Paradise og proteiner

Jeg var på singeltur denne helgen. Jeg var det! Men som en tv-, tur- og treningsblogg kan jeg ikke bare skrive om turer; for hjelp hjelp, jeg har blitt hektet på Paradise igjen. Jeg skulle bare se den ene episoden med Kevin. Jeg hadde holdt meg helt til episode 27 eller noe, men fordi jeg ikke visste hvem deltakerne var så fikk jeg ikke noe utbytte av Kevin-episoden, og da skjønte jeg at jeg måtte rulle heelt tilbake. OK.

Er de ikke kule!

Og mens man ser på Paradise så leser man paradisebloggen - den mest sarkastiske bloggen som fins - og da er det akkurat som å se på tv med en veldig morsom venn. Hun som ser hvor snodig det er at Emilies favorittaktivitet er å krafse i sand og slå i vann.

"Jippi!"

Hun som syns at Mathias ser litt kjent ut liksom.

Litt som den avokadoen du spiste på fredag. (?)

Nei, som en sånn mikroorganisme som ser ut som en bjørneformet støvsugerpose!

 Og plutselig.

OMG OMG OMFG.

 Og oi, Mathias fikk en bart!

Og ligner jo veldig på klokken i Skjønnheten og udyret.

 Ho ho. Jeg kan se på parra hele natten.

And sometimes I do.

 Men over til proteiner. Jeg hadde en samtale med en fremmed person jeg møtte i fjellet.

- Hva driver du med da?
- Jeg jobber som personlig trener og kostholdsveileder
 - Å, så du teller kalorier du da?
- Nei, hehe, det har jeg aldri gjort.
- Men du teller i alle fall proteiner?
- What? Nehei, det gjør jeg jaffal ikke.

Og det som slo meg var at selv om jeg aldri har telt kalorier så kunne jeg godt telle proteiner helt til for ikke så lenge siden. Nå er jeg mer på "den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter", men jeg vet ikke helt hva tid det snudde. Er proteiner ut? Jeg lurer på om Silje Mariela fremdeles rører proteinpulver i cottage cheesen sin, og om Kriweb spiser biff med kylling på. Hva gjør dere?

Jeg kjøper ikke annet kjøtt enn det som er i ferd med å dø butikkdøden. High five til miljøet.

Save some minced meat today.

Singelturrapporten kommer etterhvert. God søndag i solen!

Ka då Folgefonnå

Unnskyld dialekten. Hei! Jeg har vært på tur, men hva kan jeg si, bortsett fra at det var MAGISK? Det var så flott at det fins ikke ord. Jeg danset opp bakkene og ropte høyt av glede. MANGE GANGER! Og så rant jeg ned bakkene og ropte Vi er så heldigeee! Sol og snø er det flotteste som fins, og hello, Cecilie Skog var med! (Nesten!) Takk, universet, for en fin helg. Her er bildene.

Cecilie og jeg.

Hvis du ikke har vært på Folgefonna så kan jeg godt beskrive hele turen. Plis, la meg få gjøre det da. :P Det er 3,5 timer kjøring fra Stavanger til Folgefonna, og det finnes forskjellige steder å starte, men alle betyr en del stigning første dag. Ruten vi valgte her er nokså behagelig sånn sett. Fra Espeland gikk vi 10 kilometer og 1000 høydemeter til Sauabrehytta. Det tok 6 timer.

Startet med skiene på sekken, men måtte ta dem på etter omtrent 10 meter. Mye snø!

Og deretter går det en traktorvei de første kilometerne.

Mens utsikten blir bedre og bedre, og man plutselig ser hele verden under seg.

Og så bare - av med buksa!

Og bare - fåkk yeah!

Lunsj.

Og der var hytta.

Cecilie prøvde å grave fra doen, men det var så mye snø at hun visste ikke hvor hun skulle begynne å grave. Vi fant ikke spor engang!

Gravde fram et vindu i stedet.

Her var jeg ute og tisset midt på natten.

Vi kom til Sauabrehytta - en superkoselig hytte med utsikt, 4 senger og en peis (Kan jeg få flytte hit?) - og spiste Real turmat. Eller grøt for min del. Cecilie fortalte om Grønland og Svalbard, og hva mer kan man ønske seg.

