Meanwhile

Gratulerer med dagen! Det finnes vel ingen bedre måte å gratulere på enn med et bilde fra selveste favorittfjorden. Har dere hatt en fin dag? Det har jeg. Bunad, festmat, venner og familie. Vin! Hurra.

Hurra fra Hengjanenibbå!

Jeg har vært på 71 grader nord-tur. Tenker jeg selv i alle fall. "I dag skal dere sykle ti mil til post 1. Der skal dere bytte til enda tyngre sekker og gå til post 2 som er et luftig sted. Det må dere klare før fire ..."

"Og det er det en veldig god grunn til."

De gjør så mye kult på 71 grader nord. Men her altså, noen grader lenger sør. For det skal dette programmet hete.

Jeg hadde tre gode grunner til å leke 71 grader nord:
1. Jeg har blitt billøs
2. Jeg har blitt kjempeinspirert av 71 grader nord!
3. Jeg har blitt tipset om noe som heter The Bivvy Challenge (gå ut og sov ute, raskt oppsummert)

Og så hadde jeg lyst på en treningstur, og snøen har endelig smeltet i favorittfjorden. Fem grunner.

"Først skal du sykle litt i ring til du kommer til et vann." (Sier liksom Stian på programmet.)

"I'm on it! Jeg sykler en omvei til ferja på Lauvvik."

Planen var å sykle til Lauvvik, 35 km uten omvei; ta ferja til Oanes; sykle 6-7 km til stien begynner mot Preikestolhytta; gå de estimerte 4 timene til Preikestolhytta og så videre de estimerte 4 timene til leirplass ved Skogavatnet.

Bla bla, bakveien.

Lett! Barneskirenn! Målet var å finne god stemning og være sprek, akkurat som på 71 grader nord.

Yay.

Og så var det et mål å jobbe litt. De har båret så tunge sekker og sykler på det programmet, og alle har klart det, og AYLAR har klart det! Jeg ville være en sånn som bare gikk ut døren og var på tur.

Og det gjorde jeg.

Jeg logget tider og kalorier i håp om en premie.

Jeg fant både snø og stemning.

Men jeg var helt kake på post 2, og teltet i en hyttehage der. Det kom til og med folk til hytta utpå kvelden, og jeg hørte de sa "Oi, der er det et telt!" men da lå jeg musestille og gjorde meg usynlig. Akkurat det lignet nok ikke så mye på en 71 grader nord-situasjon.

Neste morgen: Shorts og t-skjorte. Opp mot Preikis, inn i fjorden, check, og slå opp teltet på teltplassen. Derfra kunne jeg kose meg uten sekken og endelig finne Hengjanenibbå.

Den egentlige prekestolen i fjorden.

Ikke der.

Men her!

Og jeg fikk bonuspoeng og orienteringspremie, og det var god stemning.

Tilbake i teltet fullførte jeg to bøker og en diger nistepakke. Mørke rom og My brilliant friend.

Perrfåkkingsfekt.

Perfekt. Det er ikke sånn at jeg jodler oppi heia, for hello, jeg var jo helt alene, men innimellom så bare: Jess. This is it. Hjemveien klarte jeg i ett strekk, men i pøsregn og IKKE så god stemning, så det kan bli merking til neste episode. (TV-lingo.)

Hurra for 17. mai! Puss puss og fortsatt fin feiring.

Barfotsko take 2

De nye bestevennene mine og jeg har ikke sett så VELDIG mye til hverandre siden vi møttes. Eller siden de ble kjøpt da. Men hva kan jeg si .. It's not me it's you. Har dere testet barfotsko? Det har jeg. Erfaringene så langt er for eksempel at - uten å overdrive - så tar de fem minutter å ta på seg.

Vent litt ... Veeent.

Da jeg dro til Løplabbet for å kjøpe barfotsko ble jeg egentlig anbefalt å ikke gjøre det. "Er ikke barfotsko litt ut allerede," spurte ekspeditøren. "Nå er det mer nulldrop som gjelder." Eh, hæ? Og vet dere hva. Jeg visste ikke da hva nulldrop er (det er når ikke hælen er høyere enn tærne, tror jeg), men jeg ble anbefalt DISSE:

???

Det er helt sant. Og da jeg prøvde å protestere ("men det er de styggeste skoene jeg har sett") fikk jeg bare et hevet øyenbryn og ingen forståelse. Det føltes som å komme i butikken og be om en crossykkel, for så å få en jentesykkel med støttehjul.

Jeg prøvde barfotskoene og kjøpte dem - nesten på trass. For jeg merket jo allerede da at de var veldig vanskelige å få på seg. "De er ekstra vanskelige for smale føtter", så ekspeditøren, som sikkert ville beholde alle barfotskoene selv, jeg kan ikke se noen annen forklaring på salgsteknikken. Uansett, jeg har funnet en løsning på de veldig brede skoene.

