onsdag, juni 01, 2011

Selvbevisste meg

Hei igjen! (Før jeg går på jobb.) Om selvbevisste meg! Meg meg meg.

Jobben min i dag er bodypump.
Hverken venner eller familie har egentlig vist noen reaksjoner på syk sunnhet (bortsett fra da mormor trodde at hun måtte servere meg havregrøt i bursdagen sin), men jeg selv har reagert i massevis. Jeg har blitt så selvbevisst! Jeg ser at folk som kommer til bloggen har googlet navnet mitt i stedet for å google fiberhusk som de pleide å gjøre, og så irriterer det meg at da en venninne fortalte kollegaene sine at hun skulle komme til meg på besøk så spurte de om hva hun da ville få, om hun fikk gulrøtter kanskje? Og så irriterer det meg at det var akkurat det hun fikk! Med mager kesam! Oi oi.

Så kanskje kan det muligens synes som jeg passer inn i den sykt sunne båsen, men det er ikke synd på noen fordi de ikke spiser sjokolade. Selvbevisste meg er nå i forsvarsposisjon dagen lang. Jeg forsvarer båsen min for alt det er verdt, og da har det blitt mange sånne samtaler som dette, i STORE BOKSTAVER:

Far: Vil du bli med til hytten i helgen?
Jeg: Kanskje det!
Far: Flott! Men vi har ikke så mye frukt.
Jeg: JEG TRENGER IKKE FRUKT!!!
Mor: Hun har sluttet å spise frukt.
Jeg: JEG SPISER FRUKT HELE TIDEN!!!

Eller sånne:
- Du spiser knekkebrød?
- JEG SPISER IKKE KNEKKEBRØD FORDI JEG IKKE KAN SPISE NOE ANNET!

Men ikke bare det! Jeg surfer selv rundt og finner andre meninger om saken, for det er sikkert lurt for en følsom sjel, og selvbevisst som jeg har blitt så har lest jeg dem og kommentert dem, og fått vondt i magen hver eneste gang jeg har gjort  det. Jeg skal slutte nå, for det må jeg, men det er også veldig spennende å se seg selv analysert, og i alle fall når man kan kommentere tilbake.

I starten skrev jeg bare hyggelige kommentarer (fordi jeg må ha vært i fornektelsesfasen):

"Jeg prøver ikke å smitte spiseforstyrrelser på folk." ;-)

Men nå har jeg skrevet noen mindre hyggelige (så klart på grunn av frustrasjonsfasen):

"Gidd å skrive sånn da!"
Og så angrende og kloke kommentarer nå etterpå (moving on!):

"Nå er jeg flau så klart.."

Men tenk at fantastisk snille Cecilie som bare hadde skrevet et klokt og fornuftig innlegg om å ikke være altfor flink i kostholdet sitt, gikk inn og slettet alle kommentarene som kunne virke sårende! Det er derfor jeg ble flau.

Flinke piker spiser ikke karbohydrater/fett/mat/valgfritt.

Men nå er jeg ikke flau heller lenger! Nå er jeg tilbake til verdens beste kosthold og verdens beste trening og verdens beste jobb.

Enmannsaerobic med en beinhinnebetennelse som ble ganske bra av å ikke gå 7-fjellsturen.
Og yoghurt med tunfisk og chili! Jeg prøvde med fiberhusk oppi, men det ble ikke bedre.

God helg til alle som har helg!! <3

tirsdag, mai 31, 2011

Går det ikke bra så går vi hjem

Det er leggetid! Det er alltid det når jeg begynner å surfe. Jeg hadde tenkt å legge ut lenker til turene jeg skal lede i sommer, for å lure alle til å bli med, men når jeg nå skulle gjøre det så ser jeg at av alle turer som finnes i Turistforeningen, så tam-ta-ta-taaaa.. så skal jeg lede de to som går samtidig! Typisk! For det går jo ikke. Dette er så flaut at jeg skal tilby meg å lede en ekstra tur som erstatning for den jeg håper at jeg kan få bytte ut, men for å få til det må jeg først få enda mer fri fra jobben, og nå jobber jeg med saken.

Og jeg øver meg til sommeren hver eneste dag. (Bilde fra Anniken Mohr.)

