søndag, januar 27, 2013

Ordlek (en deilig start på det nye året)

Blomkål og laks. Det er slike retter som gjør LCHF så elskbart! Denne middagen er både lettvint, rimelig og smaker utrolig godt. I tillegg er det dødsmektig, så du vil holde deg mett i flere timer, og ikke føle behovet for å småspise.  Deilig start på det nye året!

Oi oi, en middag på ordentlig fotballfruevis. Spør om jeg holdt meg mett i flere timer! Nei, ikke akkurat, men at det var en deilig start på året kan ingen komme fra.

Vi har vært på Haukeliseter! Tipp topp, hopp hopp!
Åh, altså! Været var sånn som man ville kaldt "friskt" i gamle dager.

Perfekt.



Sånn at det var kaldt å tisse ute, og sånn at bussen måtte kjøre i kolonne.



Men også sånn at man satte ekstra god pris på gode Bergans-klær.
Hallo, bittelille!
Har dere prøvd en ordlek som er sånn at man bare sier hvert sitt ord og lager en setning ut av det? Det er kjempemoro. Det er ikke lett å dra i gang ordleker når man har tv og internett tilgjengelig, men foran peisen på Haukeliseter er det ingen som lider av information overload. Så. Førstemann sier et ord og nestemann fortsetter:

Han
Var
Sprø
Men
Heldigvis
For
Oss
Litt
Deilig
Men
Denne
Spesielle
Dagen
Var
Kona
Ikke
Like
Tilgivende
Da
Fofo
Bæsjet
Nedover
Buksa.
Nei
Fofo.
Mannen
Ropte
Inni
Mikrofonen
Som
En
Ivo caprino
Diktator.
Publikum
Løp
Mot
Nødutgangene.
Bæsjen
Ble
Borte.
Heldigvis.

Godt at bæsjen ble borte.
Ho ho!

torsdag, januar 24, 2013

Så lenge det fins pølser i verden

Nå skulle de spise hva de ville.
Absolutt hva som helst?
Mhm.
Etter å ha vært på beinhard diett i et halvt år?
Det hørtes sånn ut ja.
Håper de ikke mener HVA SOM HELST.
Ikke jeg heller. Jeg tror aldri jeg har spist hvasomhelst noengang.
Nei.. Jeg har spist sinnsyke mengder mat, men aldri hva som helst.
Og du skal heller ikke stille i bodyfitness.
Nei.
Så lenge det fins pølser i verden er det ingen som kan spise hva som helst.

 Alle er på diett. Alt var bedre i steinalderen.

Da kunne man fokusere på å finne mat heller enn på å telle kaloriene.

 Jeg surfet alt for mye i går, og dette er høydepunkt nr 2: Risikoen for å dø kan reduseres ved å gå.

Hilsen Fredrik i Fitnessbloggen.

Den beste saken jeg fant var fotballfruens ektemann som skrev om 7 enkle steg til en sunnere hverdag. Det var en helt super sak, virkelig, jeg er bare teit og pirkete nå, men altså, man skulle blant annet spise grønnsaker fordi det var basedannende..

"Spis mer grønnsaker. De er basedannende i kroppen"

Og så er det noen som lurer på hvorfor baser er så bra, og stiller kritiske spørsmål til om det er nødvendig med basedannende mat.


"Har du eksempler, Lars-Kristian?"

Og da svarer verdens beste Lars-Kristian:

"Egentlig ikke. For å være ærlig så er det en teori som jeg er skeptisk til, men som jeg ikke har hatt tid til å se mer nøye på."

Ho ho ho. Det er da jeg koser meg som aller mest og skjønner at jeg for alltid må fortsette å lese fotballfruekommentarer, selv om de kommer som hærskarer på 200 stykker om gangen, og selv om de fleste handler om at Caroline er så pen at hun burde finnes som veggtapet. Les selv sunnhetssaken, vær så snill, det kommer flere kritiske spørsmål og flere rare svar. Men angående basedannende grønnsaker så konkluderer Lars Kristian med at han ikke burde skrevet det, ettersom det egentlig er en teori han ikke tror på.