Jeg bruker bare 4 tær!

Barfotskoene er for å slippe vonde knær og beinhinner. Har dere lest boken?

Beste boken! UMULIG å ikke bli inspirert!

Det er samme lovprisninger hos alle som bruker barfotsko. De er kjempefan i Runner's world også. Alle slipper alt av plager og bare flyr av sted. (Min favorittsuperpower btw.)

Flyyy av sted.

Først prøvde jeg 10 minutter - det gikk fint - neste uke 20, og 30 minutter i dag. Jeg kjenner det sykt godt i leggene, men tommel opp!

Spyridon heter de, og er til terreng.

Velkommen til skogen min.

Det ser bare LITT dumt ut.

Og det beste er at selv om det er rart å trippe på tærne, særlig i nedoverbakke, så har det skjedd hver gang jeg har prøvd dem at jeg får en helt plutselig lyst til å spurte opp bakkene, og faktisk nesten flyr. Det er sant!

Jeg kan flyyy!

Langtidseffekten kan jeg ikke si noe om helt ennå, men barfotsko er herved anbefalt. :)

Singeltur

Hei igjen! Jeg var på singeltur i helgen. Jeg satt rundt et bål med femogtjue fremmede mennesker, og grillet og sang Tore Tang. Og først var alle single, men før klokken var tolv så bare: Woho, var alle blitt kjærester! Omtrent sånn var det. Fin helg.

Her er jeg.

Det var fullt i hytten og til og med i teltene, men jeg fikk bli med på nåde fordi Hilde var turleder.

Hilde er kul.

Og Fjellsportgruppa arrangerte. Det var lenge siden sist for min del, for jeg sluttet i fjellsporten etter å ha datet meg gjennom hele gjengen. Men nå er det nye tider. Friskt blod! (Hei, jeg heter Chassi og jeg har blitt en skummel singelsat... (Nei, jeg skal ikke banne på bloggen.))

Eller en sånn.

Nei, jeg har ikke det. Jeg brukte en dag på å drukne sorgene i cottage cheese, men jeg har fortsatt mye cottage cheese igjen, så jeg klarer meg etter forholdene kjempebra.

Exhibit A.

Og singeltur var gøy! Her er erfaringene fra singelturen:

• Alle var innstilt på å bli kjent. Positivt.
• Fjellsportgruppa er en sykt aktiv gjeng, så etter tur i pøsregnet måtte vi løpe rundt etter poster, og nesten padle og klatre også. Det føltes litt som å være på leirskole.
• I love gin tonic, tydeligvis.
• Bål er kos! You had me at bål.
• Man treffer bare ordentlige folk i fjellsportgruppa. Jeg vet ikke om det er positivt eller negativt, men hvis målet var en ORDENTLIG gutt eller jente så er dette riktig sted å lete.
• Minus for at speeddatingen ble avlyst. 

Spørsmål jeg kunne stilt hvis vi hadde hatt en speeddating:
1. Ville det vært greit for deg om jeg måtte stå over fjellturen for å se Biggest loser?
2. Hvilket tv-program ville du avlyst fjellturen for?
3. Hvis du fikk en superpower, hva skulle det vært?
4. Hvis du måtte velge én frokost for resten av livet, ville det vært havregrøt?
5. Telt eller hytte?
6. Hvis du måtte bli med på Norseman hver uke eller Paradise hotel i én sesong, hva ville du valgt?
7. Smooth eller klumpete?
8. Hvis du skulle vært værfast på en hytte med hvem som helst, hvem ville du valgt?

Her går vi.

I perfekte forhold for fjellsjekking.

Og hvis noen spurte MEG hvem jeg ville vært værfast med så er det litt vanskelig akkurat nå, for jeg har nettopp hørt at Cecilie Skog er litt b****, og det passer dårlig med en værfastsituasjon. Da velger jeg heller smooth, grøt, og evnen til å fly. Hurra!

Paradise og proteiner

Jeg var på singeltur denne helgen. Jeg var det! Men som en tv-, tur- og treningsblogg kan jeg ikke bare skrive om turer; for hjelp hjelp, jeg har blitt hektet på Paradise igjen. Jeg skulle bare se den ene episoden med Kevin. Jeg hadde holdt meg helt til episode 27 eller noe, men fordi jeg ikke visste hvem deltakerne var så fikk jeg ikke noe utbytte av Kevin-episoden, og da skjønte jeg at jeg måtte rulle heelt tilbake. OK.

Er de ikke kule!

