12 tette

Hei! Jeg er en liten tur innom Oslo før jeg drar på neste tur. Rondane har vært en drøm på troperoser, men nå sier værmeldingen tre grader på Fannaråken, så jeg må pakke om til Breheimen og Jotunheimen. Ut med telt og inn med stillongs. Ut med den lille østlendingen og inn med DNT-gruppen. Jeg har ikke lagt inn turbildene, så det kommer senere, men jeg har alltid hatt så lyst å bli spurt 12 tette (?) spørsmål fra DN, så nå tok jeg saken i egne hender og latet som jeg ble nettopp det.


12 TETTE

Leser daglig: Born to run. Den passer helt perfekt som underholdning på fjelltur. Jeg er så inspirert at jeg vil løpe barbeint ultramaraton Med. Det. Samme, og så er den så full av fun facts at jeg har noe å bidra med i alle samtaler plutselig. Dødsbra.
Ser på: Fjell og daler.
Hører på: Chinese Man, men det var et tips fra kule søster. Ellers hører jeg på P1 og pompøse musikaler, og skylder det på at jeg får nok av kul musikk på jobben.
Favorittduppeditt: Shaken. Jeg har ingen smarttelefon, men jeg har en knallrosa smartshake som kan brukes til vann og til grøt, og sikkert som en rosa hatt eller en bøtte på stranden.
Kjører: Svart Opel type pizzabil.
Skulle bli som 12-åring: Lærer.
Favorittbok: Balansekunst. Men jeg ville ikke lest den om igjen.
God til: Nå er jeg god på pushups! Jeg tar dem med klapp, og da føler meg ganske kul.
Dårlig til: Å bestemme seg.
Redd for: Edderkopper.
Kan ikke fordra: Noen når jeg er sulten eller trøtt.
Favorittnettsted: Hmmmmmmm. Bloglovin.

Jeg sender ballen videre til lille Kristine. Er du med, Kristine? Plis bli med, det kan bli en bloggegreie! :D

"Pliiis."

 

Og her er et glimt fra Rondhalsen. Er det ikke fint?

Hva gjør dere andre nå for tiden? Puss och kram fra lobbyen.

Ho ho!

Jeg har funnet en ny blogg som fikk meg til å le så kaffen sprutet ut på bordet. Åh, som jeg elsker når det skjer! Tusen takk for tipset, Pinglo. Synd for Tegnehanne som ikke føles like nytenkende lenger (man finner noen/mange likhetstrekk), men det gjør ingenting for min del. Tegnehanne er også topp.

Tipp topp! (Jeg er på jobb.)

Så værsågod! Det var hysterisk morsomt å lese om den dumme hunden for eksempel.


Hyperbole and a half. (Lurer på hva det betyr.)

Den dumme hunden skjønner ingenting.

Så hunden og bloggen underholder meg i resepsjonen. Det er dem og en haug med ivrige gutter som er på siste sommerinnspurt nå, som trener så det koker og snakker om proteiner; og så er det de gamle, nå på morgenkvisten, de er også supre; og så kommer instruktørene for å skravle og drikke kaffe. For en bra jobb jeg har, fullt av supre folk. Og oi, her er dagens niste:

 

Ris med laks og tunfisk, to epler, en isbergsalat, tre gulrøtter og en halv agurk. Og en bok.

Tommel opp til alt. Jeg drar snart til fjells, så dette er farvel for nå. To sekker står pakket klart på gulvet, med nøye oppveide grøtposer og grundig talte teposer og alt det der. Det blir to sekker fordi jeg først skal gå Rondane på langs med den lille østlendingen og så Breheimen og Jotunheimen for DNT like etterpå. Sommerkolleksjonen til Bergans er fargerik og helt nydelig, og jeg gleder meg til å teste den ut.

 

Topp!

Det er slutt på gudinnetreningen. Det var kjekt så lenge det varte, men det viser seg å være helt umulig å holde på et treningsprogram lenger enn en uke (Jeg skulle gjerne sagt to uker, men det ville faktisk vært en overdrivelse.). Neste ut nå er i alle fall løpetrening. Malin har funnet et program i shape-up som ser ut så her:

Med fem løpeøkter i uken. (!)

Og det skal testes før vi finner et eller annet løp, tror jeg. Halvmaraton i november kanskje. Fra soffisgris til sprinter på 8 uker, det er målet.

Nå blir det mye på en gang her, men Teodor vil også si hei. Jeg har jo blitt tante, det er dødskult!


