Huldreheimen

Solen skimte himmelen var så blå,
dagen hun tok farvel.
Og hun trøstet meg og hvisket som så
der møtes vi en kveld.
Hun lovet meg en ring i Huldreheim,
men Huldreheim, hvor er nå det?

Det er her!

Jeg vil så gjerne inn i Huldreheim,
men Huldreheim, hvor er nå det?

Her!

Å, du Sputnik, du Sputnik. Huldreheimen er visst bare et navn DNT har kommet opp med, og det så sent som i 2005, men hvorfor ikke. Det er mye kulere med Huldreheimen enn Gausdal Vestfjell, og så er man garantert å få spørsmål når man forteller hvor turen skal gå hen, for det høres jo ut som man skal til Hunderfossen eller noe. (Villmarksjenta kaller det Gausdal Vestfjell fremdeles. Nuff said. Hun er så vill!)

Men Huldreheimen, hvor er vel det? Jeg kan gi noen hint.

De har god grøt i store porsjoner.

Gjerne i flere porsjoner.

Og så har de bøker som handler om grøt. (Ser dere det??)

Og sykt flott natur.

Enkelt og nokså flatt terreng - for en vestlending i alle fall.

Med DNT-hytter som er gamle sætere.

Og så lite folk at man får bo helt alene.

(Skål for det!)

Sykt fint altså.

Jeg sier nesten alltid det, men jeg mener det hver gang.

High five til alle som feirer sommeren i snøen.

For å oppleve et helt nytt område, i tilfelle det var nytt for flere enn meg, kan man ta toget til Lillehammer og gå derfra til Jotunheimen på Jotunheimstien. Ruten vår gikk så her:

- Fra Liomseter til Storkvelvbu (5 timer)
- Storkvelvbu til Storhøliseter (4 timer)
- Storhøliseter til Oskampen (4 timer - og dette ble den lille østlendingens nye favoritthytte)
- Oskampen til Sikkilsdalseter (4 timer - og vi fikk et helt høyfjellshotell for oss selv!)
- Sikkilsdalseter over Sikkilsdalshø til Gjendesheim (6 timer - og med utsikt over hele Jotunheimen!)

Og vips så er man i Jotunheimen.

Og derfra sneiet vi bortom Besseggen før bussen gikk hjem. Det mest spesielle med Huldreheimen var at dette nokså flate landskapet var så oversiktlig at vi hver morgen kunne se hele ruten vår før vi begynte å gå. Det har jeg aldri vært med på før. Med kart i hånden og et raskt overblikk - rundt det vannet der, inn i de trærne der.. Det var som å orientere i en legoby.

Og maten så klart! Menyen besto av bare medbrakt mat, så vi har spist grøt, nøtter og questbars. Questbar hopp tjo-hei, hva mer kan en turgåer ønske seg! Ganske mye egentlig. Jeg hadde en real turmat også, og det ble turens beste måltid. Nå står fullt av sekker pakket klare til Chamonix, Mont Blanc, Hvaler og Hardarngervidda.

Andre som har en favoritthytte? Ferie er deilig, jeg håper dere har det kanonfint. God natt!