Finnes det et liv når ingen kan se det?

Eller som når et tre faller i skogen og ingen har hørt det, faller det da? Klokken er tre så dagen min er halvveis men gjør jeg noe mer enn det jeg allerede forteller?

• Jeg sto opp og kokte havregrøt og te. Det gjør jeg jo alltid.
  

Dagens grøt besto av:
60 gram havregryn
1 stor ss kakao
30 gram sjokoladewhey
1 ts espresso og litt kanel og en prikk salt

• Jeg sjekket om det hadde skjedd noe spennende på facebook. Det hadde det ikke. Alle statusene sa Snøen laver ned.

• Jeg satte på julemusikk og lastet ned juleradioresepsjonen på podcast.

• Jeg tok på meg den tykkeste Bergansboblejakken (jeg har omtrent ti), puttet podcast på øret og gikk ut i snøen for å rekke lunsjavtale helt ute på Forus.

• Traske traske. Det er seks kilometer og det tok lang tid i all snøen.

Mens jeg gikk fikk jeg en telefon fra Turistforeningen i Oslo som ville at jeg skulle lede disse turene:
Langtur Rondane - Ringebufjellet
Jotunheimens sjarmøretapper

Det betyr 20 nye døgn på fjellet! Jeg sa hipp hurra og ble så glad!

Og egentlig denne også:
På nye spor i Jotunheimen
Men da blir det tre uker uten pause så foreløpig gjør jeg ikke det.

• Deilig lunsj med superduper ekskollega som fortalte sladder fra databransjen. Jeg spiste matjesild med salat og en ost og godt rugbrød.

Jeg møtte også en annen ekskollega, for Forus er databransjens Betlehem, som spurte om jeg Hadde kommet meg i jobb igjen nå, selv om jeg var nedsnødd og innpakket og hadde maskara over hele fjeset fra snøen som lavet ned midt i beste arbeidstid, men jeg sa bare ja likevel. Jada. Jobber og står i. :D

• Spaserer hjem igjen. Veien blitt enda lenger så det går nesten to hele episoder av Radioresepsjonen.

• Vel hjemme lager jeg mer te og sjekker facebook og mail og skriver dette på en snipp snipp snare helt uten kommaangst som jeg ellers har. (Jeg er mer redd for kommafeil enn for edderkopper og voldtektsmenn).

Så det var dagen så langt, den har bestått av havregrøt og trasking. Men en digresjon: Jeg chattet med en annen blogger her en dag og så tror jeg at jeg ba henne fortelle om seg selv for det er jo spennende når man kjenner noen litt men ikke helt, og så fortalte hun at Tja, jeg er litt autistisk. Så jeg sa Hahah, hæ? Og hun forteller at Jo, jeg kan for eksempel hele Løvenes konge utenat. (!?!)

Jeg ler ennå av å tenke på det! Jeg skulle så gjerne hatt noen slike hemmeligheter men her finnes det altså ikke mer liv enn det som publiseres på verdensveven, og i alle fall ingen hemmeligheter. I wish!

• Dagen er ikke over. Jeg skal snart møte Maya, min spreke og søte venninne som forsker på proteiner, til mer tur og mer te. Jeg feiret jul med henne i Egypt i fjor og skulle gjerne gjort det samme i år men nå blir det ribbe og slikt her hjemme. Jul i Stavanger. Jeg har ikke kjøpt en eneste julegave, har ikke bakt, har ikke pyntet. Spiser ikke kaker, spiser ikke godteri. Eller julemat. Men jeg spiller mye julemusikk. Og SiS Treningssenter har åpent hele julen.

Julen i fjor.

Julen i dag.

Finnes det et liv når ingen kan se det?
Såvidt!