Vibekes grøt

Denne samtalen fant sted for en tid tilbake, da Kagge Forlag ringte meg og ville ha en grøtbok.

- Hallo, det er fra Kagge. Vi lurte på om du ville skrive en bok om grøt.
- Hei! Ja!
- Om hundre typer grøt for eksempel.
- Jaa! Jeg lager helst én type da, men jeg kan lage den hundre ganger.
- Mm, nei, helst hundre typer.
- En, to, tre, fire.. Jeg klarer lett.. ti?
- Nei, da spør vi heller Vibeke. Hun er pen og kjent og har vunnet et matprogram på tv.
- Yoga-Vibeke? Vil dere ha yogagrøt da?
- Hun kan lage risengrøt også.
- Fåkk!

Så sånn gikk det.

Jeg skulle ønske noen ville ha en grøtbok med hundre entusiastiske kakaogrøter, men det skjer visst ikke. Det som har skjedd derimot, er at jeg har fått en grøtbok i posten - fra Vibeke! Takk, det var veldig hyggelig. Så kjekt at noen lager grøtbok i alle fall.

Og jeg KUNNE fått bidratt med en favorittoppskrift!

Hadde jeg fått bidratt med en oppskrift måtte det blitt med kakao og peanøttsmør, så klart.

Hjerte smerte, sorte terte.

Men Vibeke hadde også en grøt med kakao og peanøttsmør, (!) i en gul bolle - akkurat som meg. (!?)

Exhibit A, selv om ikke dette er kakaogrøt da.

Exhibit B. (Ser dere det?)

Så nå vet jeg ikke hva jeg kunne bidratt med. (Er det for sent å selge kroppen sin?) Jeg har ennå tilgode å teste yogagrøten, så det skal jeg gjøre, men yogagrøten er kokt på vann, og selv er jeg svak for proteiner.. Jeg skal ikke legge skjul på at den stiller med et handicap.

Men bokanmeldelse!

Grøtboken til Vibeke får PLUSS for:

• at Vibeke er pen og lager pen grøt
• at hun ikke gjør det for avansert (Den danske grøtboken er meget mere avansert.)
• at hun bruker opp grøtrestene
• og pluss, I guess, for å låne oppskrifter fra TheOatmealArtist

Men MINUS for:

• at hun ikke lager grøt i ovnen - ovnsbakt grøt er jo dødsviktig
• at hun bruker vann i stedet for melk (!)
• at kakaogrøten kommer i dessertkapittelet med eplegrøt, rabarbragrøt og jordbærgrøt - sånne "grøter" som bare er frukt og sukker og vann, vet dere
• (Og, er det lov å ønske at restegrøt kan bety grøt med rester oppi? Jeg har aldri grøtrester her, men jeg putter både rester og andre buskvekster oppi grøten.)
• Bla bla bla, misunnelig

Hilsen dagens tredje grøt: Tunfisk- og eplegrøt, med et tydelig hint av rød pesto.

Ellers har det vært en nydelig høsthelg på hytta her. Tjukke bøker og våte turer. Det regnet sånn at jeg nesten regnet bort. Hva har dere gjort?

Puss puss.

Gjett hvor!

Jeg har vært på tur igjen. Åh, så digg! Heldige meg. Men ære være, eple og pære, hvor kan det være?

1. Det ser ut som et sted med snø, stein og sjokolade.

2. Eller et typisk fjellområde med høstfarger på.

3. Eller kanskje noen kjenner seg igjen her?

4. Med utsikt, men ganske flatt terreng.

5. Med rein og lav og sånn.

 Vet dere det? Ti poeng til alle som har gjettet riktig allerede, for nå blir det lettere.

6. Området er kjent for denne toppen.

7. Og dette bygget.

8. Og ikke minst for uttrykket Til .. faller.

9. Eller disse turstiene her.

10. Og her.

Nå må alle vite det. Nei? Noen flere hint da.
 

11. Linnéa Myhre, Sputnik og Vibeke Klemetsen er kjendiser som kommer herfra.

12. Været ser typisk ut som dette.

13.Så fritidsaktiviteter er best med dunvotter og lue.

14. Eller te på termos og sovepose.

15. Eller fyr i peisen og vin i glasset.

Vær så god og gjett, for nå er det lett. Og hvis du skriver svaret i kommentarfeltet, så sender jeg deg grøtboken 1001 varianter av kakaogrøt.

Takk for en fin helg, fineste jentene.

I morgen tidlig blir jeg hentet til en ny tur med Stavanger Aftenblad. (Med selveste avisen! Det gledes. Grøten er pakket og regntøyet er allerede på. Jeg må legge meg med turklær i dag hvis jeg skal rekke å være klar til 05.30, for da skal vi vise hvor man kan dra på høstferie med både sykkel og fjellsko.

