Ekkel mat jeg elsker

Her ser dere hvorfor jeg aldri kan få en inspirerende matlagingsblogg, men hvis man ikke er så kresen eller konservativ, så funker dette fint som fy. Jeg har tre krav til maten: 1. at det er sunt, 2. at det er dritenkelt og 3. at det er billig, men ellers liker jeg alt uansett. Så værsågod, kjør kokkekunst!

Først og fremst, og ikke så ekkelt: Proteinpulver kan elskes i en kopp med en skje, eller shaket i en shake, eller blandet inn i havregrøt. Jeg kan ikke huske sist jeg spiste havregrøt uten proteinpulver.

Typisk middagsmat: Dampet kål med fisk og tacosaus. Jeg damper alt i én og samme gryte, for Simple living-levestilen nekter meg å bruke tid på oppvask.

Typisk snacks: Jeg kaller det tapas når jeg tar kaviar på agurken. Oi, der er det litt rugbrød, så da blir det kvelds.

Åh, klassiker i nisteform: Brokkoli - check, tunfisk - check. Oppi boksen. Ferdig.

Mer middags: Kål som dampes i gryten med skinkebiter og et egg. Yummi.

Og, tam-ta-da, signaturretten: Dampede grønnsaker med en makrellboks. Med utgangspunkt i en makrellboks kan jeg lage helt kald salat, eller legge kald makrell over varme grønnsaker, eller... Wait for it... Man kan røre alt sammen som tomatsuppe! Dette spiser jeg lett fem dager i uken, og det er ingen overdrivelse.

Nykommeren er ingenting ekkel: Havregrøt oppi et nesten tomt peanøttsmørglass er ren nytelse. Det finnes et eget begrep for denne godsaken i USA, der kaller de det bare OIAJ, eller Oats In A Jar. Se for deg at du kan både skrape med skjeen langs kanten og få mye peanøttsmør, eller røre peanøttsmøret inn i grøten og få en jevnere mengde peanøttsmør. Det gir også en deilig og passe frekk følelse å spise grøt ut av glasset.

Dustenavnet Chassi

Jeg må bare forklare... Chassinavnet henger igjen fra den samme eksen som tok med seg tven, og han kalte meg det fordi det var det styggeste navnet vi kunne komme på. I shit you not. Vi hadde flerfoldige kallenavn på hverandre og en helt intern humor, som alle par har, så vi kalte hverandre Bobi og Baby hvis vi var i kosehumør, eller, når vi lekte at vi var i Afrika, mBobi og mBaby, med sånne klikkelyder.

Jah. Det virker jo kjempefornuftig.

Men når vi var skikkelig morsomme så kalte vi hverandre det styggeste vi kunne komme på, og da ble Charlotte til Chassi og Rune til Ronny. Eller Rui til og med. Grøss.

Det var Rui som opprettet min første hotmailkonto, for jeg var ikke ferdig it-utdannet på den tiden, og da brukte han dette dustenavnet som epostadresse fordi vi var så internt morsomme at det syns vi var kjempegøy. Jeg skal ikke si hva passordet ble. Chassiballen rullet videre da jeg laget en tøysete Chassiblog for studiekameratene, og vips, så hadde navnet kommet for å bli. Det er greit å ha et eget navn når man kommenterer på andre blogger og rundtomkring, men ingen kaller meg for Chassi, for det var som sagt det styggeste navnet vi kunne komme på.

DusteChassi.

En hyggelig kollega nevnte en gang at Chassi er streetlingo for søt og kul jente, og det kan jeg egentlig like, for ellers tror jeg det betyr karosseri eller noe sånt.

Funk if you're nasty

Inspirert av det nye enkle levesettet føler jeg meg meget minimalistisk i dag. Og i minimalismens tegn.. dersom én sang skulle være nok til å kjøre maks innsats crazybanana gjennom en hel treningsøkt, så måtte det bli denne:

Funk if you´re nasty. It all makes sense to me now. Dette er sangen som fikk meg til å gå over ende på parkeringsplassen fordi jeg hoppet opp og ned på sykkelen. Woho! Den holder til og med til veien hjem.

