One time at band camp ...

Sånn kommer alle historiene mine til å begynne etterhvert. One time at band camp, men uten fløyter og you know, for det ender typisk med at Guro falt på alle fire i søla eller ha ha, en gang så var det SÅ mye tåke at bare ...wohoo!

At band camp.

But not that band camp.

For dette er historien om Hardangervidda, fortalt mens jeg allerede er i Jotunheimen I.G.J.E.N. Ferien tjuefemten kommer til å handle om hytter og fjell, og flotte - men kanskje fremmede - mennesker. Jeg har blitt invitert til California og jeg har fått strikket strømper til meg, og holy moly så mye elgegryte jeg har fått!

Tåke på vidda.

Ordentlige gåsunder på vidda!

 Vi gikk fra Fagerheim til Krækkja, Heinseter (med båt over Halnefjorden), Rauheller, Stigstuv og Trondsbu. Alle som har vært på Hardangervidda vet at dette er piece of cake.

Orienteringen er også GANSKE enkel på Hardangervidda.

Na-na-na ...

Je-je-je.

Har du strikket strømper til MEG?? :D

 

Sommeren 2015 altså.

De egentlige høydepunktene skjer like mye i Oslo, på veien til og fra, men det må jeg komme tilbake til etterhvert. Nå er jeg i Jotunheimen og jeg håper dere har det superduperfint alle sammen.

Hvordan dra på singeltur

• Øv inn noen partytriks
• Få en sånn grønn singellue
• Ikke vær turlederen

 
Ingen fikk sett partytriksene mine, for jeg var jo turlederen. Eller kanskje kartorientering kan regnes som et partytriks? Nei, det kan det ikke.

Men se så fin lue.

Igjen har jeg vært på singeltur! Men jeg skjønte så vidt før vi dro at det er ikke turlederne som skal sjekkes, det er bare deltakerne. Jeg skulle få vise vei med kartet mitt, og bare så vidt det, for vi var tre turledere med. Tretti single over Jotunheimen - klar, ferdig, gå.

Flotte mennesker.

Dagstur Fondsbu, 2 timer
Fondsbu - Olavsbu, 7 timer pga føret.

Skiføret that is.

Og tåken.

Og noen krevende elver.

Olavsbu - Gjendebu, 5 timer

På grunn av snøen.

Og hadde det ikke vært så kaldt som det var så hadde det vært mye vanskeligere.

Her er Olavsbu.

Topptur fra Gjendebu, 3-8 timer
Jeg gikk den på 3 timer. Ikke fordi jeg gikk så fort, no no, men fordi jeg lærte en gang på Mont Blanc at jeg ikke liker høyder i det hele tatt. Så jeg gikk en bitteliten topp med dem som ikke likte høyder. (I could tell you but I'll have to kill you. De andre turlederne tror fremdeles at jeg ofret meg.)

Bitteliten topp her.

Gjendebu - Gjendesheim, 5 timer.
Her gikk jeg også en VELDIG enkel vei, for da det var noen deltakere som ikke ville gå Bukkelægret så fulgte jeg dem heller langs vannet.

Alt 1: Bukkelægret

Alt 2: Snarveien med båten

 

og blomsterstien.

Det har vært en nydelig tur. Jeg tror det ble noen par også, for jeg så flere som satt ekstra tett på bussen hjem, men det aller beste var at dette var en gjeng med megasosiale mennesker. Jeg har fått tretti nye venner på facebook!

Beste partytriks: Det var ei der som sang helt nydelige kjærlighetssanger fra gamle Hardanger eller noe. Jeg gråt hver gang, og hun erter meg ennå på facebook.

Bok: Ingen! Så sosial kan jeg ikke huske å ha vært noen gang. På fjellet altså.

Fra Jotunheimen dro jeg rett til Hardangervidda, så det kommer nok enda mer ganske snart. Først skal jeg på bytur med bibliotek og kafé - med vanlige klær, og parfyme! Og så kanskje trene muskler som ikke har blitt brukt på flere uker. Solen skinner i Stavanger. God fredag!