Og mens man ser på Paradise så leser man paradisebloggen - den mest sarkastiske bloggen som fins - og da er det akkurat som å se på tv med en veldig morsom venn. Hun som ser hvor snodig det er at Emilies favorittaktivitet er å krafse i sand og slå i vann.

"Jippi!"

Hun som syns at Mathias ser litt kjent ut liksom.

Litt som den avokadoen du spiste på fredag. (?)

Nei, som en sånn mikroorganisme som ser ut som en bjørneformet støvsugerpose!

 Og plutselig.

OMG OMG OMFG.

 Og oi, Mathias fikk en bart!

Og ligner jo veldig på klokken i Skjønnheten og udyret.

 Ho ho. Jeg kan se på parra hele natten.

And sometimes I do.

 Men over til proteiner. Jeg hadde en samtale med en fremmed person jeg møtte i fjellet.

- Hva driver du med da?
- Jeg jobber som personlig trener og kostholdsveileder
 - Å, så du teller kalorier du da?
- Nei, hehe, det har jeg aldri gjort.
- Men du teller i alle fall proteiner?
- What? Nehei, det gjør jeg jaffal ikke.

Og det som slo meg var at selv om jeg aldri har telt kalorier så kunne jeg godt telle proteiner helt til for ikke så lenge siden. Nå er jeg mer på "den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter", men jeg vet ikke helt hva tid det snudde. Er proteiner ut? Jeg lurer på om Silje Mariela fremdeles rører proteinpulver i cottage cheesen sin, og om Kriweb spiser biff med kylling på. Hva gjør dere?

Jeg kjøper ikke annet kjøtt enn det som er i ferd med å dø butikkdøden. High five til miljøet.

Save some minced meat today.

Singelturrapporten kommer etterhvert. God søndag i solen!

Ka då Folgefonnå

Unnskyld dialekten. Hei! Jeg har vært på tur, men hva kan jeg si, bortsett fra at det var MAGISK? Det var så flott at det fins ikke ord. Jeg danset opp bakkene og ropte høyt av glede. MANGE GANGER! Og så rant jeg ned bakkene og ropte Vi er så heldigeee! Sol og snø er det flotteste som fins, og hello, Cecilie Skog var med! (Nesten!) Takk, universet, for en fin helg. Her er bildene.

Cecilie og jeg.

Hvis du ikke har vært på Folgefonna så kan jeg godt beskrive hele turen. Plis, la meg få gjøre det da. :P Det er 3,5 timer kjøring fra Stavanger til Folgefonna, og det finnes forskjellige steder å starte, men alle betyr en del stigning første dag. Ruten vi valgte her er nokså behagelig sånn sett. Fra Espeland gikk vi 10 kilometer og 1000 høydemeter til Sauabrehytta. Det tok 6 timer.

Startet med skiene på sekken, men måtte ta dem på etter omtrent 10 meter. Mye snø!

Og deretter går det en traktorvei de første kilometerne.

Mens utsikten blir bedre og bedre, og man plutselig ser hele verden under seg.

Og så bare - av med buksa!

Og bare - fåkk yeah!

Lunsj.

Og der var hytta.

Cecilie prøvde å grave fra doen, men det var så mye snø at hun visste ikke hvor hun skulle begynne å grave. Vi fant ikke spor engang!

Gravde fram et vindu i stedet.

Her var jeg ute og tisset midt på natten.

Vi kom til Sauabrehytta - en superkoselig hytte med utsikt, 4 senger og en peis (Kan jeg få flytte hit?) - og spiste Real turmat. Eller grøt for min del. Cecilie fortalte om Grønland og Svalbard, og hva mer kan man ønske seg.

Neste dag videre opp.

Til 1500 høydemeter.

Vi stiger og stiger.

Vi skulle til en liten nødbu i Blomstølskardet. Ikke en hytte, men en åpen nødbu altså. Det ble jeg som fikk lov å navigere, og det klarte jeg nesten. Men altså, mil på mil med hvit vidde, og så skulle finne en bitteliten hytte? (Leif Rune fant den.)

Sånn skulle vi gå.

Så da må hytta være der omtrent.

Der! Bitteliten.

Spise.

Og så grytidlig hjem neste dag for å slippe å overnatte i fergekøen.

Høydepunkt:

• Jeg spiste en hel pose Real OG en hel havregrøt til frokost. 1100 kcal! Ny rekord!
• Jeg ble solbrent helt inn i nesen.
• Jeg ble ferdig med I am pilgrim på lydbok (Takk, Ingalill, for tipset om Audible)
• Jeg ble inspirert til tusen nye turer etter å ha hørt om turene til Cecilie (Hilde).

TAKK FOR TUREN!