Og videre, dersom én sang skulle holde meg smilende og fornøyd gjennom en hel dag på kontoret, så kunne det vært for eksempel denne:

Simple living

Det begynte med at 1. eksen flyttet ut med tven, 2. stereoanlegget krasjet, 3. flere elektroniske hjelpemidler krasjet og forsvant, og 4. jeg merket at jeg ikke savnet disse hjelpemidlene. Nå har livsfilosofien min fått et navn, og det er Simple living. Bloggen ble også ganske simpel i dag.

Simple living betyr ikke å leve i femtitallet, men å nøye seg med det man trenger. Det finnes et manifesto med tips og triks, og planen min nå er velge ut noen punkter om gangen og oppnå nirvana etter hvert. Med mye som skjer og en meget stram timeplan er det helt sikkert lurt å rydde i hodet og i skapene sine. Hva er viktig og hva kan jeg klare meg uten.

Jess.

I samme kategori finnes det en rekke tips til økonomisk levestil som kommer til å bli fryktelig nyttig når jeg snart starter mitt nye liv uten jobb. Tips her. Det går i enkle ting som å klare seg uten bil, finne billige underholdningstilbud, og hvordan handle mindre. For egen regning kan jeg legge til noen triks jeg allerede benytter meg mye av:

• Jeg spiser bare kål og havregrøt
• Jeg sykler
• Jeg får turer og opplevelser som turleder i DNT
• Jeg får trening og PT som instruktør på Toppform
• Jeg låner bøker på biblioteket
• Jeg låner kajakker gjennom kajakklubben (Vel. Jeg kan i alle fall gjøre det.)
• Jeg får litt sponsing
  
• Jeg låner biler og hytter av snille mor og snille far

Men andre svært økonomiske goder vil jeg miste når jeg slutter i jobben:

Måltidene i salatbaren, avisen, abonnement på Elixia, mobil, pc, utenlandsturer, påmeldingsavgiften på alle konkurranser jeg har meldt meg på. Blant annet. Sikkert mye mer.

Snille jobben.

Det blir en liten (haha, ganske stor) overgang, så simple living blir mest som å sette et navn på det enklere livet jeg blir nødt til å leve det neste året, men jeg gleder meg uansett. Åh, som jeg gleder meg.

Her er en bok som kan anbefales: Simple Living Guide. Inspirert av denne boken skal jeg i dag donere bort alle klær jeg ikke har brukt de siste tre årene. Klærne går til søster som er student og erfaren i enkelt levesett, så jeg håper hun vil sette pris på veldedigheten min.

Freestyle i tall

Fullt fokus på bryst og rygg for tiden, men jeg må legge inn en feilmargin på disse tallene for jeg trener så sjelden freestyle at jeg sliter med å huske hvilke vekter jeg bruker. Oppvarmingen var bodyattack, hopphopptjohei, i 15 effektive minutter. Jeg kunne inkludert sykkelturen til Toppform, og til byen etterpå, for det er omtrent 2 mil, men jeg tar det i et rolig tempo og ser det som en daglig dose friluft.

• Sittende roing: 40 kg - 8 reps, 45 kg - 8 reps *4
• Chins med assistanse: 7,5 kg - 7 reps, 15 kg - 10 reps * 3 (eller.. sikkert ikke mer enn 8-9 reps på de siste settene)
• Nedtrekk: 45 kg - 8 reps, 50 kg - 8 reps, 45 kg - 8 reps *2
• Skråpress: 10 kg - 12 reps, 12,5 kg - 10 reps *3
• Flies i skråbenk: 7,5 kg - 8 reps * 4
• Sidehev: 5 kg 10 reps * 3
• Skulderpress med manualer: 7,5 kg - 10 reps *3 (for jeg har vondt i skuldrene og passer meg for betennelse.)

