Langtur Jotunheimen Skarveheimen

Heeei! Åh, så godt å være tilbake! Hva er nytt siden sist? Jeg har skjønt at vi har fått en ny pave og at noen har hatt sex på Paradise, men jeg har ikke rukket å se det ennå. Og så har jeg hørt at korall er den nye fargen som skal gjøre meg glad, og at Fotballfruen har vært på firestjerners middag og at Kristine Solhaug bruker solsengen som tallerken. Men det er sikkert mer. Jeg har vært uten dekning i to hele uker.

Nytt hos meg er at jeg har gått langt på ski, og jeg har kjempelyst til å legge ut alle bildene.

Hei! Det har vært bikkjekaldt i Jotunheimen!

Men se så fint.

Jeg har fått erfare sastrugi. Verdens kuleste ord som står for verdens kjedeligste snø.

Og små søte hytter som Sletningsbu.

Og Olavsbu. (Jeg har vært på toppen der til høyre!)

Og fulle jenterom på Sulebu. (Hun litt anorektiske til venstre er ikke med oss.)

Fulle frokostbord med sinnsykt mye mat og store matpakker.

Som likevel ender i en slankekur ser jeg i speilet etterpå.

Jeg prøver å være Cecilie Skog.

Vi har gått lange dager i lange rekker.

Først femten så fjorten og så tretten helt til mål.

Fra morgen til kveld i vind og i mørke.

Men fantastiske landskap og ingenting annet å tenke på enn hvor er vi nå og hvor skal vi gå.

Og hva er vel bedre enn det!

Ruten denne gangen har vært fra Gjendesheim til Glitterheim, Spiterstulen, Olavsbu, to netter på Fondsbu, Sletningsbu, Sulebu, Bjordalsbu, Iungsdalen, og til Myrland. Jotunheimen, Filefjell og Skarveheimen. Det fins ikke kulere ferie enn dette, det er som å skru av hele verden og putte seg selv i et vakuum. Ingen mobildekning, ingen å snakke med, ingen nyheter. Vi bare står opp og spiser og går og går og går. En dag gikk vi oss vill og rotet rundt i kuling og mørke, og da var jeg redd, for fingrene blir så kalde at når jeg virkelig trenger vindsekken så er jeg så handikappet at å hente fram en vindsekk føles like umulig som å plutselig skulle snekre en hytte; men ellers har vi kost oss. Jeg har frosset bort en bit av nesen, men jeg har alle fingrene i behold, for nå har jeg lært å gå med tre par votter, to stillongser, to ulltrøyer og to luer (pluss balaklava) på en gang. Vektnedgang ble nesten en nødvendighet for å kunne putte så sinnsykt mange klær på seg på samme tid.

Jeg kom hjem i går og har allerede spist så mye kakaoyoghurt at jeg er kvalm, men mens jeg spiser så pakker jeg sekken på ny, for snart er det påske og neste tur starter på lørdag. Med den lille østlendingen og et påskeegg i sekken! Hurra hurra. Håper dere har det bra! Kjempeklem fra meg.

(Dagens søketreff på bloggen: Er chassi og fotballfrue venner. -Ja.)