Jeg skal i alle fall lede en tur som heter Blåsjø rundt. Den starter 17. juli og varer 6 dager. (Du kan lese beskrivelsen til Turistforeningen eller du kan lese beskrivelsen min fra turen i fjor: Øst for de store magasiner. Det er Blåsjøen som er magasinet.) I fjor hadde jeg glemt kartet OG mistet kompasset, men i år har jeg tenkt å lose alle trygt fram. (For her er glasset alltid halvfullt.) Jeg har ikke tenkt å lage havregrøt til alle som blir med, men jeg kan godt gjøre det hvis noen vet at jeg liker å gjøre det. Ellers vil jeg nok spise frokosten min alene midt på natten som jeg pleier å gjøre. Men uansett: Det kommer til å bli en FEST av sol og fjell og bekkeskvulp og termos!

I give you Blåsjøen.

Turen jeg prøver å booke om er Jotunheimen rundt. Den er på 8 dager. Jeg skulle gått 10. juli, men turen går også 31. juli, så jeg håper det vil være en enkel sak å bytte, og det er her jeg aller mest håper at noen som leser vil melde seg på. Jeg får ikke provisjon altså, jeg vil bare ha best mulig selskap, så dette er en kontaktannonse in disguise.  EDIT: Det gikk ikke nei.

Jeg har en liten tur i juni også. Den skal være spikret i stein sånn planleggingsmessig, og heter Over Lyngsheia til Lysefjorden. 25. juni. Her har jeg gått meg vill så mange ganger at grensen omtrent er nådd. Det er faktisk nødt til å gå bra, og går det ikke bra så går vi hjem.

EDIT: Nå fikk jeg denne! Hardangervidda fra fjell til fjord. 23. juli, 8 dager. Fåkk, så travelt det blir. Da har jeg akkurat gjort meg til venns med gnagsårene jeg fikk rundt Blåsjøen og får ikke vasket klærne engang før jeg setter meg på nattoget til Oslo. Men plis bli med! (Her gikk jeg også i fjor.)

I give you Hardangervidda.

Tips og triks til turer i fjellet:
  • Bruk Turistforeningens pakkeliste for sommerturer
  • Pakk lett. Vi klemmer tannkrem ut av tuben for å slippe å bære ekstra.
  • Finn en god sekk. Sekken bør være en damesekk hvis man er dame, ellers vil armene sovne vekk og falle av. Det har skjedd meg meg så det kan sikkert skje med andre.
  • Og gode sko. Gnagsårene blir man kanskje venn med etterhvert, men gode sko kan gjøre vennskapet mye hyggeligere.
  • Noen turer er lette og noen er tøffere, og dette er markert i programmet med ulik gradering. Jeg liker best å svette litt og det regner jeg med å få gjøre i Jotunheimen, men hvem som helst kan gå en tur som Blåsjø rundt.
  • Fjellsportgruppene har billigere turer og yngre deltakere. :)
  • Jeg har flere gratis hyttebonger som kan deles ut.

    Turene jeg har nevnt her er hytte-til-hytte-turer. Det betyr at man ikke trenger å ta med mat i det hele tatt dersom man reiser med DNT Oslo, men at man må ha med brødmat til Stavanger-turene. Pålegg og havregryn finnes uansett. (Proteinpulver finnes IKKE, og kanel kan også være lurt å ta med.)

    DNT Oslo-hyttene er utstyrt med lakse- og tunfiskbokser, mens Stavanger har sardiner og makrell i tomat. Jeg kan proviantlagrene utenat så det er bare å spørre om noen lurer på andre matvarer.

    Det finnes IKKE nøtter, så det er det vanlig å ta med seg. Ei heller frukt, men det er altfor tungt å bære med seg, så det skal vi heller snakke om og drømme om underveis. DNT Oslo har derimot kjeks og rosiner, men DNT Stavanger har sluttet med det også, på grunn av stort rosinsvinn.

    Vær så snill å spørre meg om noe, jeg kan BOKSTAVELIG TALT hele proviantlisten utenat.