Etterlyst

God søndag! I går ble jeg etterlyst av politiet. På skikkelig. Jeg vet ikke om de rakk å sende helikopter, men et helikopter sirklet over meg der en stund, så det er meget mulig at de gjorde. Jeg vet ikke fordi jeg turte ikke å spørre da jeg endelig fikk dekning og hørte at de var ute og lette etter meg (Sendte de virkelig et helikopter?), og jeg tør ikke å spørre ennå. Da sa jeg unnskyld og var lei meg, men så stoppet bilen også, midt ute i ingenting, så far måtte ringe etter hjelpebil, og ja.. Kan jeg få fortelle? Takk!

På fredag var jeg sånn Yeah, yeah, turen tar tretten timer, men jeg bruker bare seks. Jeg er så super.

Og alle bare: Like!

Og jeg bare: Ses til middag på Songesand. Det er Songesand som ligger tretten timer unna, i følge kartet. Okei. Jeg tar bare med meg en camelback, for jeg skal fly over fjellene på luft og kjærlighet, og dette har jeg gjort før.

Og her later jeg som om jeg løper, men jeg gjorde ikke det.

Dette er historien om den tiende fjellvettregelen. Det virker rart å bare ha ni fjellvettregler (Det er bare ni!) når det fins ti bud og ti er et fint og rundt tall, så jeg legger inn en søknad om en tiende regel.

10. Du skal ikke love et klokkeslett du ikke kan holde.

Fjellsjekkereglene er også ti i tallet, uten at det hjalp meg noenting. For altså, den eneste regelen som ikke kan speiles i de opprinnelige fjellvettreglene sier Spar ikke på smilene.. Vent litt, jeg må spy..

Den sier Spar ikke på smilene og le av dårlige vitser om nødvendig. (!)

Ja, jeg ble kald og sulten og ville hjem til slutt, men det var bare fordi jeg hadde hatt en lang dag og var sliten. Jeg ville ikke blitt etterlyst om jeg ikke hadde lovet et klokkeslett jeg ikke kunne holde, men jeg skjønner at jeg ble det. Knærne var fortsatt vonde etter forrige helg, så jeg kunne ikke løpe men bare gå, og da blir jo 6 timer til minst 9 bare for det. Og så ble knærne hovne også, og da bestemte jeg meg for å snu.

- Skal bare utpå her og finne dekning.
- Nei. Ingen dekning.
- Her da?
- Niks piks.
- Men her på Preikestolen i alle fall?
- Eh.. Nei.

Jeg fant ikke dekning før jeg var helt tilbake i bilen igjen.

Og da hadde jeg allerede brukt opp de fire tusen kaloriene jeg fikk til frokost.

Okei, jeg fikk kastet i meg noen skimuffins mens jeg lette etter dekning.

Dekning, dekning, hallo?

En yogapose fikk jeg også tid til. (Jeg har begynt å ha pilatestimer, så jeg må øve.)

Og så måtte jeg lufte klissvåte bein.

Men snipp snapp snute, nå er jeg hjemme og gjør ingenting.

Spiser grøt og leser bøker jeg har lest fra før.

Og aldri mer skal jeg love et klokkeslett jeg ikke kan holde. Hva har dere gjort? Noen bedre?

Styrkeprogram for løping

Hei igjen! Styrketreening! Wah, wah, banke seg på brystet. Jeg skulle gjerne ha skrevet om kulere ting (som fest og sex og sladder for eksempel), men jeg kan ikke. Jeg ville ikke vært tro mot meg selv, som de sier på paradise. Jeg må være meg selv 110 prosent, og nå har jeg lyst til å bli god på å løpe nesten uten å løpe. Jeg leser om løping og kjenner at det hjelper, og så har jeg laget et styrkeprogram for løping.

Nei, ikke for biceps dessverre. 

Inspirert av ekspertene på runnersworld (det er ikke jeg som kan dette), og ispedd én øvelse som gjør knær mindre vonde (gjett hvilken!), i tillegg til kjernemuskulatur og diverse for å ikke møte julen med en holdningsløs kropp og to dinglende styrepinner. Her er programmet, det er en tosplitt:

Jeg er megafornøyd selv. M.E.G.A! Det er enkelt og effektivt. Treningsuken kan se ut som dette:

Mandag: Intervall
Tirsdag: Styrke
Onsdag: Intervall eller bare en sosial tur i skogen
Torsdag: Styrke
Fredag: Fri
Lørdag/søndag: Langkjøring

Og dietten, i alle fall for optimale resultater, kan være grøt i alle varianter.

