Mont Blanc (!)

Det er akkurat et halvt år siden jeg overrasket den lille østlendingen med Gratulerer-med-dagen-jeg-har-kjøpt-en-tur-til-Mont-Blanc! Og i et halvt år har hun grudd seg til dette. Jeg ville sikkert grudd meg selv hvis jeg hadde visst hva jeg gikk til, og hvis jeg hadde visst at høyder ikke helt er min kopp te, men der og da var jeg uovervinnelig på begges vegne. Og med utgangspunkt i den positive erfaringen vi fikk fra Sikkilsdalshøe (1750 m.o.h. på en vei som ligner motorveien) trodde jeg at 4810 skulle gå greit.

Alpene eller Jotunheimen. Gjett hvor. 

Her var jeg på torsdag.

Her var jeg på mandag!

Og nå vil jeg helst legge ut ALLE bildene. Den lille og jeg dro til Chamonix på en 10-dagers tur. Vi hadde lagt inn flere turer for å akklimatisere oss og unngå høydesyke, og det var bra, for dagene ble brukt til å bli vant til høydesyken. Den lille var som full, og selv ble jeg kvalm;  men tenk at hun ville bli med i det hele tatt etter allerede å ha bestemt seg for å ikke gå Mont Blanc. Tank u!

Her pusser jeg tennene på den franske balkongen vår. This is Chamonix!

Og så ut på tur.

I alt fra 2000 til 3800 meters høyde.

And the hills were alive.

Og vi ble bestevenner med disse gondolbanene.

For et sted! Det lignet ikke på noe. Sove, spise, dra opp i høyden for å teste alle turene i området - akkurat som jeg liker det. Men så kom ekspedisjonsplanlegginsmøtet. Er alle akklimatisert? Hva gjør vi hvis noen dør? Neida, ikke fullt så ille, men plutselig veldig spennende. Og så kom dagen da jeg pakket 10 liter vann (for det finnes ikke vann der), sveitsisk sjokolade, franske paier, telt, sovepose og vinterklær, og hello isøks, stegjern og tau. (!)

"Would you want some chocolate with that wine?"

 Og så la vi i vei mot Europas tak. Det er det de kaller Mont Blanc.

Med denne gjengen her.

Aldri har jeg båret en tyngre sekk. Vi svaiet av bare vekten, men det gikk greit, for vi gikk med museskritt på grunn av høyden.

Og tok mange pauser.

(Isøks og boblis.)

Bittelitt luftig, men for det meste greit. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.

Her er Team Bergans.

Snart klar til å legge seg.

I en teltleir 3200 m.o.h.

Herfra ser vi opp på det de kaller dødskorridoren.

Den renna der. Kjempegøy.

Teltleiren ligger ved Tête Rousse som er det høyeste det er lov å campe i området. Vi la oss klokken syv for å stå opp til midnatt og gjøre toppstøtet. Men så da. Så ble klokken tolv og leiren ble vekket (som om jeg hadde sovet), men oi, i torden og en halvmeter nysnø. Det går ikke. Okei, da får vi prøve igjen neste natt, kom de kloke fram til, og så la vi oss til å sove igjen.

Titt-tei fra teltet.

Det passet meg helt fint. Neste morgen så like lite lovende ut, og for all tid - når noen spør - er det det som kommer til å være unnskyldningen min når de lurer på hvorfor jeg ikke kom meg opp til Mont Blanc. Dårlig vær. Og med skjelvende bein og en litt lettere sekk løp jeg ned igjen og var glad for å være tilbake.

Vanskelig å se, men det var dårlig vær.

Snøvær, finvær, solskinn og snøvær igjen..

 
Toget hadde sluttet å gå på grunn av et steinras, så det ble en lang vei ned, men akkurat da gjorde det ingenting. Jeg småløp ned til Chamonix og den lille. Hei lille østlending, jeg har vært har aldri vært så glad for å se deg! Og snipp snapps snute.. Etter en klem, en appelsin og en bok i premie dro vi til Genève for å bo på luksushotell og chille med de rike og pene.

Den lille fikk shoppe, og koste seg nok mer enn på hele alpeoppholdet.

Dessverre (jess, på grunn av dårlig vær) var det masse flyproblemer på veien hjem, så vi måtte bli igjen en natt i København, men det gikk også fint for da fikk jeg kjøpe Grød.

Grøød.

Og nå sitter jeg i solen på Hvaler, med sjøen i sikte og hundre grader på gradestokken; med en bolle norsk cottage cheese i skjønn forening med sveitsisk bakekakao (den beste blandingen nå for tiden er CC og bringebæryoplait, for jeg lover, det smaker som den sjokoladen med bringebærgelé), og alt er fint og livet er godt, og heldigvis er neste turplan den flateste turen jeg vet om: Hardangervidda.

Hva gjør dere??