Sunn og sterk med en overdose protein

Hånden i været alle som har sjokolade i skapet. Respekt! Det har ikke jeg. Nå er det noen her som har begynt å bake plutselig (vi kan kalle det proteinbakst i tilfelle det sier dere noe), men jeg tenker at det er helt irrelevant hvor sunt og proteinrikt man baker så lenge det er kaker og så lenge jeg tydeligvis ikke klarer å begrense meg. Plis ikke fyll skapet med kaker og sjokolade, for jeg kan ikke engang ha en cottage cheese der uten å spontanspise den stående på stedet.

Please don't kill me with cookies.

Her er en sann historie: I går kom jeg hjem sent på kvelden med en pakke fra Gymgrossisten. Pakken inneholdt fire kilo proteinpulver (de har fått pistasjsmak nå!) og fire proteinbarer av størrelse Kjempestor. Jeg vet med meg selv at det er vanskelig å ha proteinbarer liggende i skapet, men jeg hadde tenkt å legge dem rett inn på kottet for å ha dem med meg når jeg skal gå Jostedalsbreen på langs. Man trenger masse mat for å gå Jostedalsbreen. Så pakket jeg opp pakken og satte proteinpulveret på kjøkkenbenken.. Men så. Hvor lang tid tror dere det tok meg å spise opp alle fire barene av størrelse Kjempestor? I alle fall ikke mer enn fire minutter. Lett! Og da jeg så en cottage cheese i kjøleskapet så spiste jeg den også før jeg gikk og la meg. (Cottage cheese ble kongerino med ananassaft.)

Jeg har syndet så ikke vekk meg.

Jeg hadde delt ut grøtposer og nøttesmør til jentene den kvelden (fordi vi snakket om prottisgrøt sist vi møttes, det er ikke noe jeg pleier å gjøre), og det hadde vært en nydelig kveld helt til kakemonsteret altså fant kake i posten. Åååå-åå, det går ikke an. Så nå blir det grøtposer og skimuffins til Jostedalsbreen, og ellers skal jeg prøve å sabotere all kakebaking her hjemme. (Bakepro? Nei, det har jeg ikke sett.)

Peanøtt- og sjokoladeprottisgrøt on the go.

Jeg fikk forresten kastanjegrøt til middag i går, og det ble den beste middagen på lenge.

  

Se, så smooth!

 

I love you, chestnut flour.

Hei.

Ikke bare er jeg fortsatt veldig mett, men jeg er virkelig vårslapp og gjør svært lite nå om dagen. Jeg spiser og leser. Jeg spiser for eksempel en meget god granola som kan få bli med her. Den er inspirert av Nigella Lawson og har både peanøtter og kakao i seg, og djises, den er god, og djises, hun er flink, så plis prøv. Det lukter kanel og kakao (det beste som fins) ut av stekeovnen. Oppskriften min er den samme som Nigella sin, men jeg bruker sukrin i stedet for sukker.

Og blander med kulturmelk og cottage cheese og enda mer kunstig søtning.

Men man kan også blande med bær.

Ellers er ingenting nytt her. Jeg har bare så vidt vært på det nye Ostehuset i Jåttåvågen.

Med bestemor.

Og så har jeg fått en mariusgenser som jeg går med hver dag.

Puss puss!

Er det flere som er vårslappe? Jeg håper ikke det. Jeg håper dere har masse sjokolade i skapet og hopper og danser hele dagen. :-)

Mm, sushi og sukkerfri gele

For et par dager siden var jeg tilbake fra fjellet, men det er først nå at jeg er tilbake for fullt i fitnessfjasebloggeboksen. Siden sist har jeg nemlig spist sukkerfri gele og sushi, akkurat som alle de andre raringene, og akkurat som dem så har jeg kastet restene av påskegodtet.

Og hvorfor ikke? Det er jo påske.

Men til mitt forsvar så er det ikke fordi jeg skal stille i fitness eller slanke meg. 

1. Vi kom hjem fra fjellet til et tomt kjøleskap og en fryseboks med bare frosne erter, så derfor ble middagen take-away sushi med erter.

Og det var en helt super kombo så klart.

2. Etter å ha levd på den samme maten i tre uker, og dessuten klemt de små gjenværende restene i sekken til en tettpakket blanding av smuler og bjørkekvister så var ikke påskegodisen noe å spare på, så derfor kastet jeg godtesmulene. I munnen.

