Syttende mai med solskade og sigar

Bokstavriiiiim.

God morgen! Har dere hatt en fin helg? Her har vi vært så nasjonalromantiske at vi begynte å grine da vi sang Norge i rødt hvitt og blått på Folgefonna. ... Og så hvitt som det hvite er sneen, og det blå ga sin farge til breen ... Buhu. Og da var det ikke syttende mai en gang!

Sekstende mai egentlig, med solskade og sigar.

Perfekt.

Pinsen har vært tilbrakt på breen, og det har vært helt perfekt. Har dere vært der? Folgefonna anbefales.

Jeg legger ut tusen bilder mens jeg gnir meg på det vonde øyet.

(Jeg har fått en solblemme!)

For så mye sol har vi sett

... at vi lo hele veien til banken. Eller til hytta.

Der været var så fint at vi spiste frokost ute i snøen.

Ser dere den? Som en liten utedo med to køysenger.

Og så grøt og primuskaffi.

Jeg smeller ut bilder uten noe mer å si. Dette er vel morgendis.

Mens dette er meg som går på ski i trusa.

Og trikser i snøen.

Alt for å få oppmerksomhet.

Et helt hav av snø, med Hardangerfjorden og Rosendalsalpene i horisonten.

En av oss badet til og med.

Og så gikk vi nedover til våren igjen.

Minst like bra som sist (da jeg beskrev selve turen), for sol og snø er det flotteste som fins. Hipp hipp hurra! 

Lysefjorden inn

Facebook er full av solskinnshistorier, snappis er full av barn som bader, men på instagram smeller jeg selv ut skrytebilder raskere enn noen. Jo, og på radioen har de sagt fem ganger allerede at Stavanger hadde varmerekord denne helgen. Oi! Det er kanskje vanlig der dere kommer fra, men det er ikke så vanlig her. Jeg har ikke hatt varmerekord. Jeg (vi!) har gått med lue og votter i snøen, men vi har hatt det supert.

Ho-hoo! I favorittfjorden.

Med favorittfølget.

Fra venstre til høyre langs den blå streken. Favorittstreken.

Og nå - som vanlig - så er spørsmålet: Hvordan pakke det inn så andre gidder lese om turen min? Spørsmålet er til meg altså. I dunno. Plis se på disse flotte bildene, og plis bli med til Lysefjorden en gang.

Niste: Grøt, brød og en Real turmat
Bok: Hellemyrsfolket
Musikk: Här kommer solen, på repeat mens jeg selv sang med
Antall turtimer: 3-6 til dagen
Antall dager: 4
Alkohol: Niks
Sjokolade: Oh yes. Fortsatt kvalm.

Dette er Hengjanenibba, den egentlige Preikestolen.

Den der!

Dette er en helt typisk utsikt.

Dette er den nye miniprimusen. Knall!

Dette er biten som reiseboken/Pete Hawkins kaller Wall of death. 

Bæreposer som skal holde oss tørre i føttene etter vadingen.

Det var så vått nemlig.

Og så innom hytta på Songesand. Bonus!

ENDA bedre grøt der.

Masse snø mot Lysebotn.

Fin teltplass i Fyljesdalen.

Samma her.

Og så kom vi til Lysebotn, og den lille østlendingen var både rørt og betatt av fjord og fjell.

Og stolt, tror jeg.

Dette var ikke som planlagt egentlig. Vi skulle gått fjorden utover, og overnattet på Preikestolen og laget en film (særlig) med soloppgang, det var planen. Men fjellvettregel nummer en; regelen über alles er den som sier at livet er for kort til å fryse i ei myr med polakker og japanere som publikum. Eller nei: Trivselsfaktor er viktigere enn solfaktor! Pluss at vi mistet en båt. Båten inn fjorden var så full av japanere at vi måtte finne en buss og gå fjorden den andre veien.

Takk for oppmerksomheten. Har dere hatt en fin helg? Badende barn eller ryggsekk på tur? Uansett: Mere fri takk. Neste helg er Folgefonna, så jeg pakker allerede.

Telt på Preikestolen

Hei, og god langhelg snart! (Smilerundtblunkefjes - den som smiler fra øre til øre!) Har dere vært i Lysefjorden ennå? Neimen hæ, hvorfor ikke? Jeg har invitert omtrent tusen ganger jo. Nå inviterer jeg igjen, for dette blir en helt ny utgave av favorittfjorden; med telt og soloppgang på Preikestolen.

Det skal bli så fint at jeg vil pakke flagget og feire 17.mai på forskudd.

Det er ikke min plan denne gangen, den kommer fra den lille østlendingen. Hun er litt mer turistmagnet enn meg. Eller hva heter det, hun er mer interessert i turistmagneter? Men når dét er sagt så var det en gang at vi var magnetene for de japanske fotolinsene på nettopp Preikestolen.

Stas. Det var min five minutes of fame.

Planen er å ta båten inn til Lysebotn på torsdag, en taxi opp bakken (for dette er ikke min plan), og så telte i en nydelig dal som heter Fyljesdalen.

Der har jeg teltet før.

Havregrøt og kaffi i soveposen, og så videre gjennom fjorden på fredag.

Med shorts og solbriller på.

Og lette sekker.

Og ... fin utsikt?