    For en fin sommer det skal bli!

    søndag, mai 29, 2011

    I stedet for 7-fjellsturen

    Skikkelig dårlig samvittighet nå! Jeg er så sykt sunn (og jeg begynner å bli glad i den diagnosen) at når jeg går så føler jeg at jeg burde løpe og når jeg løper så føler jeg at jeg burde hoppe, og når jeg er i Bergen og resten av byen går 7 fjell i forferdelig vær så føler jeg at jeg burde gjøre det samme. Men i dag ble den eviglange 7-fjellstradisjonen brutt. På grunn av regnvær og litt vind, så jeg skulle ønske det regnet mye mer. Det er et helt vanlig bergensregn så det er sikkert ingen andre som skulker på grunn av dét i alle fall, men det er ikke bare derfor vi skulker, gud forby. Ingvil mente at hun var i ferd med å bli forkjølet, og Maren trodde turen skulle være i går, og jeg hadde dessuten glemt å kjøpe billett og fått en ørliten beinhinnebetennelse etter enmannsaerobicen på Toppform, så alt lå til rette for en skulk.

    Dagens! Ingvil hadde bakekakao, men jeg merket ikke forskjell så jeg skjønner ikke hvorfor bakekakao er dyrere. Mintsjokoladeproteinpulver og English Toffee stevia er medbrakt, og resten er Kinsarviknytt.

    7-fjellsturen har jeg skrevet om før (som da vi startet turen med sykkel fra Stavanger, eller med en ny date og enda en date.) Men nå! Hvor har vi vært og hva har vi gjort. I Bergen.

    Trening først. Jeg har trent på SiB Sentrum og Studentsenteret og skal tilbake til SiB Sentrum før jeg drar hjem i dag. Innetrening er favorittidsfordriv i regnvær og hjelper på samvittigheten. På SiB Sentrum ble jeg inspirert av crossfitterne som går der, så da ble det knebøy og pushups i slynge og chins i en krok, mens på Studentsenteret var alle kundene av den typen som ikke har kommet for å trene i det hele tatt, så alt jeg gjorde som lignet på trening fikk meg til å virke som en bodyfitnessutøver, men jeg gjorde det likevel. Dips, chins, beinhev, arnoldpress, biceps curl og skråbenk. Diskré. Det var ikke sånn at jeg trente i singlet når det er singletforbud på SiB, for det ville jo bare gjort det enda verre. Maren skulle bli med alle gangene, var meningen, men en gang var det sol og en gang var hun trøtt og en gang hadde hun ikke stått opp en gang.


    Kaféer! Først Godt brød. Den som ligger over Torgallmenningen. Vi kjøpte hver vår kaffe og hvert vårt grove rundstykke uten pålegg. M-hm. Maren pyntet rundstykket sitt med rosiner, mens jeg pyntet rundstykket midt med en tunfiskboks. Det kunne vi gjøre fordi vi satt ute, i et sjeldent solglimt, og det var som en kombinasjon av picnic og kafé syns vi. Kaféen etterpå ble Vågen Fetevare fordi den har shishapiper i bakgården. Åh, så bra.

    Lørdagen ble Ingvil og jeg sultne før vi kom oss på kafé i det hele tatt, så da ble det Lerøylunsj på Galleriet og jeg moret meg over forskjellen på to veldig sunne lunsjer. Den ene besto av banan og smoothie og et grovt rundstykke, mens den andre besto av en boks tunfisk og en boks cottage cheese. Gjett hvem som var hvem, jeg var i alle fall mett lengst. Kaféen etterpå ble Folk og Røvere, og den passet helt perfekt for der var det sofa og aviser, og mye te og mye kaffe. Kaféen etterpå dét igjen ble Vågen Fetevare, med Kristin og salat og nok en shishapipe, og kaféen på søndag ble Dromedar Kaffebar, der det alltid er fint å være.

    Neimen, nå sto Ingvil opp! Vekket av Mathias stakkars.

    Og her sitter jeg i mørket.
    Hva gjør DU oppe?
    Jeg tenkte jeg skulle gå 7-fjellsturen allikevel.
    Nei, du kødder.
    Ja, jeg kødder.
    Hahaha!


