Hvor var du da Alexander Rybak vant grand prix?

Jeg feirer 10 år med bloggen og her er 2009. For et år! Hva husker du fra det året svineinfluensaen traff oss, Alexander Rybak vant Grand Prix (ja, det er så lenge siden!) og Michael Jackson døde? Det var et innholdsrikt år for min del. Fyllt av dating, treningsgalskap, reising og litt sånn "hvem er jeg". Jeg var alene på jordomseiling da året startet. Jeg hadde reist alene gjennom Thailand, Malaysia og Indonesia; virret rundt i landsbyer som ingen har hørt om, og blitt tatt imot som en popstjerne der ingen virket å ha sett lyse jenter før. Jeg husker Sumatra som en hale av hoiende barn som ville ta på meg og løp etter meg. Det var sykt.

We love you, kan vi late som de sier på sumatrisk.

Her bor jeg.

Og så feiret jeg jul med søster i Australia før jeg dro til Afrika og møtte en kompis. Der ble jeg ranet, og sparket selv en neger i magen da en annen løftet meg etter halsen i Johannesburg. (Don't go there!). Det var så skummelt at vi til slutt måtte holde oss på hotellet, feire nyttårsaften der og aldri mer tvile på advarsler fra Lonely Planet. Fra Sør-Afrika til Swaziland og jungler og savanner, og så tror jeg vi var i London til slutt.

Julaften på landet i Australia et sted.

Jeg syns det skjedde veldig mye nå når jeg ser tilbake. (Begynn å blogge! Dette er kjempegøy.)

I 2009 var jeg verdens største grøtfan, men kokte grøten av skummet melk, honning og kakao. Ho ho til honning, jeg hadde ikke oppdaget proteinpulver engang. Jeg dokumenterte mat på bloggen, sikkert inspirert av fitnessbloggene jeg hadde begynt å lese, men hello, dårlige mobilbilder av byggryn med sardinboks på, der jeg forklarer hvorfor det er så sunt?

Nice.

 
Aller mest hadde jeg blitt helt treningsidiot. Jeg fikk fri en dag i uken for å være klatreinstruktør på en leirskole noen mil unna, og så syklet jeg fram og tilbake hver onsdag for å klatre hele dagen. Jeg skjønner det ikke. Jeg meldte meg på maraton, sykkelritt og skimaraton over en lav sko. Jeg valgte å sykle de 24 milene til Bergen da jeg skulle gå 7-fjellsturen, og så var jeg verdens mest engasjerte bodypump-instruktør og DNT-instruktør; Og hva om vi sykler Norge på langs i sommer? Ja! Og det fins mer, men nå ramser jeg opp igjen og det er så kjedelig. Jeg SKAL møte veggen snart, men det skjer ikke før neste år. So far, supercool.

Da jeg skulle til Prekestolen syklet jeg også helt hjemmefra først. Måtte trene hele tiden.

Fjellturene var litt mer lange enn de var koselige.

Og Norge på langs, det må dokumenters; ikke minst fordi jeg lagde dette flotte kartet:

Vi hadde bare tre uker på oss, så vi måtte sykle lenger hver dag enn jeg noengang hadde syklet i mitt liv. En tur med daglige doser paracet og rumpesalve, helt enorme mengder havregryn, kaffe og regnvær. Jeg får fortsatt vondt i kneet når jeg sykler, men alt dette fungerte fint til vi drakk oss fulle og kranglet i Trondheim. Da vendte turfølget nesen hjemover (med toget, vel og merke, for vi jo hadde allerede nesen vendt hjemover), og jeg holdt ikke ut så lenge alene langs E6.

Så jeg ikke barsk ut?

Og med sykkelselskap av ypperste kvalitet.

Myggolje og skinketube på campingplassen. Og de fæle brillene! Jeg husker enda at jeg insisterte på at de godt kunne være kjempestygge, "for jeg kom sikkert til å ødelegge dem uansett."

Og så ble det jul igjen, og etter å ha turnert Egypt på egenhånd møtte jeg Maya til dykking, bananpannekaker og en jul på kamelen. Nydelig.

Egypt var egentlig ikke så lett å reise i for en lyshåret enslig pike. Det er omtrent det eneste jeg husker.

Men så. I love shisha.

And I love Maya of course. Og det med selvransakelsen skyldtes at jeg ble forelsket i en instruktør på Elixia det året; og hun var en jente og det var jo jeg også, så ja, mye moro i hodet også. Det var 2009. HVA GJORDE DU?

Jeg har forresten lagt ut fjorårets Bergansklær på Finn, hvis noen er interessert.