Bouvetøyafestivalen

Ah, den kjente og kjære. Ingen sommer uten liksom. Vi har sett alt fra lille rockeringhelten, Knudsen og Ludvigsen, De Lillos og Postgirobygget til Datarock, Fläskkvartetten og Hurra Torpedo. Disjo, båttur, grill og gøy. Det går bra med Bouvet, kjekt å feire.


Konferansier Kristoffer Schau og direktør Sverre Hurum.


Han i Madcon.


Fantastiske romkameraten Marcus og kule kollega Anne Beth.


Brunstad Konferansesenter, aka festivalområdet, har innleide tatoverere, sjonglører og krimskramsboder for å skape den rette festivalstemningen. Men det beste var som vanlig fina veret.


Alle som vil begynne i Bouvet kan legge inn en kommentar i innlegget. Seriøst. Ja, jeg er kjøpt og betalt.


Udir-Stig har backstagepass og fikk feste hele natten med alle bandene!

Endelig (seile)ferie

Etter lange sommermåneder alene på Bouvet har to ukers seileferie i Kroatia vært verdt å vente på. Fåkk je! Vår stolte skute var en Elan 40. Vår stolte kaptein var Stein Arild, stolt styrmann Kjetil, annenstyrmann Torbjørn og fåkkeslask chassi.


Her er skipsloggen: Vi dro fra marinaen ved Split til den lille øyen Solta. Her pløyde vi gjennom hver drink på menyen og signerte barkartet på stedets eneste pub. Fordi det var så sykt varmt dro vi raskt videre så snart vi våknet neste morgen. Badetemperaturen var fantastiske 28 grader.


Lite seilevind, men vi kom til Hvar og la oss på svai på en overfylt marina. Veldig kult sted! Litt laidback riviera-stemning. Men. Fordi vi lå litt trangt på svai her ble vi nødt å holde vakt på båten for å sjekke at vi kræsjet med naboene. Hele natten gjennom satt vi på skift på dekk for å holde innpåslitne båter på avstand. Sånn er det å være sjørøver.

Fra Hvar til Korcula. Det er mulig jeg glemmer noen steder underveis nå, typisk de stedene jeg ikke finner igjen på kartet i guideboken min. Vi lå på mange små steder der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Fra Korcula til Mljet, omtrent på midten av den lange øyen. Nok et flott sted med tre hus hvor det ene er en restaurant som serverer oss vår daglige fisk og blekksprut. Verdt å merke seg for neste seiltur til Mljet at det ikke er mulig å fylle vann her, vi ble nødt til å rasjonere. Dette gikk verst ut over meg. Jeg fikk drikke bare fire liter, mot mine vanlige fem.


Og så. En lang seileøkt brakte oss til Dubrovnik tre dager før tiden. Du verden! Dubrovnik var også et flott sted. Marinaen ligger utenfor byen så vi måtte busse til sentrum. Men til gjengjeld fikk vi fylle masse vann og dusje og vaske klær. Vel, jeg vasket ikke klær. Jeg løp svett gjennom Dubrovnik for å få med meg hvert smau og hver severdighet.


Vi har nådd vårt sydligste mål og seiler nord igjen. Først til et lite sted som Kjetil mener heter Slano. Det finnes ikke på kartet, vi har kanskje oppdaget noe helt nytt.


Fra Slano til Mljets nordligste bebyggelse. Pomena? Det har begynt å blåse så gutta får vist seileferdighetene sine. Vi har nå fått tre kapteiner, godt at fåkkeslasken ikke har så mange formeninger rundt trimming av seil.

Vi drar til Korcula igjen for å møte vårt nye mannskap. Det er så varmt at jeg begynner å grue meg til fem dager på land. Eirik, Tone og Birgitte møter oss på kaien og vi gjør byen på vårt vanlige forsiktige vis, nå er vi vant til tidlige morgener og mye frisk luft så det er typisk lite liv i oss etter ti.