En bok til en øde øy. Nei, snø!

Jeg savner bloggen! For ikke bare har jeg brukket en tommel, men plutselig satt jeg der med en hel sesong av Gay is the new gray, og klarte ikke å stoppe. Utavkroppenopplevelse. 13 episoder slukt på en helg, jeg skjønner ikke hvordan det skjedde. Har dere det bra? Jeg har det bra. Det har vært en helg med volleyball (bare sett på, ikke spilt) joggeturer, og som en del av det nye livet: byturer. Jeg er helt amatør.

Og jo, endelig trening etter tommeltrøbbelet.

(Check!)

Men nå er det sommer snart, det var det jeg ville si. Det er ikke sommervarmt, men det er ferie, og jeg skal snart fem uker på fjellet. Wo-fåkking-ho! Jeg teller teposer (som er det kjekkeste jeg vet), skriver pakkelister og teller teposene en gang til. 26 grønne, 26 sorte og 39 koffeinfrie. 26 suketter, 39 poser stevia, 13 poser koffeinfri kaffe og en liten boks med kaffe som skal fylles på underveis. Bare 3 poser saft, men 30 brusetabletter med c-vitamin som smaker saft ... Og så teller jeg rett-i-koppen-poser og veier proteinpulverdoser. Det er kjempegøy!

Og en dag pyntet jeg grøten fint med kokos og sjokolade. Liten digresjon.

Og så er det en veldig viktig prosess å bestemme seg for hvilken bok som er verdig til å bli med i sekken. Den må være tjukk nok til å vare lenge, kjedelig nok til å vare enda lenger, og kjekk nok til å kunne glede seg til. Og helst ikke skummel siden den skal leses i telt og kanskje skumle hytter. Jeg googlet Hvilken bok ville du hatt med deg til en øde øy, og bortsett fra Øya (ha ha?) så anbefaler de Ringenes herre og Bibelen. Kanskje det, kanskje det.

Flere tips?

Men aller mest planlegger jeg med tanke på snøen, for den ser nokså skummel ut. Her er dagens webcam fra Finsevatnet, der turen starter neste lørdag:

Det er jo skiføre!

Og selv om det liksom er sesongåpning på hyttene neste helg, så utsettes den her hvor jeg kommer fra. For se på Strandalen anno juni 2015:

De har ikke gravd seg inn til hytta engang.

Har dere noen fjellplaner? Gi lyd om du er i Finse/Skarveheimen/Hardangervidda de neste ukene, for da ses vi. (Det hadde vært dødskult!)

Solen skinner i Stavanger, og jeg skal ut og løpe intervaller med Elit1. Puss og puss.

Barndomsdrømmen

Jeg hadde omtrent tre dagdrømmer da jeg satt på barneskolen og kikket ut av vinduet. Jeg drømte at jeg var best i gym, for da ville jeg blitt valgt ut aller først på fotballaget, og ikke bare løpe fra ballen fordi den var så skummel. Åh, og da kunne jeg gjort gymtriks hver onsdag morgen og alle ville bare vært WOW. Det var den ene. Den andre var å kunne fly, det hadde også vært fint, og den tredje ... Den tredje ble nettopp oppfylt!

(Litt sånn.)

Det var en gang en barndomsdrøm å brekke armen, for alle som brakk armen fikk masse oppmerksomhet og skriblerier på gipsen. Heldige dem. Det skjedde aldri da, men nå, et lite liv senere, brakk jeg tommelen. Hurra! Jeg er helt handikappet. Det er vanskelig å skrive, så det blir ikke mye blogging for tiden, men at det var en dream-come-true kan ingen komme fra.

(Med en stor, vond tommel, men også havregrøt og t-skjorte. :D)

Det var 7-fjellsturen i Bergen, så klart. Jeg visste at det kom til å bli et gjørmebad, men selv BT oppsummerte turen som et sølekalas med knall og fall. Og det var ingen overdrivelse.

Glatt.

Og kø!

Men positiv og rutinert gikk jeg der med camelbak og fiskekaker.