Si hei, Teodor.

Og oi, der kom Maria også. Kaffetid!

Hei!

Så lenge holdt jeg stand som den eneste uten ferie. Min tur nå. Fortsatt god sommer!

Game of Thrones

Se, som jeg danser i gresset (som fotballfruen når hun spiller kubb) og viser tommel opp til ingenting (akkurat som Kristine Solhaug) som om helgen var et evig eventyr, når jeg egentlig har hatt en sofahelg med Game of Thrones, for endelig har vi fått den med norsk tekst og da skjønte vi hva som skjedde.Vil helst se på tv hele tiden. Sommeren 2013.

What happens to the iron throne after I kill you? Does it drift away like a kite that's had its string cut? M-hm. Dette er vel den særeste serien etter Lost, men nå skjønner jeg i alle fall hvem som kriger med hvem. The dragon babys are born, I wonder what they eat. Ikke sant? Det er helt topp, jeg liker det bare altfor godt.


Let the games begin.

Tada!

Men en dag syklet jeg og en liten østlending til Kvitsøy. (Where the summers last for decades and the winters lasts a lifetime.) Østlendingen er fortsatt en nybegynner på vestlandet så da har vi et sightseeing-alibi, og sånn har jeg fått de fine bildene.

King's landing.

One day, little eastender, all this will be yours.

Og der spiste vi kyllingfilet og brokkoli.



Just like the great dragons.

Just like Kristine Solhaug!

Just like always. For snart er det dags for Stavanger Open, og når man jobber på et treningssenter så blir det masse snakk om kylling og brokkoli og mageøvelser. Hele dagen lang. Det går i fettprosent og posering her, jeg er den eneste jeg vet som ikke har ferie. Jeg gleder meg mer til Stavanger Open enn jeg gleder meg til Kaizers' avskjedskonsert. 



Just like tiny eastenders. (Ser jeg en mageøvelse på venterommet der?)

Hånden i været alle som skal stille på Stavanger Open. Jeg skal heie som om det var en tronekrig og syv kongedømmer kjempet om evige vintre og drageegg. Juba juba!

Ekstra sterke bobler i magen

Hei, hvordan går det! Her går det bra. Sommertider er virkelig rolige tider. Jeg jobber to dager i uken (jeg burde nok skjemmes), og går litt på tur og leser mange bøker. Og så leser jeg mange blogger. Jeg leser omtrent alle blogger som ikke er babyblogger. Babybloggene ville sikkert vært det ultimate fjaset for en som elsker fjas men mangler tv, men jeg klarer ikke å relatere meg til oppkast på samme måte som jeg kan relatere meg til  proteinsparende modifisert faste. Det blir for fjasete.

Er du ikke enig, Malin?

Jeg kan vise et eksempel (Fra siste innlegg på første google-treff på "babyblogg"): 

08.45: De nye klærne er igjen spydd ut.

Så heldigvis skal ikke fotballfruebloggen bli en babyblogg. HELDIGVIS skal hun forsette å skrive om Coverbrands og majones med ekstra fett, for det passer meg helt perfekt. Så i dag, da jeg tenkte å fylle på fjasekvoten min ble jeg glad over å se noe som så ut som en ny majonesvariant.

En frokostmajones?

Men nei. Når du får Angelkicks til frokost så betyr det ikke majones med klumper, men at man kjenner "ekstra sterke bobler treffe magen", og at det er en liten baby som sparker.

Åh, så provosert.

Og hva med alle bloggene som har tatt ferie? Det er nesten like ille.

Ikke sant, pus? Kjipt.

Det er tirsdag og jeg leter etter sommerunderholdning. I dag fant jeg et glutenfritt tips på denne bloggen, om en brødmiks som var både grov og glutenfri (for det fins nesten ikke) og som kostet ti kroner fordi den hadde kort holdbarhetsdato. Jeg kjøpte fem pakker uten å kikke på ingredienslisten engang - jippi! For vanligvis er disse melblandingene bare potetmel og sukker.

Så nå kan jeg bake masse glutenfritt til fjellturer framover.

Bøker lest den siste måneden:
Bølle på døra - Jennifer Egan
Ildvitnet - Lars Kepler
Politi - Jo Nesbø
Flink pike - Gillian Flynn
Du forsvinner - Christian Jungersen
Hypnotisøren - Lars Kepler
Paganinikontrakten - Lars Kepler
Blå breddegrader - Tony Horwitz

De var alle sammen bra bøker, men det er tydelig at bortsett fra bloggene så går det bare i krim. Jeg tror det er fordi jeg har fått sommerbobler i hodet. Det kjennes litt som om hodet er fullt av bomull, men det betyr ikke at jeg er gravid.