    ...Men det burde regne enda mer?
    Det skal det, jeg lover.
    Bra!
    Og Kinsarvik.. For en fin butikk! Jeg kjøpte mer te og mer peanøttsmør. Denne typen var helt umulig å røre ut i grøten, så derfor ble grøten i dag en Peanut Surprise, med en peanøttklump som plutselig dukket opp. Og så fant jeg kastanjemel! Det har jeg blitt anbefalt av jeg-husker-dessverre-ikke-hvem (Inga?) for lenge siden. Og så så jeg på soyamelet at det er dét som brukes for å lage soyamelk! Artig. Da kan det bli en erstatning for tørrmelk- eller morsmelkerstatning i fjellgrøten, men den kommer helt sikkert til å bli soyagrøt også før den tid. Psyllumfrø mener jeg er en form for fiberhusk, (?) men jeg vet ikke hvordan jeg skal bruke dem sånn som dette, og så kjøpte jeg flaxseed, som er den store fine pakken på bildet. Den består av knuste linfrø med kakao og bær. Det høres helt fantastisk ut, men det var umulig å merke noen ekstra kakaosmak i dagens grøt når jeg brukte så mye kakao likevel. Og så har jeg kjøpt enda mer knuste linfrø for det er det nye visst.

    Ingvil kjøpte mel som vi skal lage babygrøt av. Alternativ babygrøt altså. Så nå skal jeg først lage Peanut Surprise til Ingvil og så skal vi lage babygrøt. Hun er så grei som holder meg i aktivitet og får meg til å surfe på babyblogger som skriver om rosiner for finmotorikken.

    Nå ser det plutselig mørkt ut ute!
    Bra! Håper det begynner å snø!
    Det hagler!!!

    Jammen gjør det det! Det hagler, og jeg er så glad jeg ikke går 7-fjellsturen.

    Der ja! Kinsarvik.

    onsdag, mai 25, 2011

    Hvordan koke grøt

    Nå har jeg veid opp og målt opp frokostgrøten min, så dette er en grøtoppskrift for dummies, sånn jeg lager den. Dagens høydepunkt! Nytes best med pad og kaffe. Denne porsjonen er en jenteporsjon, men jeg kan love at man blir mett av det. Proteinpulver gjør grøten mektigere og gjør at det smaker som en grøt kokt på melk og ikke vann, som det egentlig er, og cocosa er en fornuftig fettkilde som også er et sjakktrekk for å bli virkelig mett. Værsågod!

    Banansjokoladegrøt med kokossmak
    Sett først en gryte på platen og følg deretter oppskriften på bildene. Det skal gå så fort at når ingrediensene er oppi gryten så vil grøten være klar.

    3 dl vann og 1,5 dl (50-60g) STORE havregryn.

    1/2 teskje salt.

    1 teskje kanel.

    8 dråper natreen. (Tilsvarer 1ts sukker.)

    1 stor spiseskje kakao.

    1 måleskje proteinpulver (25g) av type banansjokolade. Kan kjøpes her.

    Røre rundt. Nå koker det snart.

    Nå koker det, nå er grøten ferdig.

    Men jeg vil ha litt cocosa også. Den kan kjøpes her.

    Og da blir det banansjokoladegrøt med kokossmak!

    Ingredienser:
    Havregryn, kakao, kanel, proteinpulver, natreen, salt, cocosa.

    Næringsinnhold
    Energi: 370 kcal
    Protein: 30 g
    Karbohydrat: 35 g
    Fett: 15 g


    Det tok ikke så lang tid å måle opp vann og havregryn, men oversikten over næringsinnhold har jeg regnet ut helt selv og det var der morgenen løp i fra meg. Nå er det plutselig travelt til jobb og trening, klar, ferdig, gå. Ha en deilig dag! <3

    mandag, mai 23, 2011

    Hvordan leve sykt sunt

    Jeg er framstilt som sykt sunn, det er derfor jeg prøvde å holde artikkelen hemmelig.
    Hei! Sykt sunn nå! Etter å ha stilt opp i en artikkel som heter Sykt sunn har jeg fått spørsmål fra både kjente og ukjente mennesker om grøtoppskrifter og matoppskrifter og ferdige dietter. Selv om grøten blir beskrevet som en gråbrun masse med klumper av gryn, og selv om jeg innrømmer at det ikke ser godt ut, så finnes det fortsatt noen som vil ha grøtoppskrift, og det gjør meg veldig glad. (Veldig!) Jeg syns selv at maten min er god, og jeg er lei av å få høre at det ser ekkelt ut det jeg spiser, så at andre har troen på grøten min gjør meg oppriktig veldig glad