Og bare: Bergeeen!

Helt til jeg falt og det sa knekk i tommelen. Jeg fullførte turen, men jeg måtte ta noen snarveier for å rekke bussen, så jeg skal bare være glad jeg fikk t-skjorten.

Og ellers: Jeg gikk helt alene! Mutt putt alene. Ingvil var i barnebursdag, og østlendingen har meldt seg ut, så jeg gikk på tur med Tempelridderen Arn. Storytel - true love. Ingvil er allikevel en utrolig god venn som lot meg lage sjokoladegrøt til hele familien. Hun sendte videorapport av små barn som gledet seg til sjokoladegrøt, og tegninger etterpå av meg med sjokoladegrøt.

(De var litt skeptiske da de smakte også.)

Tegningen henger på kjøkkenet nå, så jeg har fått det kjempefint.

Men tegnet du grøtspiseren selv, Ingvil? Den er litt penere enn krussedullene rundt liksom.

Det eneste som kunne gjort akkurat denne dagen enda finere var om dere fortalte hva dere drømte om da dere var små. JA!

Ha en superduper dag!

Singeltur

Hei igjen! Jeg var på singeltur i helgen. Jeg satt rundt et bål med femogtjue fremmede mennesker, og grillet og sang Tore Tang. Og først var alle single, men før klokken var tolv så bare: Woho, var alle blitt kjærester! Omtrent sånn var det. Fin helg.

Her er jeg.

Det var fullt i hytten og til og med i teltene, men jeg fikk bli med på nåde fordi Hilde var turleder.

Hilde er kul.

Og Fjellsportgruppa arrangerte. Det var lenge siden sist for min del, for jeg sluttet i fjellsporten etter å ha datet meg gjennom hele gjengen. Men nå er det nye tider. Friskt blod! (Hei, jeg heter Chassi og jeg har blitt en skummel singelsat... (Nei, jeg skal ikke banne på bloggen.))

Eller en sånn.

Nei, jeg har ikke det. Jeg brukte en dag på å drukne sorgene i cottage cheese, men jeg har fortsatt mye cottage cheese igjen, så jeg klarer meg etter forholdene kjempebra.

Exhibit A.

Og singeltur var gøy! Her er erfaringene fra singelturen:

• Alle var innstilt på å bli kjent. Positivt.
• Fjellsportgruppa er en sykt aktiv gjeng, så etter tur i pøsregnet måtte vi løpe rundt etter poster, og nesten padle og klatre også. Det føltes litt som å være på leirskole.
• I love gin tonic, tydeligvis.
• Bål er kos! You had me at bål.
• Man treffer bare ordentlige folk i fjellsportgruppa. Jeg vet ikke om det er positivt eller negativt, men hvis målet var en ORDENTLIG gutt eller jente så er dette riktig sted å lete.
• Minus for at speeddatingen ble avlyst. 

Spørsmål jeg kunne stilt hvis vi hadde hatt en speeddating:
1. Ville det vært greit for deg om jeg måtte stå over fjellturen for å se Biggest loser?
2. Hvilket tv-program ville du avlyst fjellturen for?
3. Hvis du fikk en superpower, hva skulle det vært?
4. Hvis du måtte velge én frokost for resten av livet, ville det vært havregrøt?
5. Telt eller hytte?
6. Hvis du måtte bli med på Norseman hver uke eller Paradise hotel i én sesong, hva ville du valgt?
7. Smooth eller klumpete?
8. Hvis du skulle vært værfast på en hytte med hvem som helst, hvem ville du valgt?

Her går vi.

I perfekte forhold for fjellsjekking.

Og hvis noen spurte MEG hvem jeg ville vært værfast med så er det litt vanskelig akkurat nå, for jeg har nettopp hørt at Cecilie Skog er litt b****, og det passer dårlig med en værfastsituasjon. Da velger jeg heller smooth, grøt, og evnen til å fly. Hurra!