"Jeg angrer litt på at jeg skrev det."
..Og aller helst skal du unngå å koke grønnsakene.
Men vitaminene på flere grønnsaker kommer jo bedre fram når de er kokt?
Jeg snakker om vannløselige vitaminer.
Men hva med gulrøtter, søtpotet og tomat?
Okei, men når jeg snakker om kokt så mener jeg ihjelkokt.
(?)

Ellers ingenting nytt. You give me so much joy, internettet. Når jeg ikke leser blogger så leser jeg blant annet Fedon Lindbergs bok Sukkerbiten, der alle karbohydrater i alle matvarer blir omgjort til sukkerbiter. Det er den sprøeste boken noensinne. Jeg fikk den til jul.

Helt sprø.
Havregryn: 12 sukkerbiter.


Og så fant jeg ut at heldigvis er det flere enn meg som var kritiske til denne boken, men rart uansett.

Hva gjør dere på? Nå løper jeg på jobb, og i morgen setter vi oss på bussen til Haukeliseter. Hurra, det blir bra. Du kan få en gratis Fedon Lindberg-bok i posten om du vil. Ja, værsågod. Bøker er best når de deles. Klem!

tirsdag, januar 22, 2013

Jeg føler meg sterk for tiden

Det har blitt lett som en plett å chinse med 10 kilo i beltet, det er så kult! Jeg er helt nødt til å legge ut et videobevis. (Takk, snille Sarita som filmer.)



Juhu, så kult! Og jeg hadde tatt omtrent hundre reps før vi begynte å filme. For å gjøre en kort historie lang: Det har seg sånn at vi er endelig ferdige med Forbrydelsen her, og det har vært en spennende, men veldig lang serie som har tatt mange kvelder og mye tid, så da mordet var løst i går og jeg endelig kunne surfe igjen fant jeg en morsom tråd på Fitnessbloggens forum.

Hvilken fase av fitnessjaget er du i?

Og der kan man klassifisere seg etter hvor mye man maser om trening og hvor mange t-skjorter man har som sier Train insane or remain the same, eller tilsvarende. Og av syv kategorier der 1 er nybegynner så tenkte jeg at hello, jeg må minst komme i kategori 3, Den hellige treningsånden (?).

3. "Den hellige treningsånden"
nå som T-skjorta er på plass, du har vist alle i din omkrets hvem din nye identitet er og resultatene av det du har preket og praktisert siste 6-12 mnd begynner å vise seg...og det gjør du også! Av med skjorta og flex ved en hveranledning! og det gjelder offentlige toalettspeil, eget mobilkamera, familiefest, gymmet osv osv; ingen er så flink og har så rask proggresjon som DU har!
Jeg spiser i alle fall mye tunfisk.


Og så tenkte jeg at Jeg burde flekse mye mer! Og så kom videoen fram. Nå må jeg løpe på jobb. Jeg har seks PT-kunder i dag og en diger matboks med tunfisk og brokkoli ligger klar på kjøkkenbenken. Ja, faktisk. Men tunfisken min er blandet med blodpølse. Da smaker det meget bedre, og jeg får nok av jern, og 17 prosent fett i blodpølsen blir til bare halvparten når den blandes med tunfisk. Hi hi.

Ha en fantastisk fin tirsdag!

søndag, januar 20, 2013

Skimuffins

Fint vær. Skal vi pakke tunge sekker og ta en testtur i Sørmarka?
Det kan vi godt.
Seriøst?
Klart.
Så kult! Du er kul!!

I dag har vi gått en testtur med tunge sekker for å se om den lille er sprek nok til å bli med på Jostedalsbreen på langs. Det er klart hun er det, men jeg går gjerne flere testturer som dette, for det føltes som om vi hadde en ordentlig ekspedisjon på gang. Min sekk ble lastet med telt og klær og ti liter vann, og den lille østlendingen fikk en sekk fylt med primus og klær og ti liter vann. Vel var vi kamuflert med store solbriller, men jeg gikk likesågreit med skiklær for å gjøre turen så autentisk som mulig, så vi så nokså dumme ut.

