dag skal jeg treffe gamle skolevenner, i morgen ei som har fått hjernehinnebetennelse, og i helgen blir det fjelltur med Margaret. Og så jobber jeg, og prøver å stabilisere berg-og-dalbanen. Klar, ferdig, nå, for eksempel, skal jeg ha pilates med Stavanger Kommune.

Hvordan ville det sett ut hos dere?

Puss puss.

onsdag, november 04, 2015

Facebook-statuser for 2017

1. januar - Hipp hipp, og for en start på året! Relationship Status: Kinda talking. 

(Facebook er endelig tilpasset våre faktiske forholdsstatuser.)
15. februar - Bye bye verden, og hello skisesongen.

Ses i mai!

17. mai - Hipp hurra fra New York. Vi er tusenvis av nordmenn i tog langs 5th avenue. :D

Det er meg som er helt sinnsykt skibrun til høyre der.

02. juni - NÅ er jeg voksen, jeg har fått min egen støl! (Eller vi? Still talking.) Bekken renner like ved, vannet er fullt av fisk, og jeg, nei, vi har både vedovn og et gassbluss. Kaffe på kjelen og en Hemingway-bok på bordet. Og roen senket seg og alt var godt.

For eksempel i Lyseheiene.
01. august - Bli med, bli med. Hvitserk og jeg leder to-ukers fellestur til Svartisen.

Pow!

20. september - Turgjengen er en kremgjeng altså. Takk for tidenes latterkrampe i teltet.

14. oktober - Jeg vant i lotto! Og jeg som ikke spiller engang. Nå blir det både kaffe og rødvin på stølen.

9. desember - Kunne man fått en bedre julegave? Velkommen inn i hjemmet vårt, hunden.

Håper du er like vedlikeholdsfri som stølen.
24. desember - God jul! Takk for et år med bare solskinn, og slutt på oljekrise, kreft og flyktningekrise. Takk for gode minner og gode venner. La oss skåle for dem vi kjenner. Puss och kram.

Les mer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...