(Håper noen trodde det var snakk om ekstra store magemuskler eller en ny type farris.)

Floskler

Fire fornøyde mennesker som sier opplagte ting mange ganger trenger ikke engang å snakke samme språk. Diego beviste det denne helgen. Han er fra Brasil og snakker hverken norsk eller engelsk, men han hang like greit med for det om.

Sykt fint vær!
Vi er heldige med været.
Heldig å ligge i telt når det er så fint vær. 
Okei. (Diego)
Nydelig sted!
Mange folk!
Ja, veldig.

Veldig!

Oi, det regner likevel. Okei.

Fin teltplass.

Mange trapper.

Fint utstyr.

Inga! Fint selskap.

Fine fjell.

Fint telt.

Fin utsikt.

Snø!

Fin gjeng!

 

Vel blåst.

Jeg har ingenting å si som ikke allerede er sagt, men jeg kan anbefale Trolltunga - virkelig! Og teltturer er så mye kjekkere med selskap enn alene. Turen tar 8 timer tur/retur. Først var det mye stigning (kanskje titusen trappetrinn), men så ble det fint og flatt Hardangerviddeterreng. Nisten var havregrøt og skimuffins, og turfølget var Diego og fine Caroline. (Caroline er treningspartner og zumbainstruktør på Toppform.) Og plutselig møtte vi også Inga og Steffen og fikk vise dem hvordan teltet slås opp. Åh, helg og telt! Jeg gleder meg til mere ferie.

Eller hvordan være venneløs

(Fortsettelsen på historien om da absolutt alle var borte.) I boken Hvordan vinne venner sto det blant annet at man ikke skulle snakke om bare seg selv, men det gjelder vel ikke for en blogg. Her er det meg, meg og meg.

Dag 3 i den nye alenetilværelsen tok jeg grøten med meg til hytten på Heng. 

For god mat smaker best i friluft.

Men så måtte jeg hjem igjen for å medisinere den syke katten, så da leide jeg Videoverdens fire mest sette dvder og satt i kvasikoma hele kvelden. Jeg har laget en anmeldelse av Videoverdens Topp Fire:

• Django unchained - Terningkast 4, for jeg hadde kanskje gledet meg litt for mye.
• Jakten - Terningkast 2, basert på de ti minuttene jeg holdt ut. En dansk film om en som tydeligvis skal anklages uskyldig for incest, men der alt var så altfor overtydelig. Ulv ulv, men så var det ingen ulv.
• The impossible - Terningkast 5. Enig med jenta på Videoverden, denne var så bra at jeg satt på tå hev hele tiden.
• Les miserables - Fortsatt usett, men jeg håper den er bra. Det er nemlig sånn at jeg kan alle sangene utenat, så jeg vil ikke sitte alene og synge med.

Okei, nok en dag er over. Dag 4 pakket jeg sekk og telt og dro til fjells.

Mutt putt alene.

"Sykt fint."

Uten kompass, men med en nyttig bilnøkkel.

Og med supert nytt utstyr fra Bergans.

Men altså. Da jeg nærmet meg teltplassen i går kveld, og haltet fordi jeg hadde så store gnagsår og plutselig hørte en trist sang på mp3-spilleren, så gråt jeg bittelitt og følte meg ensom. Teit. Kanskje jeg skal ha mensen, jeg skylder på det, men likevel.

Fjellet er så stort. Jeg følte meg litt liten.

Ingen som kunne se hvor fint det var.

Smilte kanskje utenpå men gråt litt inni meg. You know.

Fin tur, ferdig nå. Jeg gikk fra Høgaleitet mot Sandvatn for å teste en tur vi skal lede.

Dag 5 er i dag. I dag hoppet jeg ut av soveposen (eller klatret ut av soveposen som det sikkert ville stått i den dårligste boken jeg har lest i hele mitt liv, Fifty Shades Bundet, der alle verb har fått en ny dimensjon) og pakket teltet før fuglene hadde stått opp.

“My inner goddess is jumping up and down, clapping her hands like a five year old."

Og vips, nå er jeg hjemme og snart ikke mer alene, og nå skal jeg bake skimuffins til Trolltunga neste helg. "My inner goddess is doing the dance of the seven veils!” (Jeg må spy.) Håper dere har hatt en fin helg!