    Men fordi temaet i avisen er SYKT sunn, så vil jeg ikke anbefale noen å spise det jeg spiser. Jeg er altfor strikt. Det er et viktig tema å ta opp for det finnes mange som lever mye strengere enn jeg gjør, som ser på kroppen sin som et livslangt prosjekt og sikkert ødelegger livet underveis, og derfor har jeg gått med på å være fanatiker i en avis selv om det har føltes litt kjipt å bli puttet i den sykt sunne båsen så alle kan se det. Ikke bare har det blitt enda flauere å spise gråbrun masse med klumper av gryn, på jobben i alle fall, men det har også fått meg til å tenke på mitt eget sunne liv, om det er det sunt eller sykt, om jeg hadde jeg klart å endre livsstil hvis jeg måtte, og så videre. Jeg har klippet ut to hjelpespørsmål fra avisartikkelen.

    Doktor Steven Bratman, som en gang definerte begrepet ortorexia nervosa, bruker to spørsmål for å avgjøre om en kunde er sykelig opptatt av å spise sunt:

    1. Bryr du deg mer om gevinsten av hva du spiser enn gleden du får ved å spise det?
    2. Blir du sosialt isolert på grunn av dietten din?

    Så sånn er det å ha ortoreksi, og da har jeg ikke det. Jeg svarer ja på det første og nei på det andre. Men hvis jeg vil være slem mot meg selv og gjøre spørsmålet vanskeligere, så kunne jeg spurt om jeg kanskje ville blitt mer sosialt isolert dersom vennene mine hadde servert usunn mat eller invitert til Burger King, som de (heldigvis) ikke gjør. Men jeg vil ikke være så slem mot meg selv. Jeg har lagt ut om mitt sunne eller usunne kosthold tidligere, og jeg anbefalte det ikke da heller. Jeg håper at alle som leser dette kan svare nei på minst ett av spørsmålene. Plis plis plis! Ellers må jeg få si at jeg er veldig glad for å være den mest normale i artikkelen, for det var jeg. Alt jeg selv sa som kunne minne om total galskap har jeg fått redigere bort i ettertid, og takk og lov for det.

    I dag hadde jeg en veldig god og veldig sunn middag. Bildene er ganske illustrerende så her er det ikke nødvendig å lage oppskrift. Alle næringsstoffene er på plass og i en nøye planlagt vektfordeling og med riktig antall kalorier, (?) men på toppen av det hele, som et lite parentes, så er dette en UTROLIG deilig middag. Det smaker jo is! Jeg hadde is til middag:

    Først yoghurt med kanel og natreen og vaniljeessens.

    Så med kakao.

    Da var det Rema1000-kakao som er veldig god.

    Og så med raw kakao før jeg spiste appelsinene til dessert.

    Raw kakao skal være ENDA sunnere enn vanlig, men den er ikke like god. Den lukter støv og gir en mye lysere farge enn den vanlige kakaoen som er nesten svart. Jeg har det med å glemme hvorfor rå mat skal være så mye sunnere, og ender alltid opp med å tenke at både rå mat og supermat er unødvendig så lenge man spiser sunt for øvrig. Jeg spiser nok av grønnsaker så jeg tviler på at effekten vil bli særlig bedre av å spise én spesiell grønnsak som har flere antioksidanter enn de andre. Dersom den ene grønnsaken i tillegg må fraktes fra Peru og forårsake forurensing på veien, og koster mye mer enn de andre grønnsakene, så velger jeg den bort. Jeg håpet at raw kakao ville være en smaksbombe, men fordi den er ubehandlet smaker den mindre enn annen kakao.

    (Coop-kakao er lite god, økologisk Ica-kakao er litt god, mens Rema1000- og Regia-kakao er veldig gode.)

    Alt jeg spiser er sunt og godt altså, men i går laget jeg til og med mandelsmør. Gjett om! Et glass gikk til morfar som hadde bursdag, og et glass blir nå brukt som epledip. Eplebiter dyppet i mandelsmør! :)

    Mandelsmør lages av mandler og salt i en mixmaster. Det smeltet ned i glasset etter hvert.
    Og hvis jeg skulle gi ett tips for sykt sunt kosthold helt til slutt, så hjelper det å rydde kjøleskapet sitt. Her er det ikke planlagt, for all del, det bare blir sånn.