Neste dag videre opp.

Til 1500 høydemeter.

Vi stiger og stiger.

Vi skulle til en liten nødbu i Blomstølskardet. Ikke en hytte, men en åpen nødbu altså. Det ble jeg som fikk lov å navigere, og det klarte jeg nesten. Men altså, mil på mil med hvit vidde, og så skulle finne en bitteliten hytte? (Leif Rune fant den.)

Sånn skulle vi gå.

Så da må hytta være der omtrent.

Der! Bitteliten.

Spise.

Og så grytidlig hjem neste dag for å slippe å overnatte i fergekøen.

Høydepunkt:

• Jeg spiste en hel pose Real OG en hel havregrøt til frokost. 1100 kcal! Ny rekord!
• Jeg ble solbrent helt inn i nesen.
• Jeg ble ferdig med I am pilgrim på lydbok (Takk, Ingalill, for tipset om Audible)
• Jeg ble inspirert til tusen nye turer etter å ha hørt om turene til Cecilie (Hilde).

TAKK FOR TUREN!

Siddisløpet og snaps

Inspirert av Ingalill som skrev om Sentrumsløpet - Hei, her er historien om Siddisløpet! Siddisløpet er et lite løp i Stavanger som ikke kan sammenlignes med hverken Sentrumsløpet eller noen andre løp som er EN MIL. Det fins ingen som har noen referanser til våre 8,2 kilometer rundt Stokkavannet. Ho ho. Og bortsett fra at det ikke finnes noen løpeprogrammer som passer, eller at det er helt umulig å tenke kilometertider hverken under opptrening eller underveis, fordi det blir så vanskelig å regne seg fram til, så syns jeg det er HELT GREIT. Her kan alle være verdensmestere.

Kanskje meg, kanskje deg.

Fra Toppform hadde jeg både kunder og Easylife-deltakere som skulle delta. Jeg trodde jeg skulle møte på dem, men det gjorde jeg ikke. Jeg syklet ned til startområdet, na-na-na, låste sykkelen til et tre og tisset bak en busk. Okei, ti minutter igjen. Jeg fant en plass i riktig pulje, hoppet opp og ned, kikket etter kjente, men nei. Og plutselig var vi i gang.

Go!

For Toppform og Easylife.

Jeg syns jeg tok det veldig kuli, for jeg var vond i magen etter å ha spist opp hele pastaen som var til etter løpet, men noen unnskyldninger har man jo uansett. Det er sånt man tenker på underveis, mulige grunner til at det kanskje går dårlig. Puste, puste, - skal jeg si at jeg hadde mensen? puste, pu-huste, - eller sting? stein i skoen ..? Løpe løpe, puste puste. Pasta. Jeg spiste altfor mye pasta.

Jeg kom inn mot mål da jeg så en klokke som sa 40.01, (av alle ting!) og hadde noen tatt et målfoto av meg da så ville det sett ut som dette:

WTF! FTW!

Men så kom jeg på at det tok noen sekunder fra startskuddet gikk til jeg passerte startstreken, og ha ha ha, - endelig sluttid ble 39,55. Fins det noen bedre tid å fullføre på?

Makspuls: 103 %. - Jeg skal justere makspulsen på klokken.
Gjennomsnittspuls: 96 % - Bra jobba!
Kalorier forbrent: 584 - Men det var uten sykkelturen fram og tilbake


Pluss:
- Kaldt vær med vind var mer behagelig enn veldig varmt i fjor
- Jeg løp raskere enn i fjor

Minus:
- Jeg kom helt alene inn til mål og syklet bare hjem igjen.


Ellers har jeg funnet mange bøker på biblioteket.

Veldig fornøyd med den øverste: Mørke rom av Gillian Flynn.

 Og så har jeg laget kokossjokohavregrøt med den nye kokosdrikken.

Og fordi det er melk blir det snerk på grøten. I love snerk!

Og i tillegg til å se på tv og surfe på nettet har jeg til og med begynt å snappe. I går sendte jeg en snap (den første fellessnappen) med middagsmaten min. Jeg har blitt en av dem som snapper middag. (!)