Neida, vi så kule ut.
Lett.
Og sterke, med de store sekkene.

Og barske, ettersom det var så kaldt.

Det er alltid sånn på turer (også de korte) at man diskuterer litt større og dypere ting enn man gjør hjemme i sofaen. For eksempel ting å gjøre før man dør, eller steder man vil dra før man dør, eller meningen med livet.. Og i dag diskuterte vi hva vi liker aller best å gjøre.

Jeg liker å pakke sekken! Jeg liker det så godt at jeg kan gjøre det i søvne.
Ha ha. Og å lage nistepakke, kan jeg tenke meg.
Ja, det også, men det går liksom inn under det samme.
Jeg liker å spise grøt på morningsen.
Åh, ja, det er fint! Beste tiden på dagen.
Og så liker jeg å trene. Og følelsen det gir etterpå.
Absolutt. Men da liker jeg enda bedre å være på tur for det føles like bra der og da som etterpå.
Nja. Okei.
Hva mer da? Jeg liker å lese bøker og bake og rydde. Er dét kult eller?


Kjempekult. Og så gikk vi hjem og bakte. Eller jeg bakte. Til helgen drar vi til Haukeli, og fordi det er så kjekt å bake og fordi det er så sinnsykt kult å pakke sekken, så bakte jeg glutenfrie muffins til skimat.

Hvert bakverk er en baby og hver baby er den flotteste som fins.

Ikke så fine som i boken, men med baking som med barn så er det som er på innsiden som teller.

Utgangspunktet var glutenfrie muffins fra muffinsboken min, men jeg byttet rismel med havregryn og lavkarbomel, og så kuttet jeg ut smøret og byttet sukker med stevia. Ja. Men at det ble en muffinsfest kan ingen komme fra.

Glutenfrie muffins med peanøttsmør, banan og sjokolade
225g glutenfritt mel
3 små bananer
140 gram peanøttsmør (ja, faktisk!)
2 egg
100 gram sukker (eller 20 gram stevia)
75 gram smør (eller ikke)
1 scoop proteinpulver (den er også lagt til for egen regning)
100 gram sjokoladedråper (jeg brukte 2 ss kakao)
1,5 dl kulturmelk
1,5 ts bakepulver
0,5 ts natron

Og mens smør og sukker skummer... Jeg rørte det sammen og stekte 20 muffins på 200 grader i 12 minutter.

Så hva er det kjekkeste DU vet?

torsdag, januar 17, 2013

Arven fra Etiopia

Der jeg kommer fra har alle en far eller en morfar som har vært misjonær i Afrika. Morfaren min var misjonær i Etiopia, så da moren min var liten snakket hun bedre amharisk enn norsk. Hos oss spiser vi etiopisk mat til fest, og mor kikker fortsatt etter skumle slanger når hun går på utedo. Og dette er helt normalt. Jeg hadde engang en kjæreste som måtte gå på norsk fremmedspråk fordi han hadde bodd hele sitt unge liv som misjonærbarn i Japan.

Morfar misjonerer som nummer fire fra venstre.

Og nå skal jeg lage etiopisk festmat - akkurat som jeg har fått til juleselskaper og bursdager i hele min barndom. Det er best å kjøpe krydder i Etiopia (jeg tror det heter berbere) om man vil lage wot, men jeg har aldri handlet krydder i Etiopia, så jeg får lage min egen krydderblanding. Her om dagen fikk jeg nemlig en oppskrift på fornorsket etiopisk fra mormor.

Juhu!

Uten noen vanskelige ingredienser.
Wot (kult ord) skal spises med en slags morsom lefse som ligner på gummi og kalles injeera, men det har jeg heller ikke, for da må man ha et etiopisk mel som heter teff, og selv om man kan kjøpe teff i de velassorterte matvarebutikkene så skal jeg ikke late som jeg er hverken kokk eller voldsomt full av penger. Så jeg brukte ris.