I dag blir det min egen bodypump og to sykkelmil og der er ingen logging nødvendig.

Det er en plastikkbanan i grøten min

Grøten ble laget med havregryn, kakao og bananproteinpulver og burde blitt en vinnerblanding, men no no. Og jeg er IKKE kresen. Det LUKTET som skumbanan men smakte definitivt plastikkbanan. Altså uten den kunstige gode smaken man ville funnet i en skumbanan.

En digresjon her: Jeg bar med meg en bærepose med proteinpulver, shake og joggesko på Snoop Dogg-konsert i går, men klarte å skjule den for alle jeg møtte. Pc-sekken gikk også ubemerket hen, men hjelpes for en nerd jeg er.

Bananfakta.

Bananpulver da. Med et daglig forbruk på minst 100 gram og stor sans for variasjoner regner jeg meg snart som en pulverekspert, og som pulverekspert må jeg nok si at bananpulver ikke kan anbefales. Når boksen allikevel har kommet i hus er jeg sikker på at jeg kan gjøre den brukbar ved å blande inn andre sorter pulver. Banan med cookies and cream, banan med kokos..? Eller den fæle Stracciatella som uansett må blandes for å spises. Kanel, kakao, kardemomme og vaniljeessens er også hyppig brukte smakstilsetninger, og hvis noen har andre forslag så tar jeg hjertelig i mot.

Enda en digresjon: Jeg kjøpte sukkerfritt syltetøy og kesam her en dag, for FOR EN GANGS SKYLD å prøve en grøt uten pulver men med naturlige sunne proteiner. Men jeg er fortsatt så spiseforstyrret at jeg etter å ha tenkt på kesamen i kjøleskapet i tre hele timer ble helt nødt til å spise den opp sammen med halve syltetøyglasset og hele lompepakken jeg hadde vært dum nok til å kjøpe. På denne måten kommer jeg aldri til å få laget grøt med kesam eller cottage cheese.

Det eneste som overlever en natt i kjøleskapet mitt er skinke, kål og tacosaus. Og farris i anledning helgen.

Hvor nær scenen må man stå for å ta nærbilder av Snoop?

Ganske nær! Min nye venninne Anette og jeg måtte løftes over sikkerhetsgjerdet da det ble for vanskelig å puste i denne menneskegrøten, og sånn fikk vi se slutten av konserten hos Røde Kors.

Nytt liv fra nåh

Jeg har sagt opp den fine jobben i Bouvet og går snart fra å være prosjektleder til å bli bare turleder. Jeg gjør faktisk det. Fra nå av vil jeg ta betalt i kost og losji noen helger i året og ellers leve ut drømmen som fulltids treningsnarkoman. Men altså. Det er krevende å begynne i ny jobb selv om det bare er for tre-fire helger i året. Man må bli kjent med nye mennesker og videreutdanne seg bittelitt i form av for eksempel kurs. Nå har jeg akkurat vært på kurs og er støl i beina og sår under føttene og solbrent på nesen, så det skal ikke bli bare lett det nye livet.

Ville du lagt ditt kart i hendene på denne piken?

Koordinater på kurs. Hvor er vi nå og hvor skal vi gå.

Risikovurdering. Holder snøen og hvordan redder vi dem som går gjennom.

Ernæring på fjellet. Hjemmebakt muslibrød med mango, appelsin og to liter ihjelkokte korn. Sjekk den nye tannen jeg har fått, den ser ut akkurat som nabotannen!

Superchassi og lagkameraten Linda med leamus i beina.

Vi hadde lagt ruten forbi dette vannet, men innså at vi måtte padle på et isflak eller snu.

Jaha?

Fred i sjelen og muslibrød i magen.

Her har jeg vært før, 4444 trappetrinn til Flørli.

Bestefar var med å lage disse, men jeg håper at han ikke måtte gå dem så veldig mange ganger.