Med pb og kakao for eksempel.

(Pb kan også brukes til gulrøtter og kalles for mellommåltid.)

Og helt til slutt, og dette er viktig: en langkjøring kan se ut som dette:

#lovelangkjøring

Hilsen PT. 

Tidenes treningsøkt

Altså. Jeg gikk der oppi fjellet, med mine venner Lars og Cecilie, og hunden til Lars så klart.. - fire soulmates og friends 4eva - Og mens jeg, nei vi, gikk der, så kom vi på at.. La oss drite i å gå til en hytte som vi pleier å gjøre. (!)

(Cecilie er hun med de lange krøllene.)

La oss heller slå opp et telt og lage basecamp og se om det er sant som de sier at det går an å løpe i fjellet! Og som sagt så gjort. På med joggesko..

(Flaks at jeg hadde pakket dem da.)

Og så småløp jeg, nei vi, helt til Sandvatn og tilbake, og det var så kult! Ingenting beinhinnebetennelse, bare vondt i et skranglete kne, men hva gjør vel det.

Når man kan løpe i dette landskapet!

Og etter to timer og to glass vann på hytta så var jeg tilbake til teltet.

Med en puls på 101%, da har du jobba bra.

Men det beste av alt var å komme heseblesende inn på hytta, uten kart eller sekk eller noe, og så bare "Hææ, hei ja, ute og løper litt, jepp, host host, gjør det hele tiden, kan jeg få litt vann HOST tusen takk".

Og så velfortjent yndlingsrett: grøt på primus.

Kokt på kjærlighet. Nei stolthet.

Før man pusser tennene og er i posen til halv ni.

I dag var det ekstremregn på Vestlandet, så det ble ingen flere joggeturer fra basecampen, men dette vil jeg gjøre igjen. Det føltes som tidenes treningsøkt, det var den beste godfølelsen jeg kan huske! Vel hjemme sitter jeg og surfer på skyrunning og Kilian Jornet. Hello Kilian, du har blitt den nye helten.

(Check it out, han mener vi kan fly ned fjellene som fjellgeiter gjør.)

Teltet henger til tørk og kroppen ligger til lading, for i dag skal jeg i bursdag til Malin.

Ta-da!

(Hva har dere gjort i dag? Løpt kk-mila eller noe?)

Grøtboken

Og så skriver jeg en grøtbok, nevnte jeg det? Joda. Etter plutselig å oppdage at Vibeke Klemetsen (Yoga-Vibeke!) har gitt ut en grøtbok, så føltes det helt naturlig å skrive en selv. For hello, jeg liker bøker og jeg liker yoga, men en bok med yogagrøt, når jeg kunne skrevet en bok om kakaogrøt?

Om kakaogrøt i halvtomme nøttesmørglass, for eksempel. Tenk, for en bok det ville vært.

Jeg skulle tatt patent på kakao-i-korn-kombinasjonen da jeg med små barnehender begynte å ha o'boy oppi cornflakesen, for det var til og med før chocopops kom til verden. Men yogagrøt nå. Jeg ser for meg at yogagrøt er grøt med kokosmelk, og så lenge ikke Vibeke koker grøten på vann er det greit for meg altså. Vent litt, *googleboogle*, det kan jeg fort finne ut. Her er Vibekes grøt nummer en på google:

Og den kokes med vann!

Men grøt kokt på vann er jo som brød uten pålegg! Neida, my bad. Hun bruker proteipulver, jeg trekker anklagen raskt tilbake. Hva mer. (Sent på kvelden nå - det er kjekkere å lese om andres bøker enn å skrive en bok.) Oi, nå ser jeg at Vibeke tilsetter lecitin i grøten! Jeg må google det også..

"Lecitin er en kjemisk forbindelse med kodenummer E322, bla blabla." What?

Det var alternativt!

Nei, når min grøtbok skal gis ut så skal det være kakaogrøt i lange baner. Og hvis Vibeke kan bruke  oppskrifter fra vennene sine (hun skriver at hun gjør det) så tenker jeg at jeg kan bruke oppskriftene fra The Oatmeal Artist, for vi har fått ganske god kontakt etter massiv spamming fra min side. Eller, sweet lord, jeg kunne laget bok av grøten til Kath hvis jeg fortsetter skrytingen der. Og så snipp snapp snute:

Sukk.

Jeg vant.

Her er boken: Tribute to oatmeal. Jeg tror det er verdens beste bok, og den er helt gratis.

Men hvis Vibeke vil ha en oppskrift på kakaogrøt eller noe, til sin grøtbok nummer to, så sitter jeg her og logrer. Hei Vibeke!