Trend nummer ni og ti

Hei igjen! Jeg merket på meg selv etter forrige innlegg at åtte trender var ikke helt optimalt. Vi er vel kontrollfriker alle sammen, og da er ikke tallet åtte like kult som tallet ti ville vært. (Ta gjerne tvangstanketesten til Tv2 hvis det plaget deg like mye som det plaget meg.) Derfor har jeg to trender til, selv om den siste er ment mest som en advarsel.

Gjett hva.

Trend nummer 9: Sunn mat! Jippi! Hvis New York er trendmetropolen så må det være et tegn at det finnes mer sunn mat her enn noen andre steder. Ikke bare finnes det fettfrie varianter av alle matvarer, og kaloriantall på menyene, men det fins butikker som Whole Foods med åh, med mer mat enn jeg har sett i mitt liv, der bare alt fristet.

Liten østlandsengel i en himmel av tomater.

Jeg fant så mye moro i salatbaren at hvert måltid ble til ti (yndlingstallet) helt uprøvde retter. Tofuting, indiske ting, rare grønnsaker og japanske tareblandinger. Helt sykt kult. Og til dessert fikk vi kanskje vann som smakte kokosbrus, og noe som heter chiapops, og selv cottage cheesen var så fersk at den trengte å bli klapset til.

Hvis jeg ikke misforstår her.

Og kanskje er det ikke megasunt, men endelig! Bubbletea!

Banana bubble tea!

Og pølsebodene selger ferskpresset juice med proteintilskudd!

Trend nummer 10: Okei, her kommer det. Først hoppet vi opp og ned på Nike Town da vi fikk se Nikes nye fuelband, et armbånd som er en klokke og en kaloriteller og alt man kan ønske seg. Men da en liten østlending ropte begeistret Vi kan konkurrere! og jeg måtte spørre I hva da, hvem som bruker flest kalorier? så skjønte vi at dette er en fitnessforstyrrelse not even in disguise. Den fremstilles som en avgud fra Ringenes Herre og forteller deg på mobiltelefonen om du har gjort en god jobb i løpet av dagen; om du har forbrent så mange kalorier som du burde, eller om du må ut i hagen og hoppe tau før du legger deg.

Please don't make it count.

Så her har vi ikke kastet oss på trend nummer ti. Vi har ikke fuelbands, men vi har pulsklokker og begynner å få gang på joggingen til halvmaraton i november. Det er overraskende gøy! For ikke å få vonde knær og terge beinhinnebetennelsene for mye har vi fulgt et knallbra program fra løpeprofessor Leif Inge Tjelta. (Her er det.) Noen dager sier programmet Pinlig sakte, og da løper vi så seint som snegler, mens andre dager får vi lov til å løpe bittelitt fortere, men bare i ett minutt om gangen. Det er pinlig, men det har funket til nå.

Sneglene vinner til slutt.

Har dere planer for helgen? Jeg skal bake litt og løpe litt og svare på de sinnsykt koselige kommentarene jeg har fått. God helg og kjempeklem!