Vi vader.

Og vi bor på denne hytten ved Langavatn. Hyttene var så fulle at folk måtte sove i vedskjul og vindposer, men jeg fikk sove på benken i stuen så det gikk bra. Hurra.

Ruten gikk fra Lortabu til Sandvatn til Langavatn og Flørli. Det skal være en grei rute, men ettersom vi fokuserte på orienteringen laget vi egne ruter underveis, så de ble litt tøffere. Men ikke veldig tøffe. Jeg fikk uansett kjent på forskjellen mellom å være elixiatrent og fjelltrent for beina var tunge som tømmerstokker i bakkene. Jeg møtte min far på Flørlibåten og fikk halvannen liter farris som jeg drakk fint ferdig på et kvarter, for så tørst blir man av en turbohelg på fjellet.

Neste tur går i Haukeliområdet med overnatting i naturen og nattorientering. Det blir fett rett og slett, og alle kan bli turledere.

Jo, alle kan.

Jeg har blitt fjellfant og fjellmongo. Dette er Frafjordheiene.

Dette er team to.

Og dette er jo Knut Aksel. Jeg bader ikke.

Kjæææære bloggies

Jeeeg. er. på. feeeerie. Fint væær og late daaager. Helt uten interneeett. Hååper dere har det braaa. Stor klem fra meeeg.

Ferie er helt fantastisk. Men mens vi eller mest jeg venter veldig utålmodig på neste utfordring fra Baliba fant jeg en midlertidig utfordring fra havregrøtbloggene. Der går det interne konkurranser på hvor lenge man klarer å stå i planke, og en søt liten pike klarer planke i 21 minutter. Det er vel helt sykt? Jeg prøvde selv og klarte 3 minutter. Noen andre som har prøvd? Gjør det, gjør det!

Balibautfordringen skulle forresten være helt umulig, så da er det vel chins. Åååee. Helt umulig.

I choose life

Jeg vet at jeg hadde dødd om jeg skulle syklet Nordsjørittet i går, jeg kunne dødd av værsyken alene. Jeg våknet av pøsregn som hamret på ruten og kjente at huset ristet i stormen. Sukk. Motvind på sykkel er døden in disguise og det finnes ingen steder i hele verden der det blåser så mye som på Jæren. Plis, la meg slippe å sykle hele Jæren akkurat i dag da! Så jeg sjekket sporenstreks med kolleger og påmeldte venner om de hadde oppdaget det samme som meg og innsett at vi burde melde oss av. Nei. Så jeg skrev et ydmykt leserinnlegg til Stavanger Aftenblad der jeg ba arrangørene om å avlyse. Men nei.

Ydmykt leserinnlegg fikk null respons.

All ære til alle som fullførte. Selv vil jeg nok være flau i kanskje en hel uke.

Den største tabben var å faktisk møte opp med sykkelbukse og nummer på brystet og hilse på alle kollegene mine før jeg altså ombestemte meg og freste til Elixia. Nå er jeg Judas på jobben, og da passer det veldig godt med en ukes ferie. Hadde sikkert ikke fått lunsj i kantinen engang.

Tidenes teiteste treningsøkt, fire timer på spinningsykkelen. Rittet ville tatt ytterligere et par timer, og om jeg virkelig skulle gjøre kvasirittet mitt komplett burde jeg tatt dusjen med klærne på, men dette hjalp bittelitt på samvittigheten.

For å "fylle karbohydratlagrene" før rittet, en jobb jeg tok meget seriøst, komponerte jeg en egen Nordsjøgrøt som jeg kokte tre ganger på rappen fredag kveld. Den kommer til å bli den nye ritt-og-racer-grøten. Dødsgod. Jeg boblet helt over av energi i disse fire spinningtimene.

Man koker en banan med havregrynene for at den skal få masse smak og en marshmallowkonsistens.

Koke, koke, røre, røre.

