Noen hytteregler

Sted: Langavatn
Skiføre: Kongepudderino
Niste: Brødpudding og fiskekaker
Bok: Hellemyrsfolket
Sjokolade: Ja
Alkohol: Nei

Hei fra Langavatn!

Ikke så mye hytteregler, men ikke så lett å finne en unnskyldning til å legge ut bilder heller. Fin helg i alle fall! Etter hvert som jeg forventer at snøen skal være sørpe (Det heter ikke sørpe, det heter slush!) blir det desto mer stas å finne silkeføre sånn som nå.

Check it out.

Exhibit a,

b,

c,

d.

Kommer ikke på noe mer å si.

(Jeg dro opp med Ola og hunden hans, men vi var nokså selvstendige alle tre.)

Jo, en ting. Jeg fikk vist hvor flink jeg er å turlede og hvor lite det hjelper når man er jente og yngre enn jegvetikke ... femti. På fredag, vet dere, var det tåke tykkere enn havregrøt. Vi så ingenting! Og så var det en mann der oppe i snøen som ikke visste hvor han var men som så at jeg kom bak.

- Hei der, sier mannen.
- Hei! sier jeg.
- Vi burde kanskje gå sammen?
- Lurt!
- Jeg har mistet veien.
- Det går fint. Litt av en tåke! (Smiler tillitsvekkende)
- Hvor er kompisen din, han med hunden?
- Der bak et sted. Han trener hunden sin og syns det er gøy å orientere i tåken.
- Vi må vente på ham.
- Neida, jeg finner veien jeg. (Smiler trygt og tillitsvekkende)
- Tror ikke det.
- Se her, jeg har gps til og med. Vi skal denne veien. 

Nei, dette blir altfor langt og kjedelig. Enden på den lange historien om Menn som ikke stoler på kvinner er at mannen fant sporene til Ola (etter at jeg hadde ledet vei) og ble så glad at han gikk full fart i sporene til Ola. Men FEIL VEI. Stikk motsatt! Og før jeg hadde fått dobbelsjekke kompasset så, øy ... var han langt borte.

Sånn er det å være kvinne. Jeg vet ingenting om å være arbeider (à propos), men god 1. mai!