    Før handleturen.

    Og etter handleturen.
    Men litt planlagt likevel, for sånn ser det alltid ut i den ene eller andre versjonen. Journalistene fra Dagens Næringsliv kommenterte, etter å ha blitt med en handletur, at det var som å handle med en gammel mann. Tre av alt og sunt og kjedelig, og ingenting som ikke fantes for hundre år siden.

    Okei, jeg publiserer nå før jeg angrer. Grøt er fortsatt anbefalt!!!

    fredag, mai 20, 2011

    Sosialt selvmord

    Overraskelse!
    Må bare nevne aller først at Petter Northug løp forbi da jeg gikk hjem fra jobb i går. For en hyggelig overraskelse!

    Men så glemte jeg overraskelsen og møtte litt veggen.
    Men det var en kortvarig glede i skogen (selv om han sier at han skal komme tilbake), for her er jeg nå, og se så bitteliten. Jeg sitter full av angst i sofaen og har sittet her hele natten, fordi jeg er i ferd med å begå sosialt selvmord i en avis. Jeg skal snart fortelle til alle som vil høre at jeg spiser chiafrø til kvelds og ser det som et nederlag å legge på seg, for tenk om man legger på seg enda mer og så blir veien tilbake uendelig lang, og da er det best å bare spise  tunfisk og grønnsaker. Jeg skal være kostholdsgalskapens representant, og jeg er virkelig gal visst, så jeg gruer meg veldig.

    Så ble det mat med 17. mai på.
    À propos tunfisk, så tømte jeg siste rest av 17.mai-maten i går da tunfisken fikk rekesalat på seg, og jeg har gjort en kjempejobb der om jeg må få si det selv. Bye bye, 17. mai.

    Men enda en overraskelse!

    Heldigvis har jeg en gladsak til slutt! Kristin har nemlig vært på besøk, det var dagens høydepunkt. Hun demonstrerte styrkeløft på Toppform, for nå er det oppkjøring til NM, og jeg demonstrerte for Kristin at jeg fortsatt løfter like tungt i benkpress som i knebøy. Håper ingen disser 50 kilo i knebøy her.

    Hm, hva mer, jeg følte at det var noe. Jo. Jeg ḧåper vel at ingen leser aviser lenger.

    mandag, mai 16, 2011

    Jeg vil også lytte til kroppen min

    Helgen er over og jeg har akkurat sagt farvel til Silje som var her og fikk grøt, så nå oppdaterer jeg meg på blogger mens resten av verden sover. Det er de vanlige bloggene om mat og trening. Noen av dem kjenner jeg og noen kjenner jeg ikke, men alle skriver om det samme med bare små variasjoner. Noen er positive og digger trening (selv om det er søndag!!), mens noen sliter med trening og spising uten å legge skjul på det. Så noen ganger heier jeg på dem og noen ganger blir jeg oppriktig lei meg fordi de har det vanskelig og fordi jeg er en følsom sjel. Men shit, så mange kule der ute. Kule mennesker og kule blogger. Jeg står fast ved at jeg kunne meldt meg ut av verden i levd lykkelig på den vide webben.

    Her igjen! Se så gøy.

    Grøt i gryte. Grøt er gøy.

    Med en sånn ToroBorgen-frisyre.

    Og grøt til søteste Silje.
    "Var det godt? Seriøst? Så bra!!!!" Hun likte grøten.
    Jeg liker at man kan kommentere på blogger, at man kan ha meninger om alt og sende hilsener til alle. Jeg har blitt så vant til det at det føles rart å lese et avisinnlegg uten å legge igjen en kommentar med tommel-opp eller oppfølgingsspørsmål. Jeg har så mye på hjertet, og andre mennesker, levende mennesker, kan man ikke spørre om sukkerinnhold i musli eller "hvor mange gram ris har du der?" Man kan ikke det dessverre.

    Hvor mye sukker?!?!



    To dråper stevia!!