Her hadde jeg i litt soyamelk til og med, men vann er også toppers. Videre kakao, som vanlig, og bare bittelitt proteinpulver av type cookies and cream (ok, 20 gram sikkert) ettersom denne grøten hadde så mye smak allerede.

Legger en skje med peanøttsmør oppå for at den skal smelte som et smørøye.

Har jeg fått med meg alle?

Hello lovelies! Vil dere søte-snille se over listen under og tipse meg om det er flere blogger jeg burde følge? Det ble bare en bildeliste fra Bloglovin, men om dere leser med lupe eller klikker på bildet så ser dere linkene også.


Jeg koser meg dønn ihjel med alle disse og ligger omtrent våken om natten i tilfelle en av dere plutselig oppdaterer, men hvis dere ikke vil oppdatere enda oftere så kan jeg godt oppdatere listen min. Jeg sjekker min bestevenn Telefonen omtrent tusen ganger daglig, som når jeg sykler eller pusser tennene, og jeg nileser når jeg spiser, så jeg er dønn avhengig. Ingen vei tilbake.

Den jeg koser meg aller mest med er Linnea sin, så alle som ikke har prøvd den bør prøve. Gidd å bare lese om trening hele dagen. ;) Hunden til moren til Linnea har også en blogg, den heter Hjertesukk fra gulvteppet og er superfin, men ellers går det i treningsblogger her også. Og av alle ting, amerikanske grøtblogger. Grøtblogger altså, med nydelige navn som Oatmeal Diaries. Perfekt. Hvor mange blogger har dere forresten på deres lister? Jeg fikk 29.


Til Ingvil: Jeg savner den om hun som har bodd i Kina og Taiwan. :S

Bestemor på bloggen

Oh yes, alle får komme på bloggen, selv de som ikke vil.

Nei, hold opp hører du. Er du ferdig nå? Nei, man skal ikke ta bilder av gamle damer... Og se det gamle rosetreet der, ja, det er virkelig gammelt. Jeg skulle klippe litt på disse blomstene i bedet i formiddag, ja, se der har jeg klippet litt, men så kom fru Røgenes, ja, for hun går jo tur vet du, men så mistet hun mobilen sin! Jeg fant den like her i gresset, så jeg kontaktet mannen hennes, Odd heter han, og fortalte at jeg hadde funnet den og det var han glad for. Men se der burde jeg også klippet litt, og når hun kommer opp så sier hun alltid at nei, hun vil ikke ha noenting, så da tar vi bare en kopp kaffe, jeg drikker jo nesten ikke kaffe lenger jeg vet du, men jeg drakk en kopp i formiddag, og så spaserer hun videre efterpå.

Jeg har den beste bestemoren.

Treningsmål og mening

Noen ganger blir treningen påvirket av ritt og løp og renn og da må jeg ta en sykkeltur eller til og med gå på ski, men aller oftest blir det gruppetrening for alle penga, og det er vel ikke det aller kuleste. Treningen er også med på å gjøre dagene veldig travle, og enda verre skal det bli, så det er på tide å lage en plan. Eller i det minste en prioritering.

Hurra, en liste. Jeg begynner med en liste over ting som frister:

• Starte med crossfit
• Klare fåkkings chins
• Grunnkurs i Fitness
• Svart belte i kampsport?
• Maraton?
• Gå langt i fjellet
• Fullføre turlederutdanningen
  
• 60 kilo i benk
• Jobbe mer med trening og mindre på kontor
• Trene mer styrke med frie vekter
• Sykle langt

To boblere, maraton og kampsport, var i ferd med å bli nedprioritert men har også i det siste vært i ferd med å bli opprioritert. I alle fall maraton, da det ble snakk om å løpe i Berlin med jobben. Jeg har et belte og noen stjerner i Nin-jutsu, men jeg har hatt en lang pause og funnet ut at nin-jutsuen har lagt ned i Stavanger, så jeg tror det punktet kan forbli nedprioritert.

