10-års kavalkade

I dag har Dagbladet dokumentert omfattende bilderedigering hos fotballfruen. Det var litt morsomt da. Hun har klippet bort lår og midje, og jeg vet ikke hva. Kanskje hun egentlig er tjukk? Det gikk fra Nei, jeg redigerer ikke NOE og disse leppene er EKTE, til Okei, jeg redigerer alt, men bare fordi dere tvinger meg til det. Alt er forklart og illustrert hos fotballfruen selv, med dype dikt og motto som Good girls do bad things sometimes. Bildene har blitt låst, så jeg får ikke lagt dem ut lenger, men det står i avisen, så det er helt sant.

Fra fotballfruen.

Det var så morsomt man kan ikke ikke nevne på det. Fotballfruen skylder på leserne og vår kyniske verden. (For jeg får disse stygge kommentarene fra dere, og da kjennes det helt ok å endre størrelsen på en arm eller et et bein.) Og ikke bare fjernet hun gamle bilder, men herr og fru Fotball måtte stenge hele bloggen i formiddag for å krisehåndtere dette. Og leserne da; Selv om de syns det var rart at bloggen var nede en stund, er de like trofaste og syns hun skrev mye klokt i innlegget sitt. De andre er bare tjukke og sjalu.

"Virker ikke bloggen? Caroline skjønner ingenting.

Og hvorfor er dette morsomt? Jeg vet ikke. Jeg prøver å heve meg over det, men jeg fikk Se og Hør i julestrømpen, så jeg har visst en fascinasjon for fæle ting og kjente folk. Men dette skulle handle om meg. Jeg har 10-årsjubileum på bloggen! Det er ti år siden jeg la ut det første innlegget, som het "Tester bloggen litt." (!) La oss spole tilbake til lykkelige tider i en kjellerleilighet i Bergen.

(Her er bror på besøk i kjellerleiligheten. Vi spiller Sim City.)

 

Våren 2005 var jeg IT-student ved Universitetet i Bergen. Jeg bodde i Sandviken, i en leilighet som hadde  utsikt til beina på dem som gikk forbi. (En gang var det en som tisset på soveromsvinduet.) Jeg hadde samboer og gode venner, og syns at studentlivet var helt perfekt. Bloggen startet fordi det var en obligatorisk oppgave på studiet, og navnet kom av at samboeren kalte meg Chassi når vi tøyset sånn internt som samboere gjør. Det var det styggeste navnet vi kunne komme på nemlig.

De nokså banale innleggene er der ennå, men han som var samboeren min da har siden hacket seg inn og slettet mange av bildene dessverre. Så når jeg forteller om turen vår over Rallarvegen så ser det ut som dette:

Med kommentaren "Sletter du dette? På forhånd takk."

Det var gode tider. Jeg husker det som at jeg var student mellom åtte og to, slavearbeider i helgene og ellers full av sunne hobbyer som trening, seiling og turer i Bergensfjellene. Og så husker jeg at det var stas å bo hjemmefra, for da trengte jeg aldri å spise poteter.

Og de fæle solbrillene der er Chanel, så de har jeg sikkert ennå.

10-årskavalkaden fortsetter etterhvert. Lena Ludvigsen, du må sende meg adressen din. Du vant grøtquizzen og må få premie! Fortsatt god jul!