3. Men ikke minst så er jeg redd for at jeg har smeltet den gule snøen til drikkevann, eller spist for mange bjørkekvister og fått i meg noe jeg ikke burde, (Det er ikke gull alt som glitrer i snøen, det har jeg lært nå.) så derfor en hang til gelé. Men det skjer hver gang altså; tre uker på ski er lik tre kilo borte.

Og vips, da blir rompa også borte.

Jeg spiser meg opp igjen nå. I dag er det torsdag og jeg har hatt treningsfri i en uke. Not very fitness-crazy-like. Men akkurat som andre som skriver om mat og trening så er også jeg helt manisk opphengt i et bittelite utvalg av matretter og ingredienser. En av dem er kakao, og det må jeg bare fortelle, at oi, oi, oi, det finnes en kakao som V.I.R.K.E.L.I.G. smaker som mørk sjokolade! De andre smaker jo litt surt og må nesten søtes til døde, men denne heter altså Confecta og er helt annerledes.

Helt annerledes!

Google, google.. Okei, Lille Kristine har visst oppdaget denne lenge før meg, men shit samma. Kakaoen har to prosent sukker, så det er kanskje derfor den er annerledes, men det kan også være det samme, det er nesten ingenting. Her fant vi den i fjellbutikken mens vi ventet på bussen hjem fra fjellet, og da var kakao en så etterlengtet vare at vi spiste en boks før bussen kom, og måtte kjøpe enda en for å ta med hjem.

Hvis ikke butikken har Confecta så fant jeg noen bakeforum som diskuterte Hvordan finne Confecta kakao, og de er sprøere enn oss heldigvis, for de var mer sånn "Bestill en hel eske vel!" Okei!

Da avslutter jeg med noen siste gode tips fra Fitnessjenta. Ha en nydelig torsdag!

Ho ho! :)

Du och jag, Todd. Det er deilig å være tilbake på sofaen.

Hello påskeferie

Hei! Jeg er tilbake! Det er vel ikke bare jeg som har hatt en helt fantastisk påske, men fy filler, det har vært helt sinnsykt fint. Det har vært så fint at dette innlegget kommer til å bli helt kvalmt. Det får så være. Jeg har allerede vært gjennom bloglovin og fotballfruen og facebook for å sjekke siste nytt, og der var det altfor mange som hadde spist sushi og trent styrke i påskeferien, så dette skal være motvekten. Jeg har spist erter, kjøtt og flesk (jess, det er en rett som heter det) og bæsjet i snøen.

Hello påskeferie!

Hei Cecilie! Jeg liker også å gå på ski. Vil du bli bestevennen min?

Kanskje en annen gang.

Og så har jeg spist sjokolade.

Jeg har til og med spist sjokolade. Det er så lenge siden sist at jeg har tenkt Jeje, what's the fuzz about. Men jeg skjønner begeistringen. For en fest! Den lille østlendingen trodde hun hadde kjøpt proteinbarer da hun kjøpte disse, men så viste det seg å være den beste sjokoladen noensinne. Prøv om du tør.

Det pleier å holde med sjokoladegrøt.

Oi! Med en bitteliten påskepeanøttsmør!

Så dette blir en samling bilder av snø og påskesol. Den lille østlendingen og jeg (og Margaret, ikke minst) har vært turledere fra Haukeliseter til Ådneram og alt har vært en soldans på isroser og alle klisjeer på en gang. Det har vært en helt ypperlig påske. Det har vært altfor lange dager og trange netter på fulle hytter; og frossen boksemat og fulle utedoer, men hello, se på bildene. Det kunne ikke blitt bedre.

En dag, lille østlending, skal alt dette bli ditt.

En åttedagers tur med bare selvbetjente hytter betyr snøsmelting og kaldt, og skitne klær og skitne kropper. Og tunge sekker med alt fra vindsekker og store soveposer til masse mat og masse drikke, men da føles det også som en bitteliten ekspedisjon.

Trikset for å få nok drikke er å ha te på termosen, for den kan drøyes med snø underveis.

Og så kan den smelte isbitene i drikkeposen.

Og vindsekken gjør pausen mye kulere.

Eller sånn.