Jeg finner et flott privatrom hos en gammel dame midt i gamlebyen. Sånn er det alle veier her, man kan omtrent banke på hvor som helst og be om rom. Og ved hjelp av fingerspråk blir vi enige om en (veldig lav) pris.


Mobilen min tar kvelden så jeg mister all kontakt med seilerne og alle hjemme. Jaja. Dagene videre går til slaraffenliv, bading og shopping. Jeg leier kajakk fra Korcula og padler til Lumbarda og Orebic på fastlandet. Etter mange anbefalinger tar jeg turen til Trogir, en UNESCO-vernet borgby som viser seg å ikke ha noen sandstrand. Akk! Varmt varmt og ingen sandstrand. Jeg finner en taxibåt til nærmeste strand og driter i all videre sightseeing. Alt i alt har det vært en fantastisk ferie, føles som en hel måned og ikke to lusne uker.

Herrligt

Crewet seiler nå videre mot split mens jeg nyter slaraffens på en liten øy som heter Korcula. Kroatia er absolutt verdt all hypen, vi finner intet at klage på. Plan for dagen er å padle denne skuten hjem, lese jentebok på stranden, og spise deilig sjømat - det er dét eller pizza her.

Nisj! Varmt jo!

Med nyervervet båtførersertifikat og familien på ferie ble det pittelitt lettere å låne båten, så nå pendler jeg mellom Forus og Heng.



Nei, altså, har gjort det tri dager. Kan knapt kalles pendling. Flere flotte bilder av kapteinen finnes på Torgrims blogg.

På torsdag er det endelig min tur. To uker med seiling i Kroatia.

Sommermux

Sommeren tilbringes på kontoret, det finnes to gode grunner til det: (1)lønsj på takterrassen og (2)alltid nok å gjøre på.

Siste surfetips rundt vannkjøleren var en ny kul side for alternativ musikkdeling. Muxtape er basert på opptakskasettprinsippet, man laster opp så mange sanger som en kasett har plass til (cirkus 12) og får da en egen side med egen adresse som www.chassi.muxtape.com. Herfra kan hvem som helst høre på musikken din.

Marcus begynte, han jobber nå med litt hiphop og remix-diverse på www.lacruz.muxtape.com. Veldig lovende. Partytriks fra Marcus er at man med mux kan hente ned sin egen musikk på alle vorspiel.

Marcus og jeg er for øvrig kjendiser på reklamefilmen til kitesurfing.no.

Turleder to

Jeg meldte meg som turleder 2 på fjellsportgruppas kanotur til Storavatnet. Og hvilken tur det ble! Men det må nok turleder 1 ha æren for. Dette var en kosetur med grilling, telt og mye bagasje, Oddvar fra Haugesund slepte en hel gummibåt med proviant.

Mye mygg på Storavatnet. Jaja. Det gamle familieteltet (helt ute til høyre) har nok ikke vært oppe siden Roskildefestivalene og bar så vidt preg av det.


Vi padlet på lørdag til enden av vannet, bar kanoene opp elven til neste lille vann og gjennom vannrørene til vi kom til sjøen. Derfra kunne vi padle til Skjoldastrømmen hvor vi kjøpte is. Mmm. Ellers masse bading! Det gjelder å utnytte de få fridagene man har.

I love permisjon

Avreisen er 16. november og hjemkomst 12. januar. Nytt i planen er Los Angeles og Singapore. Og fordi Maren ikke hadde tenkt å feire jul i Melbourne likevel så feirer jeg den i Sydney nå. Er du der da Maren? Tvilsomt..

Hvis dette blir gøy trykker jeg på knappen oppi hjørnet og starter på ny. Banna bein! Bildet er fra Qantas, som har snille priser på city hopping. Et meget bra tips fra kollega og globetrotter Stian.

Ekspedisjon på gang!

Takk snille sjefen! Utgangspunktet for ekspedisjonen er som følger:

• Bangkok med backpacking i Asia
  
• Maren og snorkling i Australia
• Nyttår og jubalong i Hong Kong.
  