Nesten som kokksmurfen: jeg er kokksnappen. (Not in a naughty way.)

Hva vil DU foretrekke, av snap med:

1. Barn som gjør søte ting (eller ingenting)
2. Folk som er pyntet til fest
3. Mat (!)

Jeg er helt enig.

Marte er mer morsom.

Og så pakker jeg til Folgefonna. Jeg teller grøtposer, teposer og saftposer, for fredag morgen klokken 07.30 sitter jeg på ferja med skiklærne på. JESS! Har dere planer?

Sykt kule ting

De sykt kule tingene jeg gjør, jeg må bare utdype det der. Det var kanskje en overdrivelse, men man gjør jo mange ting, og nå gjør jeg ekstra mange ting. Litt fordi det er vår og litt fordi jeg er singel. Men det hender også, hvis for eksempel en liten østlending skulle spørre, at jeg dikter opp enda noen ekstra.

Hva gjorde du i går, spør den lille. Og jeg sier MANGE KULE TING. Sykt fin kveld, sier jeg da.

For Kevin var på Paradise.

Og hva skal du gjøre i morgen, spør den lille. Vi har fortsatt kontakt nemlig. MIDDAGSGJESTER, sier jeg.

Og det er også sant, for mor var her og fikk gryterett.

OG SÅ FIKK JEG KAKE PÅ JOBBEN, kan jeg si. Og alt dette er sant.

(Endelig testet Cake in a cup - terningkast Middels.)

Og TRENINGEN GÅR DØDSBRA ...

Ja, akkurat treningen går egentlig greit.

Og i dag var jeg på Løplabbet og kjøpte meg nye venner. Jeg kjøpte noen rare sko som skal bli med opp i Sørmarka snart. De skal helbrede vonde knær og beinhinnebetennelser, og gi meg en helt ny løpeopplevelse selv om de kjennes veldig vonde her i stuen. (Man må sprike med alle tærne!) Jeg gleder meg. Jeg hadde vært ute allerede om jeg ikke akkurat spiste opp hele gryteretten. Det er også sant, mor. Jeg spiste opp HELE så snart du hadde gått. (!)

De er enda finere i farger, men jeg gjorde meg best i svart/hvitt i dag.

Så. Nye venner i barfotskoene og nye venner på tv-en. Et månedsabonnement på TvNorge var alt som skulle til for å pløye gjennom tre sesonger 71 grader nord, og de fantastisk morsomme tjukkasene. Sjekk forresten det morsomme bildet tjukkas-PT Adrian Paul la ut på instagram.

Inni er vi like, heter det.

Og nå har jeg blitt glad i dem alle sammen, alle som er på tv omtrent, selv om det var frustrerende å høre Aylar klage over sekken sin når hun bar en mye lettere sekk enn alle de andre, og selv om Lin har nedovermunn og er misfornøyd med å ha gått ned bare to kilo på en uke. Jeg tar meg i å bruke tv-referanser i allslags samtaler.

- Vondt i foten ja? Det minner meg om Gunhild som hadde så vonde knær at hun måtte dra hjem.
- Gunhild?
- Ja, Gunhild i 71 grader nord.
- Er det noen Gunhild der?
- Jo, i fjorårets sesong. Hun fikk veldig vondt i knærne.

Easyliferne på Toppform får oppdateringer hele tiden, stakkars. De vet ikke at det er fordi instruktøren deres er en nyfrelst tv-slave.

- Tenk om dere kom i et rom med fullt av alt det beste dere visste. Akkurat som i Biggest Loser! Da vinner dere ikke med en muffins i magen selv om konkurransen sier det.

Gjengen.

 Og er det en ting jeg har lært gjennom alt jeg har opplevd på godt og vondt, så er det at ...

Yes, it does.

Har dere det bra? Det håper jeg av hele mitt hjerte. Det er allerede en time siden en gryte meksikansk ble inhalert, så ta-da-da: Nå skal jeg teste barfotsko! Wish me luck.