Og kyllingkjøttdeig i stedet for høne.

Og en virtuell gummilefse.

Hokus pokus filiokus så luktet leiligheten som tjukkeste Afrika! Etiopisk for dummies var dritlett selv for meg. Om det ikke smakte akkurat som mormors, så smakte det virkelig .. mmm.. UTENLANSK!

Mormors wot
1/2 kilo kjøtt
100 gram margarin (jeg brukte 1 ss)
3-4 middels store løk (og det er løk som er greia her; masse løk skal kokes til en grøt)
1 ts salt
4 ts paprika
1/2 ts chilipulver
1 ts karri
1/2 ts kardemomme til slutt
4 dl vann
2 ts tomatpuré
Og kokte egg (!)

Grønnsaker kan brukes i tillegg eller i stedet for kjøtt. I Etiopia er det vanligere å bruke grønnsaker enn kjøtt, så det er festvarianten jeg presenterer her.

Slik går det til: 
Kok løken kjempelenge og ha i alt annet etterhvert. 

Og hokus pokus, nå kan hvem som helst være misjonærbarn i Etiopia.

søndag, januar 13, 2013

Ski uten glid men med kule klær

Hei! Dette er historien om da jeg fikk nye Bergans-klær og dro på skitur selv om det ikke var snø på fjellet. Det ser kanskje greit ut på bildene, men nei og nei og dengang ei, vi måtte legge skiene fra oss på veien. Årets første quick-fix. Jeg skulle gjerne kitet på Haukeli eller gjort noe kult, men så måtte vi rekke nyttårskonserten med gamle bestemor.

Heei Bergans! Jeg har fått meg Stryn jakke (som er luftig i oppoverbakke og varm nok i nedoverbakke) og så tester jeg en polstret Sirdalbukse som gjør at jeg kan gå i 15 minus uten stillongs.

Og så bittelitt snø å gå på.

Og verdens beste turselskap.

Og proteinbar. Og dét alene er verdt å gå på tur for.

Juba juba.

Vi gikk til Sandvatn som er den høyestliggende DNT-hytten i Stavanger-området, for var det noen steder det skulle finnes snø så måtte det være her. Det var kaldt nok i alle fall.

Den lille østlendingen har Sastrugi down jacket (som er den letteste og varmeste og mest kompimerbare) og jeg har Fonna down jacket (som er mer polstret og kan brukes i nedoverbakker).

Den lille leser Se og Hør og jeg leser Dandy av Jan Guillou.
Og det var F.U.L.L.T. i hytten.
Stappfullt faktisk.
Vi bodde 34 mennesker på 14 sengeplasser. I følge ut.no er det 26 sengeplasser på Sandvatn, men det skriver de bare fordi det fins en haug med madrasser som er stablet på hemsen. Det betyr ikke at det er plass til disse madrassene eller til så mange mennesker. Nå som vi var 34 stykker så lå vi omtrent fem på hver madrass og to på bordet og en på utedoen.

På denne madrassen bodde det ti små tinnsoldater.

Og i denne stuen lå det syv store snømenn.
Men Bergans altså! Jeg var gul og rød og høy på livet.
 
I dag er vi hjemme igjen og jeg har fått Porridge in a Jar - det beste jeg vet, men det forteller jeg bare for å vise at Bergans har veldig deilige inneklær også.


Sånn som Humle jacket som er av teknisk ull.

Hei humle!

Og så et sisete bilde av fantastisk hytteliv, med oppvask i crocs og hodelykt.