Willy som arrangerer Lysefjorden Inn la ut noen bilder på facebook sist helg. Det er snart ultramaraton her, så vi treffer sikkert mange sprekinger på treningstur.

Uten at vi skal la oss påvirke av det.

Flotte bilder fra Willy i alle fall.

Lydbok på øret, sjokolade som bensin, og så går vi videre ut fjorden på lørdag før vi finner en teltplass over Preikestolen.

Her et sted.

Og der skal vi lage en sånn magisk video som denne:

... før vi drar hjem på søndag.
Har dere planer? God langhelg uansett. Eller enda bedre: Enjoy the sun, cupcakes! :)

Hvordan bli en friluftsperson

Med følgende underpunkter:

1. Hvordan gå fram - steg én liksom
2. Hva trengs av humør og innsatsvilje
3. Hvordan holde seg varm på beina
4. Og wtd hvis turfølget er mye raskere enn en selv

(For en helg det har vært!)

1. Meld deg på en DNT-tur. Det fins jo tusen flotte turer å velge mellom! Du trenger ingen spreke venner, du får dem servert på et fat. De går kanskje med allværsjakker året rundt, og de har sikkert ikke fått med seg at fotballfruen er gravid; men det bare forfriskende eksotisk. Er du singel kan du date deg gjennom hele foreningen, for mange er single.

(Jeg gikk på tur med Margaret i helgen.)

2. Når det gjelder humør og innsatsvilje ... Altså, på en skala fra én til ti trengs det omtrent en syver. Da er du fortsatt kul når det begynner å regne.

(Men det hjelper også med alkohol og sjokolade.)

3. For å holde seg varm på beina (Meget betimelige spørsmål, Siri.) må man impregnere skoene og bruke tykke ullstrømper. Hvis ikke det er nok fins det ullsåler og engangsfotvarmere på Clas Ohlson og XXL. Ikke ta på kalde sko. La skoene stå foran peisen før du går, og la dem ligge framme i bilen og ikke i bagasjerommet før turen starter. Lett. Da var det problemet løst.

(Men vi altså, i helgen, gikk fra Storevatn til Urdalsknuten.)

(Og så på snøen.)

(Og så gikk vi til Skrolletørnane.)

(For å bli kjent med nytt terreng og fordi utsikten derfra er knallfin.)

4. Det siste punktet; hvis turfølget er raskere enn deg selv, er noe jeg opplevde sist denne helgen. Margaret er en maskin og jeg halser etter. Jeg vet ikke hvordan det er best å løse det. (Siri, du løper jo med en gutt, du vet vel bedre enn meg hvordan det er å være det fåkkings svakeste leddet?) Det kunne vært et eget innlegg dette, å takle at andre er raskere eller sterkere, men fasiten herfra er: Velg dine kamper med omhu. Man kan ikke være best i alt. Så lenge hun ikke slår meg på pullups eller pushups kan jeg godta at Margaret går som en maskin. Det er irriterende å høre henne spørre for tiende gang og i aller beste mening, for all del, OM DET GÅR BRA, (Ja, det går bra. Jeg puster bare tungt og pesende for å skremme bort de skumle reinsdyrene.) men det kan jeg tåle.

(Og føret ble bare bedre så vi gikk helt over heia til Suleskard.)

Og så kan du bløffe.

Chassi: Phjuh, nå skal det blir deilig å gjøre INGENTING i morgen! Juhu! Framme!

Margaret: Skal du ikke gjøre noenting i morgen? Hvorfor ikke?

Chassi: Øh, vi gikk jo ganske langt i dag.

Margaret: Åh. Ok. Jeg går så langt hele tiden.

Chassi: Ha ha ha! Jeg også! Hele tiden. 

Hverdagseventyr

Hei igjen! God søndag. Jeg er her ennå, men jeg har vært på hverdagseventyr. Vi skulle egentlig gjøre det på onsdag, for det hadde jo vært enda kulere å kunne skryte av en telttur midt i uken, men da snødde det sånn og jeg er ikke egentlig en ekspedisjonsfarer. Er du det, lille østlending? Nei, ikke hun heller. Men på fredag! På fredag pakket vi telt, ved, primus og pølser; Alt liksom, for å gjøre lavterskeleventyr og telte på Dalsnuten.

Her.

Vi rakk akkurat å gå inn i skumringen.

Det var akkurat passe snø til at det så litt barskt ut.

- Gleder du deg eller gruer du deg, lille østlendingen?
- Jeg er sånn fifty/fifty. Og du da?
- Jeg er tretti prosent grue seg, tretti prosent glede seg og tretti prosent instagram-hore. Tenk så kult det blir å legge ut den utsikten på instagram!

Turen ble #dokumentert allerede før solen var gått ned.

Allerede før pannekakene var ferdigstekt på bålet.

Og det ble en magisk tur. Å sitte der under stjernene, med bålet bak seg og hele byen foran seg ble den fineste opplevelsen på lenge. Takk, lille østlending. Du er den verdens beste å dele det med.

Men NÅ er langtursekken pakket og kjøleskapet tømt (Jeg har laget limesmoothie og gin tonic. Jeg la virkelig sjela mi i det.) så dette er bye-bye.

Dette er ruten.

Og dette er rehab med en hjemmelaget strassburgsokk.

God påske! Kylling-emojis og appelsiner! Puss och kram.