Min indre eremitt

Det forrige innlegget var bare tull, jeg håper dere skjønte det. Jeg kikket en dag på de mest populære postene på bloglovin, og kopierte den eneste som ikke handlet om klær eller ja, jeg vet ikke, ingenting. (Vi hadde tenkt oss en tur i sentrum for å spise på onsdag, men det ble det ikke noe av likevel, så da benyttet vi sjangsen* til å ta noen koselige bilder. Syns de ble utrolig fine!) Og så skrev jeg om matpakken min som om det var en orgasmisk opplevelse.

* ikke min skrivefeil.

For kjærlighet til fjell og snø er ikke like spennende for andre som det er for meg.

Jeg kopierte denne.

Og gjett om det virket! Jeg fikk mange nye venner som syns at maten min virket god.

Nå er det egentlig bare fjell og snø som er spennende i livet mitt. Jeg dro mutt putt alene til fjells på fredag med en sekk som var latterlig tung fordi jeg tenkte å ta det som en treningstur. Jeg pakket primus og vintersovepose og alt jeg ellers kunne komme på som var tungt, og dro til denne hytten som jeg har oppdaget at står tom hele vinteren. Jeg kan ikke skjønne at den gjør det, i dette fine været, men her hvor jeg bor er det sånn at folk flest har egne hytter de kan dra til, det må være derfor, så de bryr seg kanskje ikke om en turistforeningshytte uten vann og strøm.

Men fy filler, se så fint.

Og her er det ingen!

Og så fyrer man så godt man kan.

Smelter snø og steker blodpølse.

Det var så fint at jeg gikk uten jakke!

Og her startet jeg dagen i dag med soloppgang i skisporet.

(Jeg har forresten fått noen supre dunvotter fra Bergans, så nå fryser jeg aldri mer.)

Om en uke flytter jeg til fjells. 11 dager i Jotunheimen, 8 dager i Hardangervidda, og så Ryfylkeheiene og så Jostedalsbreen. Hurra! Og nå er Marte på besøk!! Nå skal vi gå rundt Stokkavannet og finne en kafé. Puss puss puss.