Besserwisseren

Nå er det påskeferie, og jeg har allerede vært på skitur i to uker. Allerede! Først Skarveheimen og så Hardangervidda. Først alene og så som turleder. Jeg er alltid litt engstelig når jeg legger ut på tur alene. You know, typisk da at en liten stemme i hodet hvisker Du kommer til å bli sprø-hø.

Prøver å ikke tenke på det.

 Du spiser med blodige fingre. Du virker litt sprøø-hø.

Nei, jeg vil ikke være hulemannen.

Men så går man der: Spiser sjokkis med blodige fingre, og kanskje snakker man med seg selv; Og så da: Hører hele verdenshistorien på lydbok og knipser bilder av seg selv.

Ingenting rart i det.

 Slutter å vaske seg, slutter å bry seg, og kanskje setter man nye rekorder, for det går fort å gå alene.

Framme før lunsj.

Men så treffer man hyggelige mennesker, limer seg på dem og får nye venner.

Jeg fikk til og med middag.

Jeg gikk fra Breistøl til Bjordalsbu, derfra til Kongsteinen og derfra til Hallingskeid. Ved å hoppe over en hytte hele tiden klarte jeg å bo på bare selvbetjentete hytter, for det er jo mye kjekkere å kunne ordne seg selv. Og derfra gikk jeg til Finse før jeg møtte DNT-gruppen på Ustaoset.

I love you, fremmede mennesker.

Her er DNT-artikkel om turen.

Og da gikk vi vidda fra nord til sør. Kjempegjeng! DNT er så bra, og aldri noen steder møter man hyggeligere mennesker enn på fjellet. Og så er det dette deilige livet som består av å sove, spise og gå. Og gjenta. Sove MASSE, spise MASSE og gå i mange timer. Uansett vær.

Her blåste vi til Kalhovd i stiv kuling, og alt var TOPP.

Her har vi hviledag egentlig, men bruker den på en ekstra 3-mil til Lågaros.

Utsikt fra Geiterygghytta.

En fullstappet vintersekk.

Her er det en rev.

Og her er jeg og alt var topp.

Og nå er det påske.

Jeg mistet bankkortet mitt på den aller første hytta, og hvis dere ikke visste det så er det sånn på hyttene at selv om alt er inkludert så koster det penger å dusje. Spør hvor mange ganger jeg har dusjet på to uker! Ho ho. Hilsen hulemannen.

Lesetips til påsken:
1. Terry Hayes - Jeg er pilegrim (Jeg har ikke lest den, men den roper på meg i alle bokbutikkene.)
2. Game of thrones - lydbok på Storytel
3. Verdens historie - lydbok på Storytel (Var det noen gang man skulle lese hele verdenshistorien.)
4. Og så fant jeg denne her på Hallingskeid:

Helt ute.

Det var kåserier, eller petiter, eller i alle fall morsomme små stykker som var veldig bra skrevet, ikke minst fordi jeg kjente meg igjen i alt. Som den om besserwisseren på fjellet:

Du kan kjenne igjen en besserwiser på flere kilometers avstand. Han kan for eksempel være turleder i turistforeningen, med lilla fleecejakke, brunbarket ansikt, 12 turdeltakere i flokk bak seg og inngående kunnskaper om fauna, orientering og Aasmund Olavsson Vinje. Eller han kan gå alene, helt alene, for det har han alltid gjort, og han har gjort det veldig mye, og han har vært overalt, på alle fjell, og tatt tiden fra hytte til hytte og opplevd krigen og alle meteorologiske forhold som tenkes kan. I det du setter deg ned med ei god bok på ei selvbetjent hytte kan besserwisseren komme snikende innpå deg, gjerne bakfra, og fortelle at i dagens samfunn er det nesten ingen som vet hvordan man tenner ei parafinlampe. Og så, uten at du har bedt om det, tenner han parafinlampen som står ved siden av deg.

Og dette er meg! Jeg skal aldri møte dere på fjellet, for jeg er minst like mongo som beskrevet her.

Jeg er på vei til Finse nå. Hva skal dere? Glad påsk og masse kjærlighet!