Jeg tar ellers i mot allslags gode tips. Åh, kick!!! Jihaa!!

Amster Amster, med A-team

In the port of Amsterdam There's a sailor who drinks
And he drinks and he drinks And he drinks once again
He'll drink to the health Of the whores of Amsterdam
Who've given their bodies To a thousand other men
Yeah, they've bargained their virtue Their goodness all gone
For a few dirty coins Well he just can't go on
Throws his nose to the sky And he aims it up above
And he pisses like I cry On the unfaithful love

Det blomstrer på terrassen

Her griller fem fantastiske vårblomster. Fra venstre forglemmegei, kusymre(?), orkidéen og en eksotisk Australiablomst down-under. Eller. Egentlig er det bare Molly som har en blomst, og mest fordi vi lurte henne til å tro at hun måtte. Men kusymre var et fresht forslag uansett.Neste forening blir til Heng i Trines seilbåt, jihi! Så sant vi kan håndtere strikkepinner og seil parallelt er det jo nødt til å bli en alle tiders tur.

7-fjellsturen

En helgetur til Bergen for å mimre om glade dager i de 7 fjell og på de 100 kaféer. Sommer i byen, lønsj med Maren og rekefest hos Ingvil (som skal gifte seg og dessuten har fått en torsk på 16 kilo!).

Men så alvoret. Søndagen startet tidlig-tidlig med frokost i hånden og en enorm busskø til Gravdalen. Vi fant heldigvis en taxi for tidsplanen var ganske stram før flyet hjem. Taxibestilling noteres til neste gang, vi kunne spart oss en del kø i løypene også om vi bare hadde startet enda tidligere.
Dette må være første fjellet, finn Willy! Vi startet sammen men mistet Torbjørn allerede på Lyderhorn før hele drømmelaget ble oppløst i den bratte nedstigningen fra Ulriken. Vet ikke hvem sin feil det var. Andreas ventet først på meg fordi han løp som Rambo ned bakkene, men så kunne jeg ha ventet på ham i stedet for å ta på mp3-en og løpe de siste fjellene til Marken. Det var helt umulig å stå stille og vente med gnagsår og vonde bein.



Salikat, for et kick etterhvert som pulsen stiger og man aner en grei rundetid. Jeg perset forrige løpet med nærmere to timer! Det må skyldes alle energibarene, de var sikkert ikke oppfunnet sist jeg gikk. Maren fikk forresten overta energioverskuddet for å klare en våkenatt før eksamen. Good luck with that.

Andreas kom faktisk i mål uten T-skjorte og klokke. Han mistet det underveis?!

Resultatet ble 8 timer og 30. Takk snille Maren for dusj og nye truser.

Fiin pinse

Altfor tett etter Hildes fantastiske coctailkalas dro Andreas og jeg på fjelltur lørdag morgen og sånn gikk det:

Vi syklet til Prekestolhytta for så å gå til Songesand. M-hmm, begge deler. Men! Allerede før Bratteli hadde vi gjort en stygg bommert på kartet så vi måtte snu tvert om og gå langs hele fjorden gjennom buskas og kratt. Åååå, det ble en lang dag! Vi kom fram etter 12 timer.


Dag to ville vi gå en annen vei tilbake. Kjempelurt, en annen vei! For vi kan kart! Fra Songesandstølen ville vi gå mot Bratteli, men denne gangen gikk vi enda mye lenger før vi tok fram kartet. Og da vi tok fram kartet så hadde vi ikke brukt kompasset. Og så! Så fant vi ut at vi hadde gått ut av kartet!

Jeg begynte å grine. Jeg grein ikke før mor ringte og spurte hvor vi var, men da måtte jeg grine for det visste jeg jo ikke i det hele tatt. Vi så for oss en utenatt med mygg og lite klær.

Mor: Skal jeg ringe helikopter? (Hun er så snill)
Jeg: Kan jeg få snakke med far heller?
Mor: Ja.
Far: Hva ser du nå?
Jeg: Skog? Fjell?
Far: Ser du en elv?
Jeg: Ja.
Far: Følg den.
Jeg: Snufs... Ok.

