Året med Bergans

Hei og god jul igjen! Håper dere fikk mandelen i grøten, for det gjorde jeg. True story. Desember altså - man må liksom mimre når man sitter i stuen og er stappmett og treningsenteret er stengt og det regner ute. Det er allerede et år siden sist jeg ventet på snøen og tørrtrente med den lille østlendingen i Sørmarka.

En av oss er juniornorgesmester i discodans, det er også en true story.

Jeg skal lage en Best of Fotballfrue ganske snart, og det blir nok storslagent, men aller først: dette er året med Bergans. Og alle kan gjette på hvor mange turdøgn det ble.

Ta-da!

Januar
Det har vært et SUPERT år sånn turmessig. Etter noen desperate turer med nesten ingenting snø kom det plutselig snø nok helt til sommeren. Jeg var på tur alene eller sammen med andre, og gjerne lenge om gangen.

Og gjerne med sjokoladegrøt i sekken.

Vi stasjonerte oss på Haukeliseter en gang, og lekte at vi var skibomser.

Det var topp.

Februar
Men etter hvert som andre gikk lei gikk jeg mye alene.

På trass.

Mars
I mars er det typisk flust med fellesturer for DNT, og det var det også i år.

Først tolv dager fra Jotunheimen via Filefjell til Skarveheimen.

Og så en uke fra Haukeli til Ådneram.

Og så sklir vi over i april, med enda mer påske i tidenes påskevær.

Holy moly macaroni.

Mens i mai ledet jeg toppturer i Taumevassheia, der været var så dårlig at vi la oss værfaste for å tørke. Jeg øvde meg på å bære tung sekk, fordi jeg skulle videre til Jostedalsbreen.

Hei hei.

For på 17. mai gikk var vi 30 stykker som gikk Jostedalsbreen på langs.

Hurra!

Sykt bra.

Beste teltturen i historien.

I juni fant jeg endelig fjell uten snø, og da var jeg så sprek etter vinteren at jeg løp Lysefjorden fra Songesand på bare fire timer. Veldig fornøyd med det

Synd at ingen fikk det med seg.

Og i juli fant jeg flere fjell både med og uten snø.

Først Trolltunga.

Så Rondane på langs.

I hytter og i telt.

Og i august likeså.

Først DNT-tur fra Sota Sæter i Breheimen til Skogadalsbøen i Jotunheimen.

Med breer

Og Norges høyest beliggende turisthytte, Fannaråken. 2065 m.o.h.

Og i september var det bare deilig at høstfargene kom, og at man kunne plukke sopp og sånn.

Med sekken full av sopp i Lyngsheiene.

Og så ble det oktober, og det er bra for da kan jeg teste de bittelitt varmere klærne.

På nye stier i Sirdalsheiene for eksempel.

Mens i oktober er det eneste turminnet at vi feiret fars 60-årsdag i pøsregn på Prekestolen.

Juhu.

Og at jeg spydde en foss i Frafjordheiene.

Og så ble det november og jeg fikk nye klær.

Jippi jubalong.

Og nå er det desember og jeg venter på snøen igjen. Jeg lader opp igjen.

For jeg har ALDRI hatt mer mat i kjøleskapet.

Og med dette sier jeg takk for nok et nydelig år, til Bergans og til alle dere. Lots of love!

Eller LOL. Hi hi.