Kontaktannonse

Eh, ja. For akkurat som jeg leste om en annen som har veldig ambivalente dager nå - i form av "woho, jeg skal gifte meg" og "hjelp, jeg har mistet jobben", - så veksler jeg her mellom "juba, jeg gjør mange kule ting!" og "fåkk, jeg har blitt dumpa". Jo takk, det går greit med meg altså, men da jeg var ute og syklet med en venninne i går kom det fram at dette må tas tak i.

Meg: Jeg skal begynne med barfotløping, det er mitt mål for våren.
M: Kult!
Meg: Ja, ikke sant! Man skal starte med bare 5 minutter løping, det kan jeg klare, og innen sommeren så er man skadefri!
M: Hm.
Meg: Og så er det terrengløping, mer av det, og så vil jeg også øve meg på å ligge ute uten telt. Har du noen nye prosjekter?
M: Neei, breturer, sykkelturer, padleturer ...
Meg: Jeg også! Men du, Margaret. Tenk om vi hadde brukt like lang tid på å finne en kjæreste som vi bruker på nye treningsprosjekter.
M: Jaa.
Meg: Det er så kjedelig, I know, men det er vel det som skal til, er det ikke?
M: He he. Jo, sikkert.

(Med lite klær mot nye høyder.)

Og nå gjør jeg en innsats. This is it: Kontaktannonsen.

Søt og hyggelig jente som er glad i sol og ski søker kjæreste eller treningspartner. Eller turfølge! Nei, KJÆRESTE. Helst en som er positiv. En som syns at livet er bra, og at livet ikke skjer på et kontor. Du kan godt ha dyr eller barn, men du må ikke røyke. Og du kan godt se på tv og spise godis, men du spiser aller helst grøt i en boblis. Jeg kommer ikke på noe mer. 

(Ikke så mye å be om vel?)

Tjuetooolv!

Sigrid, hele Norges nabo, forsvant, og Aleksander Dale Oen døde. Hva gjorde du og hva gjorde jeg? 22. juli-rettsaken var også en stor greie i 2012, og et skip som het Costa Concordia som gikk på grunn fordi skipperen ville vise fram båten til kompisene sine, og kjørte farlig nær land. Akkurat det siste kan jeg ikke huske engang, det er litt flaut, men det står i avisen.

Se den fine båten min.

Selv husker jeg bedre denne saken:

ALLE ville feire jul med Reidun!

Det er 10 år siden jeg startet bloggen, og nå ruller jeg tilbake. Når alt er dokumentert er det lett å se tilbake. 2012 var året jeg fikk meg bil, og den ferske samboeren min fikk seg jobb. Det var et år fullt av oppturer. Både bokstavelige oppturer, som turer opp på fjell, og andre oppturer som Fy filler, i dag ble grøten digg! Jeg gikk mye på ski, og østlendingen gikk på skitur for første gang. Hun fikk en frisk start som krysset Hardangervidda i 30 minusgrader, men - om enn gråtende - så kom hun i mål med alle fingre og tær i behold. På Haukeliseter ville hun brenne skiene sine, men de overlevde de også.

- Koser du deg, bittelille? - Ja, veldig. (Kan jeg tenke meg at hun sa.)

Beste fest: 30-årsdag i Nordmarka
Beste tur: Julefeiring på Tømtehytta
Beste matrett: "Is", men med en blodfersk samboer skjedde det mye på matfronten dette året
Beste bok: Vinter over verden, av Ken Follet
Beste film eller tv-opplevelse: Oh shit, det blir nok Paradise Hotel

Her burde alle feire jul. Tømtehytta, værsågod.

Is er det samme som proteinpulver og frosne bær. Yay!

Og Paradise da, man må jo elske det.

I bloggen handlet det om Fotballfruen, Smarte Helle, dietter, kosthold og trening. Som vanlig. Men ellers: 

Gikk vi tur på Solastranden.

Og langtur i Tafjord og Breheimen.

Fulgt av en sommer i Sirdalen.

Jeg hadde to bonuskatter.

Og pleide å ha melk over grøten.

"Møkkamann, skulle heller hett Moccamann. He he. Neida, kødda."

Diett under lupen var for eksempel MyRevolution sin rare "Karbo til kvelds og prottis til frokost".

Og nye boller ble født i ovnen.

Tjuetooolv, juba juba. Det var et godt år! Hva gjorde dere?