Losturen

Endelig over! Noen helger er best når de er overstått og det er veldig mange skiturer også. De er kule å fortelle om på forhånd ("..og så skal jeg vise vei inn i mørket og det er meldt storm på fjellet!") og dritkule å fortelle om etterpå ("..og så mistet jeg skien i bekken og hyttene var så fulle at vi lå oppå hverandre, og alle snorket!"). Men de er ingenting kule der og da. Juhu, jeg er glad du er overstått, lostur. Her er historien fra årets første skitur og lostur.

Jeg hadde fått masse utstyr til jul så det var kult å pakke. Jeg hadde fått en meget kul ulltrøye for eksempel, som kunne brukes som balaklava, så jeg følte meg veldig klar for hva som helst. (Lurer på om dere vet hva balaklava er...) Så jeg pakket alt det kule og en blodpølse fordi jeg har sånn jernmangel. So far so good.

Vintersekken ble fylt med nødutstyr.

Og matposen ble fylt med blodpølse, brød og proteinpulver. Men egentlig syns jeg at losturer er skumle. Det handler om å vise vei i stupmørke for hvem som helst som møter opp på en parkeringsplass der oppe i fjellet. Man har ingen anelse om hvor mange de vil være, om de kan gå på ski eller om de har skikkelig utstyr med seg. For tenk om vi må grave oss ned og én person har glemt sovepose, må jeg gi ham min da? Sånt tenker jeg på og det er kjipt nok, men det verste er at jeg sliter med å finne veien i mørket. Der sa jeg det. Det stormet på fjellet og vi var ment å skulle kviste løypen, så det var veldig viktig å FINNE løypen. Sånn så det ut forover. Sånn så det ut bakover. Og sånn så kvisten ut, men det ble dårlig med kvisting denne natten. Åh, losturer, så langt utenfor alle komfortsoner. Kaldt og mørkt og skummelt, jeg skjønner det ikke. Jeg skjønner ikke vitsen. Men fordi det fantes flere turledere på denne turen, og noen deltakere ville gi opp og snu, kunne jeg ofre meg og snu jeg også. Jeg loset dem HJEM. Vi fant tilbake til parkeringsplassen og kjørte til en enklere hytte for å starte igjen neste dag. Men neste dag var deltakerne forsynt for skieventyr og dro hjem i stedet. "De lovet oss en måneskinnstur!" Så da gikk jeg inn alene. Jeg gikk inn og jeg gikk ut, andre dag. Jeg mistet skien under kryssingen av denne broen, men jeg fant skien og hytten til slutt. Jeg tror jeg mistet skien av bare skrekk. Der er endelig hytten. The end.