Oi oi oi, dette er innlegg nummer 600! Takk for meg og takk til Bergans. God søndag!

lørdag, januar 05, 2013

Man tar en neve kalorier

Man tar en neve kalorier, og rister litt på den, og danser buggi buggi... Det var den dagen jeg endelig skulle bli kjendis. Det var tidlig januar og avisene var fulle av slanketips og treningstips, og alle lurte på hva Kriweb og Silje Mariela spiste for å bli så fit and fabolous, og åå-åå, januar altså. Alle var kjendiser unntatt meg, da plutselig.. Da jeg ble spurt om bloggen min kunne brukes til en artikkel om grøt. Jippi!

Endelig min tur!

Et blad som ingen har hørt om (Lev Bra?) ville skrive om grøt, og da var det ikke så viktig for min del hvilket blad det var. Hvem ville vel ikke gitt blankofullmakt for en sjanse til å bli kjendis? Bladet fikk bruke bloggen. Og nå som bladet endelig hadde kommet ut løp jeg forventningsfull ned til butikken, med resirkulerbar plast i den ene hånden og en klissvåt pengeseddel i den andre. Det regnet sånn på brillene at jeg ikke kunne se, men hva gjorde vel det.

Og så finner jeg bladet i butikken. Det ser ut som det er laget for 60-åringer, jeg har aldri sett det før, men det er greit. Jeg blar frem til grøtartikkelen.. Blar og blar.. Myser gjennom våte briller.. En bitteliten referanse til Fitnessbloggen der ja.. Men nei, de har ikke skrevet om meg likevel. SUKK.

Men altså. Det er ikke fordi jeg er helt forferdelig skuffet at jeg skriver det jeg skal skrive nå, men dette var den dårligste artikkelen noensinne. Er det lov å si? For jeg leste den jo. Den heter Sunt og godt med grøt, og illustreres med en nissegrøt.

Som kanskje ikke er så supersunn.

Men nissegrøt er greit. Det fins en grøtguide her, derimot, som var nokså teit. Uffameg, jeg MÅ bare vise hvor dum denne grøtguiden er.

  • De lager havregrøt av 136 kalorier
136 kalorier * 5 måltider = 680 kalorier! Jeg vet at ikke alle spiser like mye grøt som meg, at man kanskje kombinerer grøten med andre måltider i løpet av dagen, men frokosten skal være et stor del av matinntaket uansett om dette skal være Grete Roede-sunt eller lavkarbosunt. Av alle slanketips i januar er det ingen som spiser så lite.
  • De koker grøten på vann 
Ååe. Grøt kokt på vann er som brød uten pålegg, og det var mer naturlig den gangen vi levde i verdens fattigste land. Proteiner, takk. Jeg kan ikke skjønne at Fitnessbloggen har gått god for dette.

  • Og så veier de ferdigkokt grøt!
Skal man liksom koke opp en gryte og legge klissete grøt på vekten etterpå? Se på bildet. Havregrynsgrøt. Kcal per porsjon (200g): 136. Hello. 200 gram ukokte havregryn tilsvarer noe sånt som 760 kcal. Jeg dobbelsjekket nå for å ikke tabbe meg ut, men her veier de altså ferdigkokt grøt. Og kaster resten da? Det går ikke an.

  • Og for å toppe det hele så refererer de til en ernæringsekspert som sier at noen blir sultne ganske raskt etter en porsjon. Nei vel?

True story.

Ding, dong, da er vi i 2013, og jeg er fortsatt ikke kjendis, men jeg er i alle fall glad jeg ikke er en rosabloggekjendis, etter å ha lest verdens morsomste innlegg om rosabloggerne. Plis les det om du ikke har gjort det. (Kjære rosablogger. Ja, du i dagens outfit.). Ho ho. Og ellers har jeg et par nydelige grøtguider som viser hvordan man kunne laget en grøtguide:
  • The oatmeal artist: Best of 2012. Dette er grøtporno på sitt beste.
Det mener i alle fall en megafan i kommentarfeltet.
Åå, så fint.

Vel vel. Det er lørdag og jeg sitter foran pcen helt alene. Uten bukser. Det er derfor jeg aldri kan bli noen rosablogger.

Haa en nyydelig.. kveeld.

Les mer

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...