Ellers. Hmms. Jeg er påmeldt grunnkurs Fitness til høsten - check, og er godt i gang med Turlederutdanningen - nytt helgekurs neste helg. Den største utfordringen per i dag ville vært 60 kilo benk. Den skyldes et oppheng i brannmannopptakskravet, men jeg løfter per i dag 45 kilo og trener aldri benk. Haha.

Så! Dette var en nyttig øvelse! Høsten blir mye mindre travel hvis jeg stryker ut Svart belte og henger denne listen på kjøleskapet.

Skal jaffal klare chins. Nå som det er sagt blir det for flaut å ikke klare det.

Jeg vet at dette ikke er chins, men kroppsroing kan hjelpe meg på veien og ansiktsuttrykket vitner om dedication.

Skulle jeg laget en kostholdsmålsetning, for kosthold og trening henger gjerne sammen, ville det blitt reprise av 2010-matorgiefri, det kan trenges, pluss et mål om å teste enda flere havregrøter og oppnå havregrøtnirvana.

Jeg fant en uendelig lovsang til havregrøten i går som jeg kan dele med alle grøtfans: Tribute To Oatmeal. Trykk på linken, det er ikke en lovsang egentlig.

Mm! Havregrøt kan godt være rosa.

Listen er lagt

Listen er lagt for trening og for innholdsrik helg og for høydepunkter generelt.

Fredagen går fra Elixia Ringnes Park til lunsj med Martine til sponset middag og underholdning på Plaza. Videre Bislett Games og VIP-fest.

Vi har matchende blå caps fordi vi har fått goodie bags fra Exxon Mobile.

Men jeg hadde gledet meg bare enda mer lørdagen og utetrening med Sandvik enn til hele Bislett Games. Jeg hadde skrevet en mail til Eirik der jeg omtrent solgte sjela mi og spurte fint om å få bli med på en utetrening når jeg tilfeldigvis var i byen. Og treningen innfridde! Så nå må jeg få et Sandvik-program og fortsette derfra.

Silje Mariela var supersøt og hardcore på én gang. Hun hadde sånne fine (ELLER irriterende) kommentarer som "Nei, vi trenger ikke pause," og "Nei, jeg vil løfte det samme som guttene." Og hun var den eneste av jentene som brukte ekstravekter gjennom avslutningen man kunne kalt Døden på tre minutter, som besto av knebøy, utfall, spensthopp og alt som er tungt, men hun fullførte likevel først av alle. Da har du jo kondis også!

0-1 til gruppetreningsidioten. Whatevs.

Jeg har et stykke igjen på treningsfronten. Nå fikk jeg ikke møtt de søte styrkejentene Hilde og Kristin, men jeg tviler på at nivået ville vært noe lavere om de hadde vært der.

Fiiin lørdag jaffal. Jeg fikk teste den nye fettkosten til Silje Mariela over koselig lunsj i solen, hipp hurra, før jeg toget helt hjem igjen i selskap med kaffi og avis.

Strongman-øvelser i sirkeltrening var hardt og gøy. Vi var åtte deltakere med forskjellig bakgrunn og ulike mål, men jeg kan tenke meg at en måned med dette programmet må gi store resultater uansett.

Prowleren er en Sandvik-klassiker der det gjelder å dytte sleden over asfalten i rugbystil. Silje skal vise seg å være bedre på trening enn hun er på filming..

Her var prowleren 40 kilo tyngre..

Og her fikk sleden Raymond som ekstravekt.

Kan det bli bedre? Hæppi taims på søndag også! Jeg gjorde mer trening på Elixia Madla og fokuserer nå på chins blant annet (etter en plutselig inspirasjon). Det ble tid til litt klining i parken før Whitney Houston-konserten, der jeg sto i baren og fikk betalt for å kose meg.

Gjør triks!

Her er danserne, kordamen og Whitneys filmmann, og jeg forteller dem alt om Norway.