Ha ha. Det var feil elv så klart.

Grønt kryss viser hvor vi skulle, rødt kryss viser hvor vi endte opp.

Da vi kom ut av skogen i skumringen fant vi ut at vi hadde krysset fjellet mot Årdal. Altså helt feil vei. Dette ligner ikke i det hele tatt på det som er veien hjem, virkelig ikke. Men. Vi så at det var folk i en hytte (bank-bank-bank.. unnskyld, vi har gått oss vill) og spurte pent om å få skyss tilbake til Songesand i en bil. Hurra! Vi ble kjørt tilbake til hytten sent på kvelden og tømte hytten for hermetikk og var glade for å være i live for da hadde turen tatt 11 timer og vi var altså tilbake hvor vi startet.


Tredje gangen gjelder det. Neste dag er vi nødt å komme oss hjem så vi begynner turen på ny og... Vi fant veien! Den enkleste veien. Vi kom hjem på bare 10 timer.

Opplevelser i fleng her:

Hoggorm.

Vanskelige veivalg.

Og luftige svev! Neida.

Mest stress å finne veien fram. Alltid sånn. Men en fin pinse uansett.

Stokken igjen

Fina veret i Stavanger! Kyrre, Brit og Andy padler i Stokkavannet. Rundt og rundt.. Solbærsaft i skottet.

Denne lille piken vil bli brun så klart, og padler med nesten ingen klær.

Og så går vi i land på en øde øy.


Dealen med kajakklubben er at ved bare å melde seg inn og ta et introkurs kan man låne kajakker og utstyr på Stokken i evig tid. Ikkje så dumt.

London baby

Livet går strålandes med shoppingmaraton i london. Sitter nå og venter på Ingvil og bergenscrewet for sein middags og pøbb. 1. mai-toget ser mye flottere ut her enn hjemme.

Vårblomster i Siddisløpet

Sterk innsats fra fire vårblomster i siddisløpet! Brit, Maya, Trine og jeg løp til gull i ruskevær mens vi diskuterte Mayas fine leilighet. Resultatet ble feiret som seg hør og bør, på byen og i Mayas fine leilighet. Neste år stiller også de to resterende vårblomstene, Hilde og Molly, men i år måtte de jobbe og farge håret hos frisøren.

Tiden min ble 42.36, en personlig rekord som skyldes at jeg i det lengste forsøkte å holde følge med Brit og Maya.

Græla bra bok

Jeg fant denne tilfeldigvis på biblioteket med utlån maks en uke. Det har vært en travel uke, men saki for en bra bok. Altså; middelalderen (gøy) i Spania (mmm), masse intriger (wii!) og drøss med spennende facts fra gamlegamleda'r. Forfatteren heter Ildefonso Falcones, og boken er kjempespennende. I samme slengen vil jeg også nevne Ken Folletts World without end. Mer historie, fremdeles fra 1300-tallet. Drit i finværet!

Øy!

Alpene kan umulig måle seg med en vårdag i Svandalen. Pudder rett og slett, og nå er det nesten mai! Femten faktor, afterski.. endelig var livet verdt å leve!

Fikk nettopp nyss om Torgrims blogg. Very nice, den gutten kan både skrive og stå på ski.

Kiting

Bouvet tok oss denne helgen til Haukeli på kitekurs (yippi-yeah!). Vi bodde flott på Haukeliseter med tre-retters middag og badstu og kalas. Først rookie-intro for å temme dragen.


Chassi, Eirik og Marcus. Alla som inte dansar er voldtekstmenn!


Hjelp, en drage!


Og etter et par timer går allting av seg selv. Åh, for en helg!

Trikset for kiting i fremtiden tror jeg er en turkite. En mindre drage man kan putte i sekken og fly over vidda med når det passer seg, den behøver man ikke blåse opp med pumpe. Jeg vil uansett anbefale Tor-Eriks kurs på det aller varmeste.