    Hva har du i kjøleskapet??
    Eller trøstende og full av gode råd.
    Eller forelsket i alle likesinnede.
    Men det handler om å lytte til kroppen sin. Som her. Eller her. Kloke mennesker. Og jeg vil også lytte til kroppen min, men noen ganger hører jeg ikke annet enn kroppen hele dagen (eller så hører jeg ikke skogen for bare trær) og da må jeg huske å lytte etter andre lyder også. Sånne som ikke handler om mat og kropp i det hele tatt. Jeg kommer ikke på noen andre lyder akkurat nå, men nå er det også midt på natten.

    I dag har jeg spist kaffegrøt med kakao og cocosa, bringebærgrøt med kakao og mandelmel, og peanøttgrøt med kakao og peanøttmel. Tre vinnere. :)

    lørdag, mai 14, 2011

    En peanøttgrøt blir til. (pluss gammel mat)

    Vel vel! Jeg har peanøttmel og jeg har proteinpulver med peanøttsmak, og jeg kan tenke meg at det vil passe VELDIG godt i grøt, så nå blir det peanøttgrøt. Woho! 
    • Vann
    • Havregryn
    • Peanøttmel
    • Proteinpulver med peanøtt-, sjokolade- og karamellsmak
    • Salt
    • Kanel
    • Søtning (men det er ikke nødvendig)
    Og rører rundt.

    
    Og tar på peanøttsmør.
    Og jammen ble det peanøttgrøt!
    Ja, det ble dødsgodt. Så klart det ble! Jeg har tenkt å lage den uten havregryn også, det er jo først da det blir skikkelig skikkelig peanøttgrøt, da har man faktisk en grøt av bare peanøtter. Jeg må bare begrense grøteksperimentene for at de ikke skal gå på bekostning av kakaogrøten, for det er nå engang den som er best.

    Dette er også peanøttgrøt, men denne smaker kakao.
    Peanøtter en en sånn type mat som man faktisk kan gå lei av. Litt. Det har en ganske dominerende smak, og jeg har spist mye peanøttmat de siste dagene. Jeg har nok spist noen kilo gulrøtter med peanøttsmør, uten å overdrive, men, vel vel igjen! Jeg tar en peanøttpause for å snakke om min andre fanesak, som er gammel mat. Sånn som har gått ut på dato.

    Jeg kaster ingenting som kan spises. Det er nok en turistforeningskonsekvens. (Okei.. hyttematen har stått siden krigen, men nå er vi sultne og vi har ikke valg, så klar, ferdig, spis.) Jeg skylder på det. Hadde jeg vært politiker ville jeg også gått inn for mindre utvalg i butikkene. Dess mindre butikken behøver av råvarer dess mindre flytransport ville det kreve, og dess mindre mat ville butikken trenge å kaste.

    M-hmmm! Gammel skinke til lunsj i dag.
    Jeg kan godt kjøpe gammel mat, fordi jeg syns synd på den og fordi den er på tilbud, men det er det nok bare jeg og de gamle damene som gjør. Men altså, skinkepakker som har gått ut på dato smaker vel så bra for det om. Og når man allikevel skal spise hele pakken om gangen så vet jeg at det går greit med flere dager også. Og ikke bare dét... Gamle appelsiner smaker som oftest bedre enn de nyere appelsinene, og moden frukt har flere næringsstoffer enn den som er mindre moden. Da blir det tommel opp for gammel mat.

    À propos gammel mat så har jeg fått noen kosttilskudd på Toppform som også har gått ut på dato. Krom er ment å skulle dempe søtbehovet, og de andre som har testet gammel krom mente at det fungerte veldig bra, de gadd ikke spise snacks sent på kvelden plutselig. Så kanskje nå vil jeg plutselig spise grøten uten søtning, eller plutselig kutte ned på gulrotgalskapen. (Det ville vært kjempegreit!)
    
    Kalsium pyruvat og CLA og krom. Jeg blir en fettforbrenningsmaskin.
    Og à propos Toppform så er det der jeg er nå. Her er det fint å være. Alle drikker proteinshaker og alle er snille. Snart må jeg gå hele veien hjem i pøsregn uten regntøy, fordi jeg ikke visste at det skulle regne da jeg gikk hjemmefra i morges, men ellers er alt fint og flott. Det er mye kjekkere å jobbe enn å løpe stafett.

    Ha en fantastisk helg! :)

    Les mer

    Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...