Og nå som jeg har hatt med meg den lille østlendingen så har jeg lært å bruke tørrshampo. For en sinnsykt kul oppfinnelse! Jeg innbiller meg at vi så mye renere ut enn hele resten av gruppen.

Jess, it's been magic.

Nå kan dere angre på at dere ikke ble med.

Her er sol i hjerte og sol i sinn.

Og gnagsårplaster på foten sin.

Og høydeskrekk så vi stadig vekk.

Og te på termos og mat i sekk.

Og lange tog i lange strekk.

Og se, jeg kan bake brød av bare boksemat og havregryn og en stekepanne.

Og se, en hytte.

Og fortsatt fint fra Storsteinen til Grautheller.

Fra Haukeliseter til Holmavatn, Bleskestadmoen, Krossvatn, Storsteinen, Grautheller, og Ådneram til slutt. Takk for en nydelig tur! Nå drar jeg direkte til familien, de holder seg på hytta i Lysefjorden i disse dager, men så snart jeg kommer hjem så gleder jeg meg til å svare på fantastisk koselige mail med grøtoppskrifter og mange relevante spørsmål som "hvor mye kakaoyoghurt kan jeg spise". Det er da det er kult å ha en blogg altså. Tusen puss og fortsatt god påskeferie!

Puss puss!

Langtur Jotunheimen Skarveheimen

Heeei! Åh, så godt å være tilbake! Hva er nytt siden sist? Jeg har skjønt at vi har fått en ny pave og at noen har hatt sex på Paradise, men jeg har ikke rukket å se det ennå. Og så har jeg hørt at korall er den nye fargen som skal gjøre meg glad, og at Fotballfruen har vært på firestjerners middag og at Kristine Solhaug bruker solsengen som tallerken. Men det er sikkert mer. Jeg har vært uten dekning i to hele uker.

Nytt hos meg er at jeg har gått langt på ski, og jeg har kjempelyst til å legge ut alle bildene.

Hei! Det har vært bikkjekaldt i Jotunheimen!

Men se så fint.

Jeg har fått erfare sastrugi. Verdens kuleste ord som står for verdens kjedeligste snø.

Og små søte hytter som Sletningsbu.

Og Olavsbu. (Jeg har vært på toppen der til høyre!)

Og fulle jenterom på Sulebu. (Hun litt anorektiske til venstre er ikke med oss.)

Fulle frokostbord med sinnsykt mye mat og store matpakker.

Som likevel ender i en slankekur ser jeg i speilet etterpå.

Jeg prøver å være Cecilie Skog.

Vi har gått lange dager i lange rekker.

Først femten så fjorten og så tretten helt til mål.

Fra morgen til kveld i vind og i mørke.

Men fantastiske landskap og ingenting annet å tenke på enn hvor er vi nå og hvor skal vi gå.

Og hva er vel bedre enn det!

Ruten denne gangen har vært fra Gjendesheim til Glitterheim, Spiterstulen, Olavsbu, to netter på Fondsbu, Sletningsbu, Sulebu, Bjordalsbu, Iungsdalen, og til Myrland. Jotunheimen, Filefjell og Skarveheimen. Det fins ikke kulere ferie enn dette, det er som å skru av hele verden og putte seg selv i et vakuum. Ingen mobildekning, ingen å snakke med, ingen nyheter. Vi bare står opp og spiser og går og går og går. En dag gikk vi oss vill og rotet rundt i kuling og mørke, og da var jeg redd, for fingrene blir så kalde at når jeg virkelig trenger vindsekken så er jeg så handikappet at å hente fram en vindsekk føles like umulig som å plutselig skulle snekre en hytte; men ellers har vi kost oss. Jeg har frosset bort en bit av nesen, men jeg har alle fingrene i behold, for nå har jeg lært å gå med tre par votter, to stillongser, to ulltrøyer og to luer (pluss balaklava) på en gang. Vektnedgang ble nesten en nødvendighet for å kunne putte så sinnsykt mange klær på seg på samme tid.

Jeg kom hjem i går og har allerede spist så mye kakaoyoghurt at jeg er kvalm, men mens jeg spiser så pakker jeg sekken på ny, for snart er det påske og neste tur starter på lørdag. Med den lille østlendingen og et påskeegg i sekken! Hurra hurra. Håper dere har det bra! Kjempeklem fra meg.

(Dagens søketreff på bloggen: Er chassi og fotballfrue venner. -Ja.)